Moren til Christoffer er dømt

Link her.

Jeg kjenner jeg ble i riktig godt humør da jeg leste artikkelen. Dette er etter min mening en viktig dom i og med at man kan si at moren ble dømt for "passiv deltagelse".

Jeg skjønner ikke at det er mulig å bli i godt humør, saken er dypt tragisk for alle parter. Det er likevel et godt tegn sett fra barnas rettigheters synsvinkel. Jeg er også opptatt av at påvirkningen av psykopati skal komme mer fram i lyset. Dette er det lite snakket om. Jeg kjenner ikke saken annet enn fra media og har herfra inntrykk av at moren er kraftig traumatisert og livredd og at hennes passivitet har årsak i mannens makt over henne.

Godt humør er vel en kraftig overdrivelse av hva jeg noensinne kommer til å føle for noe rundt denne saken, nem jeg syns det er bra hun er dømt.

Jeg så dette på nyhetene i går, og selv om jeg ikke akkurat ble i godt humør, så tenkte jeg at det var en viktig dom. Det skal ikke være lov å ta på skylapper i den grad hun har gjort.

Uttrykket "godt humør" fikk det til å knyte seg i magen, men jeg skjønner hva du mener.

Jeg har tenkt masse på dette med passiv medvirkning i etterkant av denne og andre saker, og jeg kjenner at selv ikke all verdens innsikt i hvordan en destruktiv person innvirker på partneren sin kan gjøre meg tilgivende for den slags unnlatelsessynd. Jeg blir rasende og kan ikke klare å finne rare sympatien for kvinner (og menn, men de hører vi så lite om) som tillater at egne barn blir fysisk, psykisk og/eller seksuelt mishandlet av partneren. Jeg får lyst til å brøle og rope og rase, og synes ingenting er en god nok forklaring på at slikt får lov til å skje barnets eget hjem.

Jeg blir helt uvel hver gang jeg ser bilde av den lille gutten jeg, knyter seg i magen, og jeg kjenner at jeg blir alt annet enn i godt humør av dette. Men at moren ble dømt, ja det er bra. Når det først er som det er.

Jeg klarer ikke å se hva straffen er i forhold til den forbrytelsen hun har vært med på. Det er en patetisk lav straff og det gjør vondt langt inne i sjelen når jeg tenker på denne saken. Taxisvindel og forfalskning av vitnemål gir lenger straff i Norge en medvirkning til drap på barn. Det er helt ufattelig i mine øyne.

Jeg synes det er veldig viktig at vi har fått en sånn dom, for det skaper presedens for senere saker. For det tragiske er at dette nok ikke er verken første eller siste gang vi ser tilsvarende saker, forhåpentligvis ikke med samme tragiske utfall.

Og det at hun ble dømt fører forhåpentligvis til at Barnevernet eventuelt har en sterkere sak i forhold til omsorg for de andre barna.

Lisa skrev:

Jeg klarer ikke å se hva straffen er i forhold til den forbrytelsen hun har vært med på. Det er en patetisk lav straff og det gjør vondt langt inne i sjelen når jeg tenker på denne saken. Taxisvindel og forfalskning av vitnemål gir lenger straff i Norge en medvirkning til drap på barn. Det er helt ufattelig i mine øyne.

Det var min tanke også. Patetisk straff i mine øyner, og straffenivået i Norge er ikke enkelt å bli klok på jfr. de andre dommene i avisene i går. 🙁

ullmor skrev:

Jeg skjønner ikke at det er mulig å bli i godt humør, saken er dypt tragisk for alle parter.

Jeg er ikke enig med deg i at saken er en tragedie for moren, og jeg opplever at dommen er riktig.

Godt humør var kanskje feil ord, men jeg hadde blitt oppriktig lei meg hvis moren hadde blitt frikjent. Jeg er heller ikke spesielt opptatt av selve straffeutmålingen (hun fikk vel 4 mnd ubetinget og må vel sone 3 av dem pga fengsling i forbindelse med saken)

Glad hun ble dømt, men jeg synes straffen er altfor lav.

Zoë skrev:

Jeg har tenkt masse på dette med passiv medvirkning i etterkant av denne og andre saker, og jeg kjenner at selv ikke all verdens innsikt i hvordan en destruktiv person innvirker på partneren sin kan gjøre meg tilgivende for den slags unnlatelsessynd.

Nei, og jeg mener også at det ikke er riktig å være tilgivende. Du må huske på at så godt som alle som blir dømt for (forsettelig) vold mot barn selv har hatt det grusomt. Da jeg leste om oppveksten til Fritzl fikk jeg tårer i øynene, men jeg mener alikevel at det var riktig at han ble dømt.

Jeg blir iallefall ikke i godt humør av å lese om Christoffer. Alt er bare trist.

Jeg synes det er bra at hun fikk en reaksjon på dette grusomme som har foregått med lille Christoffer. Iallefall siden hun har blånektet på at stefaren har gjort noe galt isteden for å heller finne ut hva som faktisk har skjedd. For et forferdelig liv denne lille gutten må ha hatt de siste årene med stefaren.

Jeg har selv blitt banket opp av min gale far i hele 14 år, og INGEN rundt oss gjorde ikke noe for å hindre det. Dette var på 70 og 80tallet.
Mamma var også tilstede men hun ble selv banket opp og låst inne men de aller fleste i nabolaget visste hva som foregikk uten at noen gjorde noe for oss.
Selv etter alle disse årene vil mamma fortsatt ikke snakke om det som skjedde (jeg har blokkert ut det aller meste av min barndom frem til jeg var 12år) så hun har vel på en måte lidd nok selv.

Bare det å vite at andre blir straffet for dette tror jeg hjelper for de som blir slått i hjemmet.
Da jeg var 14 turte jeg på en eller annen måte si til faren min at om han rørte meg en eneste gang til så melder jeg han til politiet. Og han slo meg ikke igjen en eneste gang etter det!!

Vi har en liten Kristoffer selv så dette er så grusomt å lese om. Jeg gråter hver gang jeg leser om denne stakkars stakkars gutten.

Lisa skrev:

Jeg klarer ikke å se hva straffen er i forhold til den forbrytelsen hun har vært med på. Det er en patetisk lav straff og det gjør vondt langt inne i sjelen når jeg tenker på denne saken. Taxisvindel og forfalskning av vitnemål gir lenger straff i Norge en medvirkning til drap på barn. Det er helt ufattelig i mine øyne.

Jeg synes det er godt hun ble dømt. Som andre sier skaper det presedens.

Jeg har tenkt mye på hvordan jeg selv hadde reagert dersom jeg var vitne til noe tilsvarende. Jeg vet jeg har styrken som skal til for å varsle. Midt i alt det tragiske har i alle fall denne saken gjort meg sikrere på det.

him skrev:

Jeg er ikke enig med deg i at saken er en tragedie for moren, og jeg opplever at dommen er riktig.

Godt humør var kanskje feil ord, men jeg hadde blitt oppriktig lei meg hvis moren hadde blitt frikjent. Jeg er heller ikke spesielt opptatt av selve straffeutmålingen (hun fikk vel 4 mnd ubetinget og må vel sone 3 av dem pga fengsling i forbindelse med saken)

Om det er riktig dom klarer ikke jeg å si, da jeg har dårlig jussforståelse, men menneskelig sett kan vel en slik dom aldri bli streng nok. Det er likevel tragisk for den som blir dømt, ikke det å bli dømt, men alt som ligger bak og som gjorde at hun ikke stod opp for ungen sin. Hun har jo også vist at hun ikke evner å ta vare på de andre barna sine. Som Adrienne håper også jeg at denne dommen vil være et argument for at barna, som barnevernet har overtatt omsorgen, for ikke kommer tilbake til henne.

Når man snakker om denne typen saker og foreldres bakgrunn dras frem klarer jeg ikke tenke annet enn at det er ille at noen som helst vokser opp med mishandling som normen. Det er ikke dermed sagt at de har blankofullmakt til å mishandle egne barn ...

Jeg har selv hatt en vrien oppvekst og hadde mange runder med meg selv før jeg valgte å bli forelder. Jeg var vettaskremt for å bli som min far. Kan jeg bruke hodet og reflektere rundt dette så må de fleste andre kunne det óg?

him skrev:

Jeg er ikke enig med deg i at saken er en tragedie for moren

Du mener det ikke er en tragedie å være så handlingslammet at man ikke evner å gjøre noe med det når man har valgt en mann som regelrett slår ungen hennes i hjel? At det er en tragedie for henne er ikke det samme som at ikke det er rett at hun dømmes.

GinaK skrev:

Jeg har selv blitt banket opp av min gale far i hele 14 år, og INGEN rundt oss gjorde ikke noe for å hindre det. Dette var på 70 og 80tallet.
Mamma var også tilstede men hun ble selv banket opp og låst inne men de aller fleste i nabolaget visste hva som foregikk uten at noen gjorde noe for oss.

Vi hadde også et par sånne familier i nabolaget og alle visste, men ingen sa noe. Jeg husker fortsatt følelsen som satt i kroppen da jeg gikk forbi huset en gang en av ungene hadde gjort noe "galt" og dermed ble dratt inn i huset for å få juling. Jeg håper også at denne saken gjør det lettere å ikke stilltiende akseptere slike ting.

Alt for lav straff og det sier jeg uten at jeg skal synse eller mene noe om hvor lang straff hun burde hatt.

Denne saken er bare så vond, jeg klarer ikke å fatte hvor fælt det må ha vært for Christoffer.