Norges største universitet klarer ikke å skrive riktig nynorsk

http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3922518.ece

Jeg skjønner godt at det er vanskelig å skrive nynorsk. Siden 1980-tallet, da jeg hadde nynorsk på ungdomsskolen, og fram til nå har nynorsken blitt mer og mer tilpasset bokmål. Da jeg skulle ha nynorskeksamen i 2002 opplevde jeg at den nynorske jeg lærte på ungdomsskolen på 1980-tallet var borte. Mange flere ord kan skrives på bokmål nå. Selvfølgelig bør universitetet mestre nynorsk, så dette er ikke bra.

Det jeg vil ha debatt om er nynorsk i skolen.

Jeg liker nynorsk og syns det er flott å lese, men for de som ikke har nynorsk i sin dagligtale så burde en slippe nynorsk som skriftmål om en ønsker det. Nå er språket så utvanna at jeg ser ikke vitsen. Likevel syns jeg at skolen kan ha nynorsk lesetekster, dikt, sang osv.

Hva tenker dere rundt dette?

Jeg er imot nynorsk, synes det er unødvendig med to skriftspråk. Nå går ungene mine på en nynorsskole, men vi har valgt bokmål for dem.

Jeg syns nynorsk er viktig. Da nynorsk ble opprettet var det for å hindre at vårt eneste skriftspråk skulle være veldig nær dansk og veldig langt fra slik folk flest snakket. Det er en usedvanlig viktig del av den norske kulturen og historien. Enda viktigere i dag er det at nynorsk øker forståelsen av dialekter som snakkes rundt om i landet, og at det øker forståelsen av språk i seg selv. Så; Heia nynorsk!

Eg er samd med Kaisa. Det å lære seg to skriftspråk har faktisk ein funksjon ut over seg sjølv, nemleg det at det fremjar forståing av andre språk og dialektar.
Og så syns eg det er trist om det einaste skriftspråket i Noreg skal verta bokmål, eit språk som har sitt utgangspnkt i dei kondisjonerte krinsar i byane på 1800-talet, og som opprinneleg kjem frå dansk. Er det kult då? Og er det riktig å skulle ta bort nynorsk som har utgangspunkt i dialektane rundt om i landet? Sånn sett er vel nynorsk "norskare" enn bokmål?

Og at nynorsk er vorte meir likt bokmål, dvs at fleire former er tilletne, må vel tala til nynorsken sin fordel, nemleg at det er ikkje er så vanskeleg å forstå eller å skrive nynorsk lenger?

Ikkje overraskande, så eg er enig med Kaisa. Joda, nynorsk har endra seg, men det har jammen meg bokmål også. Det er langt mellom det bokmålet ein skreiv på 50-talet, og det som vert skreve i dag, og eg trur at mykje skuldast at bokmålet har justert seg mot dialektane - og nynorsk. Og det syns eg er bra, for etter mitt syn bør måten ein skriv på likne måten ein snakkar på.

Eg greier ikkje syns så veldig synd på dei som er påtvunge sidemål (og det gjeld jo oss alle). Argumentet med at det er vanskelig syns eg er heilt irrelevant. Ein lærer betre sitt eige mål når ein også lærer sidemål. Det gjeld også nynorskbrukaren. Ved å lære bokmål får ein eit meir reflektert syn på sin eigen skrivemåte. Litt ordgymnastikk og leik med gramatikk er bra, og gir betre språkkjensle. Det gjeld alle.

Kor nydeleg det blei 😉

Men hvor er nynorskland da? Det er ikke i nord-Norge, men sør i dalom?

Nynorskland er vel over alt i grunn - der finst jo svært mange nynorskbrukarar i Oslo f.eks. Det offisielle Norge har vel mest nynorsk på Vestlandet. Ein gudbråte med kommunar er nøytrale. Bergen t.d. har ikkje valgt bokmål. Der er nynorsk og bokmål sidestilt (om eg nå ikkje hugsar feil). Eg trur Stavanger har valgt bokmål

Sissel skrev:

Jeg er imot nynorsk, synes det er unødvendig med to skriftspråk. Nå går ungene mine på en nynorsskole, men vi har valgt bokmål for dem.

Sånn tenkte jeg også før, men har forandret mening etterhvert. Eldste går jo på nynorskskole. Vi kunne ikke velge da hun begynte i 1. klasse så det ble nynorsk enten vi ville eller ei, men nå er jeg i grunnen glad for det. Jeg har inntrykk av at de som først og fremst lærer nynorsk, ganske raskt behersker begge målformene, mens de som kun lærer bokmål, sliter mer med nynorsken.
Litt kluss er det når jeg skal hjelpe henne med leksene, siden både jeg og mannen min bruker bokmål og ikke er vant til nynorsk, men det går i grunnen greit.

Sissel skrev:

Jeg er imot nynorsk, synes det er unødvendig med to skriftspråk. Nå går ungene mine på en nynorsskole, men vi har valgt bokmål for dem.

Jeg finner ingen linker i farta, men er det ikke sånn at elever som har nynorsk som hovedmål har bedre sidemålskarakter (i snitt) enn elever som har bokmål som hovedmål?

Jeg synes nynorsk er vakkert, og jeg ville gjerne hatt nynorsk som eneste skriftspråk for hele landet.

Å ha to likestilte så og si like skriftspråk er imidlertid en uhørt sløsing med folks tid og ressurser og noe ordentlig tullball.

Syrin skrev:

Argumentet med at det er vanskelig syns eg er heilt irrelevant. Ein lærer betre sitt eige mål når ein også lærer sidemål. Det gjeld også nynorskbrukaren. Ved å lære bokmål får ein eit meir reflektert syn på sin eigen skrivemåte. Litt ordgymnastikk og leik med gramatikk er bra, og gir betre språkkjensle. Det gjeld alle.

Dette ville jeg vært enig med deg i om det gjaldt to eller flere ulike språk.

Nynorsk er imidlertid nå så likt bokmål at det bare vanskeliggjør og irriterer. Elevene jeg har nå sitter fortsatt etter flere års nynorskundervsining og lurer på hva som er e-verb og a-verb og det blir bare en traurig "slå opp i ordboka IGJEN"- opplevelse.

Om man enten hadde valgt nynorsk som felles skriftspråk eller latt elevene oppleve nynorsk i litteratur og lyrikk uten å måtte skrive selv, hadde nok det positive og lekne rundt språket vært mer i sentrum.

Jessica skrev:

[url]
Jeg liker nynorsk og syns det er flott å lese, men for de som ikke har nynorsk i sin dagligtale så burde en slippe nynorsk som skriftmål om en ønsker det. Nå er språket så utvanna at jeg ser ikke vitsen. Likevel syns jeg at skolen kan ha nynorsk lesetekster, dikt, sang osv.

Hva tenker dere rundt dette?

Jeg tenker at det er ingen som har nynorsk sin dagligtale. Nynorsk er et skriftspråk. Et skriftspråk som skal dekke den dialektrikdommen som finnes i norge. At man kan skrive tilnærmet slik man snakker, men har en felles skriftnorm slik at det blir leselig for alle.

I en del sammenhenger ser man at folk skriver på dialekt, det burde være helt unødvendig. Da er verktøyet nynorsk, som man skriver - og så leser man det (høyt) på sin egen dialekt. Da er det også leselig for de som ikke har dialekten i ryggmargen.

Slik jeg ser det er feilen at man har laget nynorsk om til et eget språk. At det liksom er noe som man snakker. Og så har man en merkelig måte å uttale de nynorske ordene på.... Hvorfor skal man si ordrett det man skriver på nynorsk, men ikke på bokmål? Vi har feks ørten uttaler av ordet jeg/eg - hvorfor uttaler man det "eg" på nynorsk, men tilpasser det til det østlandske "jei" på bokmål? For å bare ta ett eksempel.

Norge har to offisielle språk. Mye viktigere med fremme av samisk, kunnskap om samisk etc enn å lære å skrive en dialekt

Jeg som erdyslektiker synes nynorsk er et sant mareritt.
Bare det at det brukes et navn på landet vårt. Nynorsk er et oppkonstruert språk, for meg virker det bare kunstig. Et morsomt eksempel er at Noreg ikke er naturlig språk noe sted i landet.

cuyahoga skrev:

Jeg finner ingen linker i farta, men er det ikke sånn at elever som har nynorsk som hovedmål har bedre sidemålskarakter (i snitt) enn elever som har bokmål som hovedmål?

Eg vil tru at statistikk viser dette, men er jo ikkje sikker. Har også høyrt at dei som brukar nynorsk på universitetet har jevnt over betre karakterar enn andre.

Når det gjeld det at elevar blir forvirra over å måtte lære norsk på to måtar - eg har inntrykk av at nynorskbrukarane ikkje blir like forvirra. Og det er ikkje fordi at bokmål er "lettvekter" i forhold - altså eit enklare språk. Eg trur det heller må vere at nynorskelevane får bokmål inn via media og bøker, og lærer seg dette nokså lett. Bokmålsbrukaren får altfor lite nynorsk input, og vil derfor ha større vanskar. Dei er rett og slett understimulert på nynorsk.

(for nynorsk er ikkje vanskelegare enn bokmål å lære - eg tippar at nynorskelever lærer like raskt å lese og skrive som andre).

Syrin skrev:

Eg vil tru at statistikk viser dette, men er jo ikkje sikker. Har også høyrt at dei som brukar nynorsk på universitetet har jevnt over betre karakterar enn andre.

Når det gjeld det at elevar blir forvirra over å måtte lære norsk på to måtar - eg har inntrykk av at nynorskbrukarane ikkje blir like forvirra. Og det er ikkje fordi at bokmål er "lettvekter" i forhold - altså eit enklare språk. Eg trur det heller må vere at nynorskelevane får bokmål inn via media og bøker, og lærer seg dette nokså lett. Bokmålsbrukaren får altfor lite nynorsk input, og vil derfor ha større vanskar. Dei er rett og slett understimulert på nynorsk.

(for nynorsk er ikkje vanskelegare enn bokmål å lære - eg tippar at nynorskelever lærer like raskt å lese og skrive som andre).

Jeg er rimelig sikker på at jeg har lest at det er sånn, og da med begrunnelsen du kommer med. Bokmål får man inn gjennom omgivelsene uansett.

Jeg er enig i at nynorsk er et viktig stykke språkhistorie, det er mye viktig nynorsk litteratur og det kan fremme forståelse for dialekter og språk. Jeg er imidlertid ikke enig i at man må lære å skrive nynorsk for å få med seg denne dimensjonen. Selvfølgelig skal man lese nynorske tekster og lære om nynorskens utvikling. Men jeg synes det er tull at man i et land som har to så like skriftspråk skal tvinge elevene til å bruke energi på å lære seg å uttrykke seg skriftlig i begge to. Man forstår hverandre utmerket godt om man kommuniserer på hver sin målform, og da ser jeg ikke poenget med at man skal ha begge som nær-sidestilte skriftlige språk i skolen.

Jeg tror forøvrig at å undervise bokmålselever i nynorsk skriftlig ikke fører til økt bruk av nynorsk eller økt forståelse for at nynorsken skal overleve som offisielt språk.

Eg er heilt einig med dei som støttar nynorsken og at det framleis bør vera 2 skriftspråk her i landet! Eg har heller aldri greid å synast noko synd på "bokmålfolket" som blir påtvungne å læra litt nynorsk,- det same gjeld dei som brukar nynorsk dagleg og som må læra seg bokmål. Samstundes er det nok for mange slik at det er lettare å læra seg, og å skrive bokmål.
Uansett: Det er ein god måte å læra seg ein vesentlig del av den norske kulturhistoria, og av den grunn bør sjølvsagt nynorsk vera obligatorisk læring i skulen.
Heia Ivar Aasen og Noregs Mållag!
http://www.nm.no/index.cfm

Jeg har aldri sett poenget med å pugge sidemålsgrammatikk. Lese på begge målformer - ja såklart! Men jeg ser altså ikke poenget med det grammatiske. Synes alle kunne valgt fritt hvilket mål de vil skrive på - det samme gjelder i det offentlige.

"Norges største universitet klarer ikke å skrive riktig nynorsk". Det er vel heller den aktuelle professoren i sosiologi eller hva det var som ikke klarer det.

Eller er jeg helt enig med Katta.