Hvilke filmer tillater du barna å se?

Mange filmer beregnet på barn er da like voldsomme som for eksempel "Pirates". Den eneste filmen snuppa mi har reagert på er Kaptein Sabeltann.

Bokormen skrev:

Mange filmer beregnet på barn er da like voldsomme som for eksempel "Pirates". Den eneste filmen snuppa mi har reagert på er Kaptein Sabeltann.

Pirates er egentlig bare en urgammel, men moderne, sjørøverhistorie, om skatten, pirater - de slemme og de gode. Jentungen kalte Kaptein Barbossa for Sabeltann. Det var aldri et mål at hun måtte se disse filmene, vi bestemte oss for å se de sammen. På kino reagerer hun på den høye lyden, ikke innholdet. Vi ser stort sett bare 7-års filmer på kino, de andre tar vi hjemme slik at vi kan sitte sammen og snakke om det vi ser.

Skremmern skrev:

Både Ringenes Herre og Pirates har 11 års aldersgrense, altså ingen "voksenfilm".

Men både Ringenes Herre-filmene og den nyeste Pirates of the Caribbean-filmen fikk ekstrakommentar fra Filmtilsynet om at de frarådes barn under 11 år, og at de er egnet for ungdom/voksne. Barneombudet klaget på i alle fall én av filmene - To tårn - og mente den burde hatt 15-årsgrense, men det opprinnelige vedtaket ble opprettholdt. Filmstilsynet presiserte i den sammenheng at 11-årsgrensen var å anse som en ungdomsgrense, og at filmen ikke egnet seg for barn. Så hvis man skal bruke kinoaldersgrensen som rettesnor, så skulle man ikke vise disse filmene til barn under 11.

Jeg er enig i at foreldrene er de som er nærmest til å vurdere om barna deres kan og bør få se "skumle" filmer, og jeg ville ikke vist hverken Ringenes Herre-filmene eller Pirates til min egen nestenfireåring. Jeg synes heller ikke filmene egner seg for så små barn generelt, selv om det helt klart er mange små barn som ser dem og synes de er helt greie.

(Tim Burton's Nightmare Before Christmas er derimot en av både mine og podens yndlingsfilmer. Sånn for å svare på det opprinnelige spørsmålet.)

foreldrene er de som er nærmest til å vurdere om barna deres kan og bør få se "skumle" filmer

Dette har jeg lurt mye på. Altså: jeg er enig i at 1) det er stor forskjell på barn og hva de tåler og 2) foreldrene er de som vet best hvor terskelen går for hva deres egne barn blir redd for, men det jeg lurer på er om det virkelig bare er hva ungene "tåler" som bør være retningsgivende for hva et barn får se?

Jeg innrømmer at jeg ble sjokkert da jeg møtte en niåring som sa at han hadde sett Gladiator på video flere ganger og at han syntes det var en så spennende film. Den samme gutten så LOTR-filmene etter hvert som de kom ut på video (fra han var omtrent fem år, tenker jeg), og har åpenbart (fått) veldig høy terskel for hva han tåler å se.

Likevel klarer jeg ikke fri meg fra tanken om at det er litt "galt" at en niåring har mage til å se Gladiator. Jeg klarer ikke helt fri meg fra ideen om at niåringer rett og slett ikke bør være vant til å se på vold og drap som underholdning, og selv om jeg vet at man ikke blir øksemorder av å se øksemord på film, er jeg ikke helt overbevist om at det å bli eksponert for filmvold i ung alder er fullstendig problemfritt og 100 % uskadelig heller.

Er det virkelig helt greit å la små barn se hva som helst på film bare fordi de synes det er underholdene og ikke har synlige reaksjoner på det etterpå, eller er det andre faktorer som bør spille inn også?

Jeg formulerer dette som spørsmål fordi jeg lurer, så klart. Selv ville jeg ikke drømme om å vise LOTR til min fireåring eller Gladiator til henne når hun blir ni, men det gir seg så veldig selv, siden hun ville blitt vettskremt og fått mareritt i ukesvis etterpå. Det kan godt hende at mitt syn er for farget av at jeg selv ble veldig redd av å se skumle filmer da jeg var liten og at Frøkna åpenbart ligner på meg.

Er det jeg som er forutinntatt, eller er det saklige grunner for å nekte barn å se voldelige filmer som de har lyst til å se og tilsynelatende ikke blir skremt av?


Innlegget mitt er ikke en kommentar til skilpaddas innlegg, selv om sitatet er derifra. Jeg brukte bare den uttalelsen som en generell innledning til mitt eget innlegg. Til orientering.

Og for å svare mer eksplisitt på hovedinnlegget, så tillater vi ikke at Frøkna får se filmer som ikke er merket "tillatt for alle". Hun blir redd av filmer med 7-årsgrense.

Skremmern skrev:

Alt bunner og grunner i barnet, pluss det man tror barnet er i stand til å oppfatte, samt skille mellom.

Dette er bare en annen måte å si: "Enhver mor vet best for sitt barn". Innholdet i disse to utsagnene er akkurat det samme. I andre diskusjoner har du hevdet at du er uenig i det.

Selvfølgelig kan det være ting du ikke har fortalt - dette er tross alt et forum. For alt det jeg vet så viser du bare utvalgte deler for barnet ditt, kanskje har du av lyden. Kanskje er ikke datteren din så moden at hun har fått et indre fantasiliv? Kjennetegnene på dette er rollelek, "magiske tankegang" - og mareritt. Leker hun rollelek etter hun har sett filmene? Spedbarn har ikke et indre fantasiliv. Hadde datteren din vært 3 månder og sett LOTR hadde jeg ikke reagert.

Sønnen min så LOTR først som tegnefilm. Senere så han den ordentlige hos pappan sin. Han var ikke mer enn 10. Hadde nok drøyd den litt her i huset, men mener selv at det ikke er den verste filmen de kan se. Den er så overdreven at han skjønner at det er eventyr. Syns det er verre med CSI, Hotell Cæsar ( dop=kult) og andre virkelige ting. Når "kule" rollemodeller, som i Hotell Cæsar plutselig begynner med dop, skjønner de det ikke like raskt som oss at de liksom ikke skal være kule lenger.. Ihvertfall ikke når man følger en serie over så lang tid, og de endrer seg fra snill til teit på 1 episode. Hørte om små unger i barneskolen, som hadde med mel, og "solgte" på barneskolen.. DET er MYE værre enn en eventyrfilm som LOTR!

Poden er heldigvis så liten og sær at han ikke ser noe særlig på tv/film.
Det eneste som fenger er Baby Einstein, i tillegg klarer han pittelitt Elias og litt Cars. Som regel er han helt uinteressert, og ser aldri på Barne-TV.

Jeg har uansett ingen umiddelbare planer om å la ham se filmer som LOTR, Piratene, X-Men og dets like. Aldersgrensen er satt av en grunn, og jeg har ikke tenkt å la ham få se det før han absolutt vil og kan argumentere godt for det. Om en 10-15 år.

Teofelia skrev:

Dette har jeg lurt mye på. Altså: jeg er enig i at 1) det er stor forskjell på barn og hva de tåler og 2) foreldrene er de som vet best hvor terskelen går for hva deres egne barn blir redd for, men det jeg lurer på er om det virkelig bare er hva ungene "tåler" som bør være retningsgivende for hva et barn får se?

Jeg innrømmer at jeg ble sjokkert da jeg møtte en niåring som sa at han hadde sett Gladiator på video flere ganger og at han syntes det var en så spennende film. Den samme gutten så LOTR-filmene etter hvert som de kom ut på video (fra han var omtrent fem år, tenker jeg), og har åpenbart (fått) veldig høy terskel for hva han tåler å se.

Likevel klarer jeg ikke fri meg fra tanken om at det er litt "galt" at en niåring har mage til å se Gladiator. Jeg klarer ikke helt fri meg fra ideen om at niåringer rett og slett ikke bør være vant til å se på vold og drap som underholdning, og selv om jeg vet at man ikke blir øksemorder av å se øksemord på film, er jeg ikke helt overbevist om at det å bli eksponert for filmvold i ung alder er fullstendig problemfritt og 100 % uskadelig heller.

Er det virkelig helt greit å la små barn se hva som helst på film bare fordi de synes det er underholdene og ikke har synlige reaksjoner på det etterpå, eller er det andre faktorer som bør spille inn også?

Jeg formulerer dette som spørsmål fordi jeg lurer, så klart. Selv ville jeg ikke drømme om å vise LOTR til min fireåring eller Gladiator til henne når hun blir ni, men det gir seg så veldig selv, siden hun ville blitt vettskremt og fått mareritt i ukesvis etterpå. Det kan godt hende at mitt syn er for farget av at jeg selv ble veldig redd av å se skumle filmer da jeg var liten og at Frøkna åpenbart ligner på meg.

Er det jeg som er forutinntatt, eller er det saklige grunner for å nekte barn å se voldelige filmer som de har lyst til å se og tilsynelatende ikke blir skremt av?


Innlegget mitt er ikke en kommentar til skilpaddas innlegg, selv om sitatet er derifra. Jeg brukte bare den uttalelsen som en generell innledning til mitt eget innlegg. Til orientering.

Jeg er helt enig med deg Teofelia. Som him skriver under her så er det mange måter å reagere på etter at noe har blitt for sterkt og det skal bearbeides. Det kan vise seg i mareritt og rollelek. Ting som er vanskelige leker barne gjerne "ut" i rolleleken.

Jeg har vært streng i forhold til hva mine barn får se på tv. Jeg mener, som Teofelia, at hvorfor skal barn se på slike filmer som "Ringenes herre". Å la en treåring syns jeg er forferdelig. Hvorfor skal en treåring se det da?

Jeg kjenner en familie der ungene alltid har fått lov til å se på det meste. Det jeg har registrert er at disse barna strekker grensene langt mer enn andre i forhold til hva de vil se. De vil se på langt mer voldelige filmer nå som de har kommet i tenårene. Jeg tror det er fordi voldelige filmer som Ringenes herre blir for snilt for dem. For å få mer spenning så må de ha enda sterkere filmer. Det verste er at når mine barn har vært der så har de også fått sett filmer som jeg ikke ønsker de skal se.....

En gutt jeg kjenner var på en Harry Potter-film. Mammaen og han dro på kinotur sammen. De skulle ha en koselig mamma-sønnkveld. Gutten var 7 år da. Midt i filmen måtte de gå. Det ble for voldsomt for denne gutten. Senere var det noen jevnaldrende kamerater som skulle gå på Harry Potter. Da sa denne gutten som hadde måttet gå fra kinoen: Dere må ikke se på Harry Potter. Den er skummel og dere får ikke sove etterpå.....

Jeg har lært av dette at jeg safer heller og nekter barna mine å se filmer som er langt over deres aldersgrense. Det er, som Teofelia skriver, en grunn til at de aldersgrensene er satt.

Teofelia skrev:

Jeg innrømmer at jeg ble sjokkert da jeg møtte en niåring som sa at han hadde sett Gladiator på video flere ganger og at han syntes det var en så spennende film. Den samme gutten så LOTR-filmene etter hvert som de kom ut på video (fra han var omtrent fem år, tenker jeg), og har åpenbart (fått) veldig høy terskel for hva han tåler å se.

Likevel klarer jeg ikke fri meg fra tanken om at det er litt "galt" at en niåring har mage til å se Gladiator. Jeg klarer ikke helt fri meg fra ideen om at niåringer rett og slett ikke bør være vant til å se på vold og drap som underholdning, og selv om jeg vet at man ikke blir øksemorder av å se øksemord på film, er jeg ikke helt overbevist om at det å bli eksponert for filmvold i ung alder er fullstendig problemfritt og 100 % uskadelig heller.

Er det virkelig helt greit å la små barn se hva som helst på film bare fordi de synes det er underholdene og ikke har synlige reaksjoner på det etterpå, eller er det andre faktorer som bør spille inn også?

Jeg hadde temmelig strenge foreldre hva angikk film og TV, jeg tror nesten ikke jeg så annet enn barne-TV og barnefilmer før jeg var 10 i alle fall. Men via venners eldre søsken fikk vi tilgang til temmelig voldsomme filmer fra den alderen, og jeg ble aldri redd. Jeg husker jeg ble skrekkelig skuffet over Jurassic Park da den kom, jeg hadde hørt den var så skummel, og den gjorde overhodet ikke inntrykk på meg. Så jeg tror personligheten har mye å si, man blir ikke nødvendigvis herdet av å se voksenfilmer tidlig. Jeg burde egentlig fått skikkelig sjokk av å se The Shining osv da jeg var 11-12, men jeg ble overhodet ikke redd. Men jeg har venninner som i voksen alder fortsatt ikke tør se slike filmer 🙂

Jeg fikk ikke til å quote 😕

Bokormen skrev:

Jeg fikk ikke til å quote 😕

Du må skrive slutt quote'n riktig;


[/quote]

Jessica skrev:

En gutt jeg kjenner var på en Harry Potter-film. Mammaen og han dro på kinotur sammen. De skulle ha en koselig mamma-sønnkveld. Gutten var 7 år da. Midt i filmen måtte de gå. Det ble for voldsomt for denne gutten. Senere var det noen jevnaldrende kamerater som skulle gå på Harry Potter. Da sa denne gutten som hadde måttet gå fra kinoen: Dere må ikke se på Harry Potter. Den er skummel og dere får ikke sove etterpå.....

Jeg har lært av dette at jeg safer heller og nekter barna mine å se filmer som er langt over deres aldersgrense. Det er, som Teofelia skriver, en grunn til at de aldersgrensene er satt.

Disse foreldrene må være dårlige til å vurdere hva barna tåler. Noen barn tåler filmer som har en høy aldersgrense i forhold til egen alder, andre tåler det ikke. Snuppa mi har ikke sett Pirates for eksempel, men jeg synes ikke den er noe verre enn mange av de kjente barnefilmene.

Bokormen skrev:

Disse foreldrene må være dårlige til å vurdere hva barna tåler. Noen barn tåler filmer som har en høy aldersgrense i forhold til egen alder, andre tåler det ikke. Snuppa mi har ikke sett Pirates for eksempel, men jeg synes ikke den er noe verre enn mange av de kjente barnefilmene.

Det er for lettvint å påstå noe sånt. Denne gutten har en høyst oppegående mor som er veldig bevisst på hva barna tåler og ikke. Hun var nok ikke klar over hvor voldsom denne filmen ble når den gikk på kino. Det var den første Harry Potterfilmen som kom ut.

Hvordan kan man si at dette tåler barnet mitt og ikke dette?

Hvorfor i all verden kan ikke barn vente til å se sånt når de er gamle nok for det??? Det finns da masse bra film for barn på 5 år og 7år også.

Jessica skrev:

Det er for lettvint å påstå noe sånt. Denne gutten har en høyst oppegående mor som er veldig bevisst på hva barna tåler og ikke. Hun var nok ikke klar over hvor voldsom denne filmen ble når den gikk på kino. Det var den første Harry Potterfilmen som kom ut.

Hvordan kan man si at dette tåler barnet mitt og ikke dette?

Hvorfor i all verden kan ikke barn vente til å se sånt når de er gamle nok for det??? Det finns da masse bra film for barn på 5 år og 7år også.

Siden hun ikke hadde sett filmen på forhånd synes ikke jeg hun handlet så lurt nei. Jeg ville ikke tatt med en sjuåring på kino på en film jeg visste kunne være skummel. Det er noe helt annet da foreldrene selv ser filmen først, vurderer den som ok for ungene, og ser den sammen med dem i stua hjemme.

Bokormen skrev:

Siden hun ikke hadde sett filmen på forhånd synes ikke jeg hun handlet så lurt nei. Jeg ville ikke tatt med en sjuåring på kino på en film jeg visste kunne være skummel. Det er noe helt annet da foreldrene selv ser filmen først, vurderer den som ok for ungene, og ser den sammen med dem i stua hjemme.

Enig. Harry Potter-filmene har 11 års aldersgrense, det betyr at det er lov å ta med 8-åringer på den (ikke 7-åringer), men at Filmtilsynet/Medietilsynet mener at filmene er for skumle for barn under 11 år. Dersom man tar med seg barn som er under aldersgrensen, så overprøver man deres vurdering; man har lov til det, men da bør man være ganske sikker på at barnet tåler det og har lyst til det.

Å se film hjemme i stuen er en vesentlig mindre overveldende opplevelse enn kino, og jeg har mye lavere terskel for å la barn se "skumle" filmer på den måten enn på kino.

hva slags reaksjoner barna får av det de ser vil i de fleste tilfeller ikke vise seg umiddelbart eller ved at barna sier; "huff mor, denne var nok litt for skummel for meg"
Men at det finnes en klar sammenheng mellom språk-bruk og rolle-lek hos barn som har sett slike filmer er jeg ikke i tvil om, faktisk og som det ble nevnt her, jo tidligere man lar de se filmer med høy aldersgrense jo høyere blir terskelen for hva de "trenger" av visuell stimuli for å tilfredstille behovet av å presse grenser, føle seg store osv osv osv

Dette mener jeg gjelder andre ting også innefor dette med grensesetting ovenfor våre barn, grensene må være såpass strenge at ungene kan føle at de sprenger noen grenser av og til og er med å bestemme litt over seg selv, dette gjelder de aller yngste barna også, det er bare situasjonene som endrer seg.
Bare se minsten min når han kler på seg selv og tror det er han som har bestemt hva han skal ha på:D

Det var min sønn som så Harry Potter, men han hadde fylt åtte (hvis det var min sønn Jessica siktet til da) Det ble sagt til å begynne med at dette var en film som hadde åtte-års grense i følge med voksne og elleve hvis de skulle gå alene. Vi som oppegående, strenge og svært kritiske foreldre hadde lest boken for poden og vi følte også at dette var så klar fantasi at poden ville takle det. Det viste seg at vi tok feil og det visuelle ødela mye av de bildene han hadde laget seg fra boken, det ble alt for voldsomt for han rett og slett.
Mellomste vår kunne fint ha sett den og så den også som åtteåring, men hjemme i sofaen der vi spolte over de sterkeste scenene.

Terkel i knipe er en animert satirisk film med 11 års grense som handler om en gutt i sjette klasse
Den får ingen av mine se, jeg har selv sett klipp av den på nettet og språket og holdningene i den filmen ligner ingenting jeg noen gang har vært borti.
Tolvåringen min skjønner veldig godt at dette er film og ikke har noe med virkeligheten å gjøre, men den sender allikevel signaler som jeg ikke ønsker skal komme mine barns vei.
Mye mulig de kommer over den hjemme hos noen andre, men da har de hvertfall klart for seg at dette er ikke noe vi foreldre godtar.

Jeg er enig i at det er vi som foreldre som må se an barna våre og hva de tåler, men det er også en grunn til at aldersgrensene er det de er, og det er absoltt en rettesnor jeg personlig syns ofte aldersgrensene er for milde

At en treåring skal se ringenes herre og lignende filmer bare fordi de tåler det og syns det er moro, syns jeg blir helt feil. Dere som gjør det mener at de ikke tar skade av det på noen som helst måte, men de hadde da virkelig ikke tatt skade av å la vær å se det heller.
Sjansen for at den setter spor er ganske stor.

Zefid skrev:

hva slags reaksjoner barna får av det de ser vil i de fleste tilfeller ikke vise seg umiddelbart eller ved at barna sier; "huff mor, denne var nok litt for skummel for meg"
Men at det finnes en klar sammenheng mellom språk-bruk og rolle-lek hos barn som har sett slike filmer er jeg ikke i tvil om, faktisk og som det ble nevnt her, jo tidligere man lar de se filmer med høy aldersgrense jo høyere blir terskelen for hva de "trenger" av visuell stimuli for å tilfredstille behovet av å presse grenser, føle seg store osv osv osv

Dette mener jeg gjelder andre ting også innefor dette med grensesetting ovenfor våre barn, grensene må være såpass strenge at ungene kan føle at de sprenger noen grenser av og til og er med å bestemme litt over seg selv, dette gjelder de aller yngste barna også, det er bare situasjonene som endrer seg.
Bare se minsten min når han kler på seg selv og tror det er han som har bestemt hva han skal ha på:D

Det var min sønn som så Harry Potter, men han hadde fylt åtte (hvis det var min sønn Jessica siktet til da) Det ble sagt til å begynne med at dette var en film som hadde åtte-års grense i følge med voksne og elleve hvis de skulle gå alene. Vi som oppegående, strenge og svært kritiske foreldre hadde lest boken for poden og vi følte også at dette var så klar fantasi at poden ville takle det. Det viste seg at vi tok feil og det visuelle ødela mye av de bildene han hadde laget seg fra boken, det ble alt for voldsomt for han rett og slett.
Mellomste vår kunne fint ha sett den og så den også som åtteåring, men hjemme i sofaen der vi spolte over de sterkeste scenene.

Terkel i knipe er en animert satirisk film med 11 års grense som handler om en gutt i sjette klasse
Den får ingen av mine se, jeg har selv sett klipp av den på nettet og språket og holdningene i den filmen ligner ingenting jeg noen gang har vært borti.
Tolvåringen min skjønner veldig godt at dette er film og ikke har noe med virkeligheten å gjøre, men den sender allikevel signaler som jeg ikke ønsker skal komme mine barns vei.
Mye mulig de kommer over den hjemme hos noen andre, men da har de hvertfall klart for seg at dette er ikke noe vi foreldre godtar.

Jeg er enig i at det er vi som foreldre som må se an barna våre og hva de tåler, men det er også en grunn til at aldersgrensene er det de er, og det er absoltt en rettesnor jeg personlig syns ofte aldersgrensene er for milde

At en treåring skal se ringenes herre og lignende filmer bare fordi de tåler det og syns det er moro, syns jeg blir helt feil. Dere som gjør det mener at de ikke tar skade av det på noen som helst måte, men de hadde da virkelig ikke tatt skade av å la vær å se det heller.
Sjansen for at den setter spor er ganske stor.

Det var din sønn jeg siktet til ja 😉 Han var 7,5 år da og om han hadde fylt 8 år så tror jeg ikke reaksjonen hadde vært så forskjellig.

Ang. Terkel i knipe så er jeg helt enig. Har selv hørt unger som har brukt ord fra denne filmen. Det var unger på 9 år. Skikkelig moro å si: Bloody motherfucker osv. Jeg spurte om de visste hva det betydde, men det gjorde de ikke. Jeg spurte hvor de hadde hørt dette og det var på TV1000 der Terkel i knipe gikk.

Teofelia skrev:

Jeg klarer ikke helt fri meg fra ideen om at niåringer rett og slett ikke bør være vant til å se på vold og drap som underholdning, og selv om jeg vet at man ikke blir øksemorder av å se øksemord på film, er jeg ikke helt overbevist om at det å bli eksponert for filmvold i ung alder er fullstendig problemfritt og 100 % uskadelig heller.

Her sier du noe veldig viktig. Når man senker terskelen for vold og gjør det "vanlig" så er man inne på ville veier.

Skilpadda skrev:

Men både Ringenes Herre-filmene og den nyeste Pirates of the Caribbean-filmen fikk ekstrakommentar fra Filmtilsynet om at de frarådes barn under 11 år, og at de er egnet for ungdom/voksne. Barneombudet klaget på i alle fall én av filmene - To tårn - og mente den burde hatt 15-årsgrense, men det opprinnelige vedtaket ble opprettholdt. Filmstilsynet presiserte i den sammenheng at 11-årsgrensen var å anse som en ungdomsgrense, og at filmen ikke egnet seg for barn. Så hvis man skal bruke kinoaldersgrensen som rettesnor, så skulle man ikke vise disse filmene til barn under 11.

Jeg er enig i at foreldrene er de som er nærmest til å vurdere om barna deres kan og bør få se "skumle" filmer, og jeg ville ikke vist hverken Ringenes Herre-filmene eller Pirates til min egen nestenfireåring. Jeg synes heller ikke filmene egner seg for så små barn generelt, selv om det helt klart er mange små barn som ser dem og synes de er helt greie.

(Tim Burton's Nightmare Before Christmas er derimot en av både mine og podens yndlingsfilmer. Sånn for å svare på det opprinnelige spørsmålet.)

Jeg har sett den nye Pirates-filmen på kino, og den får hun ikke se.