Mennesket og maskinene

[Publisert i "Store norske magasin" 2001, et kortlivet tidsskrift som Kunnskapsforlaget stod bak]

Mennesket og maskinene

For femten år siden mente mange science fiction-forfattere og enkelte fremsynte forståsegpåere at vi alle i fremtiden alltid ville ha med oss vår egen lille datamaskin, som ville være mer eller mindre konstant tilknyttet et verdensomspennende datanett med all verdens informasjon noen få tastetrykk unna. De fleste anså dette for å være ganske usannsynlig, eller i det minste mange tiår frem i tid. Fremdeles i dag kan mange, også blant de over to millioner nordmenn som sies å være jevnlige brukere av Internett, tenkes å påstå at dette neppe kommer til å skje - i hvert fall ikke med dem. De kan til og med tenkes å påstå det til bekjente som de snakker med via et lite, elektronisk apparat som de alltid har med seg, og som inneholder adressebok, ordbok, avtalebok og arkiv over meldinger, et apparat med integrert vekkeklokke, spillmaskin og innebygd mulighet for tilkobling til Internett, som kan sende og motta tekst, lyd og grafikk til og fra hele verden på få sekunder, som kan skaffe oppdaterte nyheter om aksjekurser og værmelding 24 timer i døgnet, som kan laste data til og fra andre tilsvarende apparater ved hjelp av infrarød overføring eller kan kobles til andre typer elektronisk utstyr for å muliggjøre rask, trådløs dataoverføring, og som dessuten kan brukes til å bestille og betale for kinobilletter, brus og aviser. Ja, og så fungerer det som telefon.

Det er ikke lett å spå om teknologisk utvikling, men det kan være enda vanskeligere å forutsi hvordan befolkningen kommer til å bruke den nye teknologien. Antakelig forestilte ingen av pionerene innen utvikling av fjernsynet seg at såpeoperaer, "virkelighetsfjernsyn" og talkshows kom til å være de mest populære anvendelsene av oppfinnelsen deres. Mobiltelefoner med mulighet for å sende korte tekstmeldinger var ikke så vanskelig å finne opp eller produsere - men ingen kunne ane at dette ville revolusjonere måten norske tenåringer omgås og kommuniserer med hverandre. Dette er to eksempler på hvor vanskelig det er å forutsi menneskelig oppførsel (og dermed også å forutsi hva det vil være mulig å tjene penger på!).

Litteratur og film gir oss mange fantastiske fremstillinger av hvordan fremtiden vil se ut. Noen er utopier, der teknologien har utryddet alle problemer, og menneskene lever i en verden uten sykdom, sult eller krig; andre er dystopier, der menneskene er hjelpeløse slaver av den teknologien de selv har skapt. Felles for begge fremtidsvisjonene er ideen om at teknologien vil gjøre menneskene til noe annet enn det de er nå - forskjellen ligger i spørsmålet om vi vil bli bedre eller verre. I virkeligheten ser det ut til at vi for det meste forblir slik vi er, på grunnleggende menneskelig vis, og at vi utnytter den tilgjengelige teknologien for å dekke våre behov og oppføre oss slik det ligger i vår natur å gjøre - på godt og vondt.

Dette var godt skrevet. Det kunne også blitt poengtert enda sterkere hvordan den teknoligiske utviklingen som skjer er veldig tilfeldig, og derfor veldig vanskelig å spå. Det har for eksempel ofte vært opp til tilfeldighetene hvilke teknologier som har blitt foretrukket som standard framfor andre. Med litt andre valg kunne bildet av samfunnet vårt sett ganske annerledes ut. Jeg husker også godt hvordan flere dømte både internett og mobilbruk nord og ned fordi de visstnok skulle føre til større isolasjon av individene, og at de ville erstatte face-to-face møtene med andre mennesker. Forskning har jo vist at dette ikke er tilfellet. De har snarere ført til at en drar mennesker inn i det som før var det private rommet, samtidig som en er like sosial.