Fra hvilken alder lar dere barna være alene hjemme?

Og hvor lenge er de da alene?

Min førsteklassing er hjemme alene i korte stunder av og til. Sånn type skal på butikken, kommer hjem litt senere enn han og lignende. Men det er maks en time. Vi bor i rekkehus og han kjenner de fleste naboene. I tillegg har han tlf som ligger her hjemme sånn at han kan ringe.

Eldstemann her var veldig engstelig og var aldri hjemme alene før han sluttet på Sfo i slutten av 4.klasse. Minsten var tøffere og var igjen hjemme mens jeg løp ned til skolen for å hente eldstemann. 😎
Så det var lillebroren som tøffet om eldstemann med at de to var alene sammen.

Eldste begynte i tredje klasse tror jeg. Nå går hun i sjuende, og kan fint være alene hele dagen, men hun får ikke være alene etter leggetid. Minste begynte i første klasse, men sammen med søsteren. Nå går hun i tredje og har fortsatt bare vært alene en halvtimes tid, men hun har var alene en hel arbeidsdag med søsteren i fjor. Et par timer om kvelden går helt fint, det har hun gjort siden første klasse, med eldste som da gikk i fjerde.

Min andreklassing begynner å bli klar for det nå. Det var meningen at hun skulle være alene en times tid mens jeg var på trening denne uken, men så hadde storebror tatt med seg telefonen sin, og jeg ville at hun skulle ha mulighet til å få tak i meg.

Så da satt hun i bilen med iPad og sjokolade og så sin mor ta push up i gjørma i regnet.

Eldste begynte å være hjemme alene litt i 1. klasse. Han har aldri gått på SFO, så det hendte at han kom hjem før meg og var alene en liten stund. Nå er han fjerdeklassing og kan fint være alene hjemme noen timer.

Eldste begynte å være alene hjemme da hun gikk i 1. klasse.

Yngste går nå i 1. men har ikke vært alene enda.

Jeg er alene, og det må barna mine lære seg å takle. Brutalt nok. De går nå i 2. og 3. og greier seg fint hjemme alene.

I går var jeg på dugnad i flere timer mens ungene var hjemme alene. De gjorde lekser, skifta til treningstøy og dro på trening. Vel hjemme dusja de og spiste kveldsmat. De har tilgang på telefon slik at de kan ringe meg - og jeg dem.

Det hender de må legge seg selv og at jeg kommer hjem etter at de har sovna. Eller at jeg går på butikken når de sover.

Jeg har ansvarsfulle barn som aldri har hatt trang til å gjøre som de ikke får lov til. De går omtrent ikke i skapene og smugspiser en kjeks engang. Og da er jeg trygg på at det vil gå fint når de er hjemme uten meg. Jeg er raus med skjermtid når de må være alene hjemme, og jeg liker ikke at de er ute og reker. Sjansen for at de skader seg utendørs er større enn innendørs.

jolie skrev:

Jeg er alene, og det må barna mine lære seg å takle. Brutalt nok. De går nå i 2. og 3. og greier seg fint hjemme alene.

I går var jeg på dugnad i flere timer mens ungene var hjemme alene. De gjorde lekser, skifta til treningstøy og dro på trening. Vel hjemme dusja de og spiste kveldsmat. De har tilgang på telefon slik at de kan ringe meg - og jeg dem.

Det hender de må legge seg selv og at jeg kommer hjem etter at de har sovna. Eller at jeg går på butikken når de sover.

Jeg har ansvarsfulle barn som aldri har hatt trang til å gjøre som de ikke får lov til. De går omtrent ikke i skapene og smugspiser en kjeks engang. Og da er jeg trygg på at det vil gå fint når de er hjemme uten meg. Jeg er raus med skjermtid når de må være alene hjemme, og jeg liker ikke at de er ute og reker. Sjansen for at de skader seg utendørs er større enn innendørs.

Vil de våkne av brannalarmen? Nå mener jeg ikke at du gjør noe galt ved å gå fra dem når de sover. Mine vil nemlig ikke det, så her er det ikke aktuelt. Mine sover tungt når de sover.

millact skrev:

Vil de våkne av brannalarmen? Nå mener jeg ikke at du gjør noe galt ved å gå fra dem når de sover. Mine vil nemlig ikke det, så her er det ikke aktuelt. Mine sover tungt når de sover.

Nei.

Jeg skulle gjerne både sagt ja, og at jeg aldri går fra barna mine. Men som alenemor med full jobb og uten bil hender det at tidsklemma klemmer litt ekstra hardt. Da kan jeg løse det ved å gå på butikken når de sover, selv om jeg prøver å handle etter jobb helst. Butikken ligger fem minutters gange borti gata, så jeg er borte i 20-30 minutter på det meste.

Én gang har jeg kommet hjem etter at de hadde sovna, så det skjer ikke ofte. Det kan se ut som om jeg "må" gjøre det ca en gang i måneden fra nå, men jeg har fine naboer som kan være "bakvakt" for meg mens jeg er borte.

Grunnen til at jeg spurte er at her vi bor er det flere som går fra barna når de er 3-4 år, og jeg synes det er totalt uansvarlig. Jeg lurte bare på om det er jeg som er rar, men ut fra denne tråden tydeligvis ikke.

6- og 9-åringen vår går fra skolen kvart over ett og er hjemme alene til halv fem to dager i uka. Det funker helt fint for våre unger/vår skolevei/vårt nabolag. De finner seg mat, starter med leksene, ser TV og bygger Lego. De er fornuftige, selvstendige og løsningsorienterte, og de har telefon om det er noe. Jeg finnes ikke bekymret.

Jeg har også to femåringer, og tanken på at de skal være alene hjemme i mer enn halvannet minutt neste år er fullstendig fjern. Så det kommer an på ungene.

De har ikke eldre søsken da, Cumulus?

jolie skrev:

Jeg er alene, og det må barna mine lære seg å takle. Brutalt nok. De går nå i 2. og 3. og greier seg fint hjemme alene.

Det er den følelsen jeg har overfor mine barn også mange ganger. Eldste har vært nødt til å klare en del ting selv, som andre barn har fått mye mer oppfølging på, fordi jeg er syk og ikke er tilgjengelig alltid. Men så ser jeg at det slett ikke er så brutalt for ham som det føles for meg. Han er trygg, komfortabel og vokser med oppgavene. Så jeg vet med meg selv at hadde jeg vært frisk og hatt muligheten til "fotfølge" ham mer, så hadde jeg også undervurdert ham. F eks. hans evne til å stå opp selv til rett tid, kle seg, spise frokost og komme seg avgårde til skolen i fornuftige klær. Han klarer det med glans! Så det er først og fremst min foreldresamvittighet som lider, og det kan jeg leve med. 😮

Mine er ikke hjemme alene mens de sover mer enn noen få minutter, typisk løpe over til bensinstasjonen etter brød eller hente noen på t-banen. Jeg vurderer likevel risikoen for brann på så korte tidsrom som jolie nevner som ekstremt lav, og kunne nok vært borte en halvtime hvis det var helt nødvendig.

Jeg slår av tørketrommel og sånt, da. Faktisk. Levende lys bruker vi aldri, og ladere skal ikke stå i uten at de er i bruk - er det andre ting man kunne redusert risikoen med, mon tro?

Cuyahoga skrev:

6- og 9-åringen vår går fra skolen kvart over ett og er hjemme alene til halv fem to dager i uka. Det funker helt fint for våre unger/vår skolevei/vårt nabolag. De finner seg mat, starter med leksene, ser TV og bygger Lego. De er fornuftige, selvstendige og løsningsorienterte, og de har telefon om det er noe. Jeg finnes ikke bekymret.

Jeg har også to femåringer, og tanken på at de skal være alene hjemme i mer enn halvannet minutt neste år er fullstendig fjern. Så det kommer an på ungene.

Ja, det kommer an på barna. Det er derfor min 1.klassing ikke er hjemme alene enda, mens søsteren var det på lik tid/alder.

Candy Darling skrev:

Mine er ikke hjemme alene mens de sover mer enn noen få minutter, typisk løpe over til bensinstasjonen etter brød eller hente noen på t-banen. Jeg vurderer likevel risikoen for brann på så korte tidsrom som jolie nevner som ekstremt lav, og kunne nok vært borte en halvtime hvis det var helt nødvendig.

Jeg slår av tørketrommel og sånt, da. Faktisk. Levende lys bruker vi aldri, og ladere skal ikke stå i uten at de er i bruk - er det andre ting man kunne redusert risikoen med, mon tro?

Oppvaskmaskin, men det går vel under sånt tenker jeg?

Niobe skrev:

Det er den følelsen jeg har overfor mine barn også mange ganger. Eldste har vært nødt til å klare en del ting selv, som andre barn har fått mye mer oppfølging på, fordi jeg er syk og ikke er tilgjengelig alltid. Men så ser jeg at det slett ikke er så brutalt for ham som det føles for meg. Han er trygg, komfortabel og vokser med oppgavene. Så jeg vet med meg selv at hadde jeg vært frisk og hatt muligheten til "fotfølge" ham mer, så hadde jeg også undervurdert ham. F eks. hans evne til å stå opp selv til rett tid, kle seg, spise frokost og komme seg avgårde til skolen i fornuftige klær. Han klarer det med glans! Så det er først og fremst min foreldresamvittighet som lider, og det kan jeg leve med. 😮

Nettopp! Jeg har flere ganger måttet gå på jobb mens eldste har måttet lage seg frokost og kommet seg avgårde til skolen. Det går, hun har vokst på det. Noen ganger må man jo bare.

Candy Darling skrev:

Mine er ikke hjemme alene mens de sover mer enn noen få minutter, typisk løpe over til bensinstasjonen etter brød eller hente noen på t-banen. Jeg vurderer likevel risikoen for brann på så korte tidsrom som jolie nevner som ekstremt lav, og kunne nok vært borte en halvtime hvis det var helt nødvendig.

Jeg slår av tørketrommel og sånt, da. Faktisk. Levende lys bruker vi aldri, og ladere skal ikke stå i uten at de er i bruk - er det andre ting man kunne redusert risikoen med, mon tro?

Ladere og tørketrommel er vel de største farene. Jeg drar også ut kontakten til vannkoker og micro, samt passer på at det aldri står noe på komfyren.

Niobe: det er faktisk helt sant. Jeg undervurderer dem hele tida, også gjør jeg ting for dem. Når jeg ikke er der for å curle, så greier de det faktisk helt fint selv. Mitt neste prosjekt er at de skal lære seg å lage mat med varme involvert. Ikke noe de skal gjøre når de er alene hjemme selvfølgelig, men jeg slipper dem jo ikke til når jeg er hjemme heller.

Min eldste får nå lage seg ostesmørbrød når hun kommer hjem fra skolen. Det går bra. Læring gjør mester tenker jeg.