Om fleirbarnssvangerskap og abort

Selvsagt er synet på det særskilte foster som liv med rett på beskyttelse, av avgjørende betydning her. Ved å gi selvbestemt abort frem til uke 12 har man jo nettopp fratatt fosteret denne retten, og gitt den gravide kvinnen råderetten. Det har jo ingenting med antallet fostre å gjøre, eller tidspunktet det enkelte foster befinner seg i livmoren på, tilfeldigvis samtidig eller ikke samtidig med andre fostre.

Løve.. Ser du ikke forskjell på retten til å avbryte kroppens prosess og å ta bort ett av flere foster?
For meg fremstår det som to ulike ting.

Skilpadda skrev:

Jeg synes personlig det er uforståelig at noen ønsker å abortere det ene av to fostre. Jeg skjønner at folk kan synes det er forkastelig og respektløst og vanskelig å forsvare overfor det barnet man bærer frem, slik flere sier det her.

Men jeg synes ikke mine (eller andres) følelser rundt dette skal være avgjørende for hvilke valg andre skal få lov til å ta. Enten har vi selvbestemt abort, og da skal den gravide selv ta avgjørelsen, helt uten at noen andre skal måtte godkjenne begrunnelsen, eller så har vi ikke det. Og jeg mener det er veldig viktig å bevare retten til selvbestemt abort og å ikke slippe til følelsesargumenter omkring hvilke begrunnelser som er akseptable (som at "det er bare greit med abort hvis man overhodet ikke er klar for å få barn") og hva man selv ville gjort i tilsvarende situasjon.

Siste avsnittet, det er der jeg er også.

Når det er sagt, jeg var gravid med tvillinger en gang, hvor den ene ikke utviklet seg etter uke 9. Jeg har spurt meg selv tidligere, hva hvis begge hadde levd, hadde jeg gått gjennom svangerskapet da? "Heldige" meg som slapp å ta avgjørelsen.

Guava skrev:

Jeg tenker at det er forskjell på rett til svangerskapsavbrudd og rett til å abortere foster. I enlingesvangerskap går det på ett ut, men ikke ved flerlinger.

En lov om svangerskapsavbrudd behøver ikke medføre rett til å abortere en av flere innenfor samme svangerskap for å være konsekvent.

Det er vel det som juristene mener da. Men vi kan jo diskutere litt sammen på det.

Hva med det tilfelle hvor man har en syk og en frisk tvilling og man søker abort for tvillingen? Da er premisset at den syke tvillingen er såpass syk at det sikkert hadde blitt gitt abort dersom den var alene.
Hva tenker du om det tilfellet? For her er loven helt avklart.

Og hvordan kan det være lovmessig konsekvent at et foster har "mer livsverdi" når det er ett av to enn når det bare er ett?

Jeg tenker sånn at det eneste argumentet mot å abortere ett av to foster (før uke 12) er dersom det gjenlevende fosteret får varig skade som følge. Dersom risikoen er at det andre fosteret også blir abortert, så er det greit ut fra loven sin del. Det er for loven sin del greit at et foster <12 uker blir abortert uansett grunn.

Guava skrev:

Løve.. Ser du ikke forskjell på retten til å avbryte kroppens prosess og å ta bort ett av flere foster?
For meg fremstår det som to ulike ting.

Jo, men diskuterer vi ikke hvordan lovverket bør være nå? Jeg tror ikke vi her greier å gjøre lovverket mer konsekvent og bedre enn hva juristene greier, men det er nå alltid artig å diskutere dersom diskusjonen er god.

Guava skrev:

Nei om det er fosterfjerning som er fokus for lovgivning så kan man stille det spørsmålet.
Hvis det er svangerskapet som er fokus er det et spørsmål som ikke trenger å stilles.

Jeg tenker at vi må ha en lovgivning som tillater svangerskapsavbrudd i begrenset omfang, men jeg er sterkt i mot en lov som knytter svangerskapsavbrudd til enkeltfostre og ikke selve svangerskapet slik det ser ut nå.

Nei, det er lov med abort av en tvilling dersom den er syk. Det er derfor at loven allerede knytter svangerskapsavbrudd til enkeltfostre.

Jeg tenker vel at abort av syke fostre kan behandles for seg. Jeg synes ikke det er så enkelt.

At det skal ligge automatikk i at fosterreduksjonsprosedyre ligger inne i retten til svangerskapsavbrudd ser jeg likevel ingen automatikk i.
Det kan evt dekkes av annet lovverk.

Guava skrev:

Jeg tenker vel at abort av syke fostre kan behandles for seg. Jeg synes ikke det er så enkelt.

At det skal ligge automatikk i at fosterreduksjonsprosedyre ligger inne i retten til svangerskapsavbrudd ser jeg likevel ingen automatikk i.
Det kan evt dekkes av annet lovverk.

På hvilken måte da?

Guava skrev:

Jeg tenker vel at abort av syke fostre kan behandles for seg. Jeg synes ikke det er så enkelt.

At det skal ligge automatikk i at fosterreduksjonsprosedyre ligger inne i retten til svangerskapsavbrudd ser jeg likevel ingen automatikk i.
Det kan evt dekkes av annet lovverk.

Hva skulle dette andre lovverket være tuftet på, som ikke ville kommet i strid med det som er grunnlaget for den allerede eksisterende abortloven?

Nei det måtte skjedd en endring i grunnlaget.

Guava skrev:

Løve.. Ser du ikke forskjell på retten til å avbryte kroppens prosess og å ta bort ett av flere foster?
For meg fremstår det som to ulike ting.

Ikke prinsipielt nei

Guava skrev:

Nei det måtte skjedd en endring i grunnlaget.

Endring slik at man tar bort retten til selvbestemt abort da?

Eg tenker og som Esme, Skilpadda og Niobe, og tenker at dette er ein naturleg konsekvens av abortloven. Eller individets friheit, som Niobe så fint formulerer det. Eg synest abort er eit vanskeleg og problematisk område, fordi eg ser argumenta som handler om retten til å bestemme over eige liv, samtidig som eg prinsippielt tenker at abort er å avslutte eit liv. Eg klarer ikkje ta eit absolutt standpunkt, men tenker at det er forskjell på ressurssvake, unge og misbrukte jenter og kvinner i eit stabilt forhold som ikkje vil ha barn unnfanga i ein månad på r. Og det er her eg synest lovgivinga vi har i dag er for liberal. Men eg aner ikkje korleis ein skulle håndtere det å skilje mellom gode og dårlege grunnar i praksis.

Dei av dykk som seier at det er forskjell på at det ikkje passer å få barn av sosiale, helsemessige eller psykologiske årsaker, og på å velje kor mange barn ein vil ha, (Cuya og Pebbles, trur eg?) argumenterer jo indirekte med abort kun er greit dersom ein har gode grunnar og då har eg problem med å sjå at det samsvarer med å argumentere for sjølvbestemt abort. Det blir ikkje samanheng mellom å seie at det er viktig med fri abort, men bare viss grunnen er god - som ligg bak ein dem av argumenta her - og å forsvare dagens abortlov.

Eg synest dette er veldig vanskeleg. Men eg klarer ikkje forstå den prinsipielle forskjellen her.

Jeg synes jo det er en forskjell på retten til svangerskapsavbrudd og retten til fosterreduksjon. Jeg er ikke enig i tankegangen om at når man sier ja til det første, så må man si ja til det andre også.

Jeg vil heller ha et lovverk forankret i etikk enn et lovverk basert på ekstremrasjonalitet der man åpner for hele alfabetet straks man har sagt ja til A.

Cuyahoga skrev:

Jeg synes jo det er en forskjell på retten til svangerskapsavbrudd og retten til fosterreduksjon. Jeg er ikke enig i tankegangen om at når man sier ja til det første, så må man si ja til det andre også.

Jeg vil heller ha et lovverk forankret i etikk enn et lovverk basert på ekstremrasjonalitet der man åpner for hele alfabetet straks man har sagt ja til A.

Lovverket er jo forankret i etikk!

Og et av de etiske spørsmålene som blir reist når det gjelder dette er jo:
Er det moralsk annerledes å ta abort på et av to foster enn å ta abort på et av et foster?
Er det inkonsekvent moralsk sett om en kvinne som er gravid med feks firlinger og som tenker at hun ikke greier å ta seg av så mange å tvinge henne til å velge mellom alle eller ingen?

Og siden man allerede har rett til å ta abort av tvilling pga sykdom, bør man da sette en alle eller ingen klausul på aborter før uke 12? Da vil det jo si at dersom man oppdager en alvorlig sykdom hos den ene tvillingen tvinge mor til å vente til etter uke 12 for å gjøre abort av den syke. Det blir jo helt rart.

Jeg tenker at abort loven må ha disse gråsonene for å fungere. Intensjon med abort loven har aldri vært å kunne velger bort syke barn, en tvilling eller barn med uønsket kjønn. Men så kom de medisinske mulighetene. Vi kunne fjerne de barna som ikke var levedyktige. Så kunne vi ta bort de barna som var leve dyktige, men med sykdom eller avvik vi ikke ville ha. Og nå kan vi ta bort et av to friske barn, eller at barn med feil kjønn. Jeg greier ikke se noen annen løsning en at abortloven vil bli skjerpet inn igjen. Fordi "vi" ikke greier å la være å bruke mulighetene som ligger i gråsonen. En kvinne skal kunne bestemme å ikke være gravid. Ikke hvor mange barn hun bærer, hvilket kjønn det skal ha eller om håret skal være rødt eller brunt. Når ikke vi er voksene nok til å bære det ansvaret og forstå alvoret i å avlive et barn. Så får heller abortloven strammes inn. Jeg vemmes av å si det, jeg har gått i tog for at det ikke skulle skje, min mor har gått i tog for selve loven. Også forvalter vi den på en slik måte 🙁

Floksa skrev:

Så får heller abortloven strammes inn. Jeg vemmes av å si det, jeg har gått i tog for at det ikke skulle skje, min mor har gått i tog for selve loven. Også forvalter vi den på en slik måte 🙁

På hvilken måte mener du at abortloven skal strammes inn?

Du må være tindrende klar over at problemstillingen "abortere vekk en frisk tvilling" i praksis ikke er eksisterende og at det er abortmotstanderne som kjører dette som en sak nå.

Esme skrev:

På hvilken måte mener du at abortloven skal strammes inn?

Du må være tindrende klar over at problemstillingen "abortere vekk en frisk tvilling" i praksis ikke er eksisterende og at det er abortmotstanderne som kjører dette som en sak nå.

Det er bra.
Heldigvis er det ikke jeg som lager lovene, men det vil måtte komme en regulering av dette. Men om det er som du sier, en konstruert problemstilling så er det forhåpentligvis langt fram i tid.

Floksa skrev:

Det er bra.
Heldigvis er det ikke jeg som lager lovene, men det vil måtte komme en regulering av dette. Men om det er som du sier, en konstruert problemstilling så er det forhåpentligvis langt fram i tid.

Enten så beholder man at kvinnen selv får bestemme før en tidsfrist uansett grunn, eller så innfører man et moralhierarki hvor bare de med "gode" og "moralske" nok grunner kun får gjort abort. Og da er det tilbake til nemd og til at det er bare de ressurssterke kvinnene som får.

Den må vi bare kjempe mot altså.

Forhåpentligvis så blir det sånn at alle tester og slikt blir så tidlige at man avslutter uønskede svangerskap så tidlig at det i praksis blir bare en sen menstruasjon.

Jeg tror også at det er en konstruert problemstilling. Dette gjelder vel helst flerlingsvangerskap med mer enn to, der man kan ønske å redusere risiko for alt for tidlig fødsel.