Jeg tror det har mye å si at bilsikring er en så konkret og grei ting å forholde seg til, at der er det lettere å være "firkantet" og prinsippfast enn i andre tilfeller. Det å ha nulltoleranse for utikstrekkelig sikring i bil er veldig enkelt og greit, reglene er klare, og man har sitt på det tørre, i forhold til andre ting med mer flytende grenser. Så mange er veldig prinsippfaste når det gjelder bilsikring, men mye mindre prinsippfaste på andre områder, der utfallet kan være nøyaktig det samme, og sannsynligheten til og med større, fordi det blir vanskeligere å forholde seg til. Det er liksom ikke like enkelt å si at "Mine barn får ikke lov til å spise epler når de er alene, jeg vet at sannsynligheten for at de skulle sette en eplebit i halsen og bli kvalt er svært liten, men jeg ville ikke tilgitt meg selv om det skulle skje".
Sjanser tar man hele tiden, hver dag, også med livet som innsats, uten at man tenker over det. Så selvfølgelig er det en subjektiv vurdering, eller som pappalille så glimrende uttrykker det:
Pappalille skrev:
Det er ikke nødvendigvis logikken som ligger til grunn, ofte er det følelser som styrer, men sånn er det jo? Så lenge jeg ikke velger å dømme andre for hva de velger forbeholder jeg meg retten til å operere på dette grunnlaget. =)
Slik tror jeg det er for mange når det gjelder akkurat dette med bilsikring (særlig forumfolk). Man har et prinsipp, som man aldri fraviker, og det finnes ingen unntak. Man kan ta andre sjanser med like stor fare for barnets liv og helse, der finner man alltids unnskyldninger, men ikke når det gjelder biliskring. Heller ikke på en fem minutters kjøretur med lav hastighet i tettbygd strøk, da lar jeg heller barnet gå alene til butikken langs trafikkert veg. Vi har en indre sperre på slurving med bilsikringen, uavhengig av den reelle faren for at noe skulle skje.
