Hva gjør du når du er fullstendig utslitt?

Esme skrev:

Jeg har et vanvittig travelt liv og alt koker ned til å få nok søvn, så jeg tar en sovekur innimellom. Det vil si at jeg legger med tidlig flere kvelder på rad.

Og så er det for meg veldig profylaktisk å ikke gå i "synd på meg"-fella.
Jeg tror virkelig det et svært helsebringende å se på seg selv som en heldig person og ikke en som har det fælt.

Man kan også synes man lever et så herlig liv og synes at alt er så flott at man ikke forstår at kroppen er sliten. Har jeg hørt...

I helga: Slo på vannsprederen, la meg i skyggen på terassen med ei bok over hodet :kronisk syk:

Ellers har psykoterapeuten sagt det ER LOV Å SPØRRE OM HJELP - og det også uten å måtte begrunne det med annet enn at: "Jeg trenger det nå".
Er jeg god på å spørre om hjelp?

Men, istedenfor å være den store stygge Bjeffemamma, har jeg nå så store unger at jeg kan sette på en film, gi dem en is, og legge meg på et mørkt rom med beskjed om at de ikke får forstyrre meg før et gitt tidspunkt. Jeg sover jo ikke, men jeg er vel ikke helt tilstede heller

Ligger på sofaen med PC (ofte FP/serie) eller bok, evt. stirrer tomt ut i lufta.

Jeg lader best med litt alenetid. Det trenger ikke være så lenge, jeg er veldig low-maintenance.

Og så sparker jeg meg selv litt bak innimellom, og minner meg på at det er flest hverdager, at man ikke kan forvente være uthvilt til enhver tid og samtidig rekke alt jeg vil at jeg skal rekke. (Dette høres muligens litt eplekjekt ut, det er ikke sånn ment, jeg sier bare at det ofte funker for meg.)

Appelsin skrev:

Vi må være støpt i samme form eller noe, for det kommer jeg til å gjøre når jeg nå får større vaskerom. For jeg har gjentatte ganger savnet å kunne gjemme meg på vaskerommet mitt, men det er rett og slett for lite.

Egentlig tror jeg vasking kunne vært meditasjon. Tenk deg et digert vaskerom, koselig innredet med både lenestol og planter. Alt er ryddig og organisert. Og lekkert, selvsagt. Du har en radio der, og det er mulig å bare sitte og høre på Vaskemaskinen der den surrer og går. Brette tøy blir kanskje meditativt også, på et sånt sted.

Jeg knekker sammen og gråter. Dersom jeg klarer å ta signalene før det kommer så langt, pleier jeg å legge meg under dyna en liten stund, eller jeg evakuerer til vaskerommet og bretter klær, eller tar med strykebrettet ut i kjellerstua og setter på noe skit på tv, som jeg ser på mens jeg stryker. Får se det positive i det; hadde jeg aldri vært sliten og følt behov for alenetid, ville det aldri blitt strøket klær her i huset.

Hyacinth skrev:

Egentlig tror jeg vasking kunne vært meditasjon. Tenk deg et digert vaskerom, koselig innredet med både lenestol og planter. Alt er ryddig og organisert. Og lekkert, selvsagt. Du har en radio der, og det er mulig å bare sitte og høre på Vaskemaskinen der den surrer og går. Brette tøy blir kanskje meditativt også, på et sånt sted.

Gi meg klesrom vegg i vegg så jeg slipper klesdistribusjon så kan jeg også flytte inn på vaskerommet.

Pr i dag er jeg dønn på felgen. Jeg ringte jobb og sa jeg ikke kom i dag, og håpet å ta meg inn. Det gik i dass, i stedet er jeg enda mer sliten nå enn da jeg sto opp, så jobben har fått beskjed om at jeg ikke kommer i morgen heller.

I morgen, i morgen håper jeg å bruke dagen på å lese, sove og bruke tid i badekaret. Hadde det ikke vært for at jeg foretrekker være kjørbar for tiden, hadde det blitt et digert glass rødvin på kvelden med, men det får vente til bedre tider.

Men plan for morgendagen - sove, lese, badekar og kanskje finne fram symaskina om jeg rekker, før det braker løs igjen.

Jeg skjønner ikke hvorfor dere er så begeistret for vaskerommene deres. Det føles som jeg tilbringer mer tid på vaskerommet enn på soverommet i løpet av ei gjennomsnittlig uke, og jeg er rimelig sikker på at jeg hadde vært mer opplagt om det hadde vært omvendt.

Men jo da. Jeg kaster jevnlig ut resten av familien så jeg skal få vasket huset. A-l-e-n-e.

Når jeg er utslitt, så sløver jeg. Jeg sitter pal i sofaen, spiser noe godt, drikker te/vin, ser lette tv-serier, spiller Wordfeud. Eller jeg sover. Jeg har blitt flinkere til å si at det er helt greit. Jeg vet at jeg ikke blir mindre uthvilt verken av trening eller "pusling i heimen". Det er bare arbeid for meg. Så derfor - sofasliting.

Esme skrev:

Jeg har et vanvittig travelt liv og alt koker ned til å få nok søvn, så jeg tar en sovekur innimellom. Det vil si at jeg legger med tidlig flere kvelder på rad.

Og så er det for meg veldig profylaktisk å ikke gå i "synd på meg"-fella.
Jeg tror virkelig det et svært helsebringende å se på seg selv som en heldig person og ikke en som har det fælt.

Og der hadde Esme sakt det jeg hadde tenkt til å skrive, så da slipper jeg å kløne med ord.

Bortsett fra at jeg også tar en tur ut til hestene og gråter en skvett i en man eller om jeg er skikkelig vill så rir jeg meg en tur

Og musikk - god musikk - jepp, jeg skal i badekaret i morgen, høre musikk, bade og gaule med. Det gir sjelefred, det! (Håper naboene ikke er hjemme.)

Maverick skrev:

Selvrespekt, du. 🙂 Nå er det jo de av oss som ikke synes Lykken her i Livet er å tusle rundt på kjøkkenet eller dra på Zumba, og som nok kan finne på å både foretrekke og ha bedre nytte av en kveld med pizza på døren, film og rødvin.

Whatever tickles your fancy. 🙂

Uansett viktig å passe på seg selv.

Trener 8 av 9 dager i strekk, sover for lite, stresser enda mer på jobben, ignorerer månedslang halsvondt - og får plutselig 39 i feber, ser det ut til.

Harriet Vane skrev:

Uansett viktig å passe på seg selv.

jepp, og en av kjepphestene mine er at det faktisk ikke skal være vanskelig å ta vare på seg selv - whatever tickles your fancy, som du skriver.

I morgen har jeg tid til badekar og høy musikk mens jeg gauler med - håper jeg da for himmelens skyld. Andre ganger har eneste mulighet til litt "ta vare på Inagh" vært å skru musikken høyt på i bilen på vei fra a til b, eller stå i skaugen, pælme stein og brøle. Andre dager - ta på den orange buksa med røde og lilla blomster, bare fordi den får meg i godt humør, og det er alt jeg klarer få til av egenpleie der og da.

Det trenger ikke være fancy, bare det får deg til å føle deg vel, en ørliten stund, om ikke noe annet.

50 armhevinger.

Eventuelt såpeserier, rødvin og strikketøy. Mannen må massere beina. Det er tross alt hans skyld jeg er sliten.

Jeg griner...
Og synger i vei på massevis av sanger, mens jeg tenker over hvor mye bedre livet mitt kunne blitt "hvis bare".
Også spiser jeg masse sjokolade, is, ser sippefilmer på tv og tar med meg dataen på badet, låser døra, setter på vaskemaskina og tørketrommelen og skriver i vei på dataen om hva som plager meg. At jeg egentlig er sliten. det glemmer jeg oppi all deppinga.