Hvem skal ta regningen?

Basehoppere som skader seg må betale for sykehusbehandlingen av egen lomme i en del land. Hva da med livstilssykdommer? Er det riktig at felleskapet skal ta regningen når folk spiser, drikker og røyker på seg sykdom?


En person hopper utfor en fjellside. På ryggen har han en fallskjerm. Personen hopper av fri vilje.
Det som ikke skal skje, skjer; fallskjermen løser seg ikke ut og personen møter veggen, og skader seg kraftig. En redningsaksjon må til for å få vedkommende ned fra fjellveggen. En svært farlig operasjon.
Skal basehopperen selv betale for redningsaksjonen og den påfølgende behandlingen på sykehuset? Ja, mener mange, og i en del land må basehoppere selv helt eller delvis betale for seg.
Dette eksempelet er hentet fra en av Alexander Cappelens artikler, og belyser en problemstilling lederen for Senter for etikk og økonomi ved Norges Handelshøyskole har forsket mye på.


Ansvarlighet som kriterium


Cappelen har de siste årene fordypet seg i hvordan ny genetisk kunnskap og innsikt kan brukes i praksis i helsevesenet.
- Det er gode grunner for å holde pasienter ansvarlige for egne valg når ressurser og kostnader skal skal fordeles i helsevesenet. Problemet er at det er vanskelig å vite hva som er et resultat av frie valg og hva som er et resultat av andre faktorer utenfor individuell k- ontroll, sier Cappelen.
Genetisk kunnskap kan imidlertid være med på å gi svar på i hvilken grad pasientene er ansvarlige eller ikke for egen helsetilstand, sier han.


Tanken om at vi mennesker bør stilles til ansvar for egne valg er ikke ny. Samtidig er det essensielt at ansvarliggjøringen er rettferdig. Rettferdig ansvarliggjøring forener to mål innenfor moderne etisk teori; idealet om likeverd og idealet om individuell frihet og personlig ansvar. - Det innnebærer at vi mennesker skal holdes ansvarlige for de frie valgene vi tar, men kun dette. Vår genetisk disposisjon, og forhold som blir påvirket av vår genetiske disposisjon, er dermed ikke noen den enkelte skal lastes for, sier Cappelen.


Dyre livstilssykdommer


Livstilsykdommer i den vestlige verden er et godt eksempel på at samfunn har store utgifter til behandling av sykdommer som skyldes vestlige menneskers valg av levemåte: Vi sitter hele dagen på kontoret og i sofaen, trener for lite, spiser fet og usunn mat, stresser, brenner oss ut, røyker og drikker for å stresse ned.
Resultatet kan være sykehusinnleggelse med hjerteinfarkt, lungekreft eller diabetes.
Verdens helseorganisasjon (WHO) hevder at en tredjedel av helseutgiftene i vestlige land skyldes sykdommer med opphav i fem risikofaktorer; tobakk, alkohol, blodtrykk, kolesterol og fedme.
Er det riktig at fellesskapet skal spleise på dyr kreftbehandling til en storrøyker? Bør røykeren betale hele behandlingen av egen lomme?
Ikke sykehusregning
- En røyker bør holdes til anvar for at han eller hun røyker, men ikke for de konsekvensene han eller hun selv opplever som et resultat av røykingen. Dette er fordi konsekvensene for den enkelte røyker varier og blant annet skyldes ulik genetisk disposisjon, sier Cappelen.
- Noen røyker hele livet og dør gamle og mette av dage, mens andre utvikler kreft. Det er ikke slik at røykeren som utvikler kreft skal måtte betale for kreftbehandlingen, sier han.
- Derimot bør han eller hun betale for de forventede kostnadene ved denne typen valg. Når det kommer til røyking er det derfor rettferdig å skattlegge tobakken som igjen brukes til å finansiere kostnadene ved sykehus, sier Cappelen.


Ansvarliggjøring innebærer med andre ord ikke at vi skal presentere pasientene for en regning på sykesengen. Det innebærer for eksempel heller ikke at vi skal bøtlegge overvektige, forklarer Cappelen. - Tvert imot kan man tenke seg at personer som er mer genetisk disponert for å bli farlig overvektige og pådra seg fedemrelaterte sykdommer, kan få personlige trenere på statens regning. Normale personer med litt ekstra polstring som skyldes usunn livsførsel bør derimot betale for treningen selv, sier han.


Har jeg kontroll?


Tusenkronersspørsmålet blir: I hvor stor grad har likevel et menneske evnen til å ta helt frie valg; noen er mer genetisk disponert for å bli avhengig av røyk eller rusmidler, og noen er bedre rustet til å ta informerte og bedre valg enn andre.
Selv om vi mennesker vet mye mer i dag om genetiske årsaksammenhenger enn for kun få år tilbake, er det sjelden at genene avgjør hendelsesforløp rent deterministisk.
Genetisk disposisjon, miljø, sosiale og kulturelle forhold har som regel et så tett og komplisert samspill, at det er vanskelig å forklare årsakssammenhenger i de fleste tilfeller, for eksempel når det kommer til røyking.
- Økonomen Jon Roemer har foreslått en løsning på dette problemet. Han hevder at vi bør fokusere på relativ innsats, dvs. hvordan dine valg er i forhold til den gruppen det er naturlig å sammenlikne deg med, sier Cappelen.
- For eksempel hevder han at vi ideelt sett burde holdt folk ansvarlig for hvor mange sigaretter de røyker relativt til de andre i sin sosiøkonomiske gruppe. Det vil si at en kvinnelig professor fra Oslo Vest ideelt sett burde betale mer i røykeavgift enn en mann uten utdanning fra Finmark dersom de røykte det samme antallet sigaretter, sier han.


Skeptiske medisinere

Cappelen har merket en sterk skepsis blant medisinere til å ta introdusere indviduelt ansvar som et kriterium når ressurser skal prioriteres i helsevesenet.
De argumenterer nettopp med at mange av våre valg skyldes kompliserte omstendigheter hvor det er vanskelig å peke på enkle årsakssammenheger. Dessuten er de redde for å skulle bli plassert i en rolle som kan ødelegge lege-pasient relasjonen.
- Dette er viktige argumenter, men jeg tror mye av kritikken er rettet mot en feilaktig forestilling av hva det innebærer å holde folk ansvarlig. Ny gentisk kunnskap vil dessuten bidra til å løftet et slør av uvitenhet med hensyn hva som forårsaker sykdom. Denne kunnskapen vil gjøre det lettere å holde folk ansvarlige bare for forhold som er under deres kontroll, sier Cappelen.

Høst skrev:

Er det riktig at felleskapet skal ta regningen når folk spiser, drikker og røyker på seg sykdom?

Høst skrev:

Nå håper jeg virkelig jeg poster denne rett da....:)





Så;

Er det riktig at felleskapet skal ta regningen når folk spiser, drikker og røyker på seg sykdom?

http://www.forskning.no/Artikler/2006/september/1158068882.45

Teofelia skrev:

Jeg mener også at regningen skal dekkes av det offentlige.

Først og fremst fordi det er et viktig prinsipp at det offentlige dekker all nødvendig medisinsk behandling for de som trenger det, men også fordi det vil være umulig å trekke noen klare linjer mellom hvem som har påført seg selv skade og hvem som er "uskyldig". Basehoppere er nok i den enden av skalaen der det ville være lett å plassere skyld, men hva med privatbilisten som i et øyeblikks uoppmerksomhet passerer 100 i 80-sonen? Bør han eller hun få regningen for sykehusoppholdet og uførekostnadene i etterkant av ulykken? Og hva med vedkommende som blir syk av overvekt? Er det sikkert at vedkommende kan lastes helt selv for overvekten sin eller kan den skyldes fysiske eller psykiske årsaker utenfor vedkommendes kontroll? Og den sterkt overarbeidede direktøren som får hjerteatakk eller kronisk magesår i slutten av 50-åra? Er ikke det også en selvpåført lidelse, på mange måter? Hvem sier at han har tatt noe bedre vare på sin helse enn vedkommende som sliter med 80 kg overvekt for mye?

Nei, jeg kan ikke se at det er noen mulighet å skille entydig mellom hvem som skal få hjelp av det offentlige og hvem som skal måtte dekke kostnadene selv, og det er grunn god nok til å vedta at det offentlige skal påta seg alle kostnader. Hvis altså ikke det rent prinsippielle skulle være et godt nok argument i seg selv.

Canisa skrev:

Gud forby

Det skulle blitt litt av et byråkrati...."Jens kjører motorsykkel, spiser brente kotletter hver søndag, tar ikke tran og røyker 30 om dagene, skal han før eller etter Gunda som aldri har trent, eter godt smør på loffen, bruker fløte og sukker i kaffen, drekker karsk hver helg og har "hatt seg" med halve bøgda" i bypass-køen???

annemede skrev:

Er det noen som har tanker på hvordan de burde vært prioritert? En som ikke røyker bør han prioriteres foran en som røyker f.eks.?

Skilpadda skrev:

Det går rett inn i argumentene mine etter hovedinnlegget, det også. Alle har krav på medisinsk behandling, og man skal ikke få dårligere behandling fordi man har oppført seg teit. (Man kan få dårligere behandling fordi det er vedtatt at andre lidelser enn dem man selv har skal prioriteres, men det er en annen sak.)

Hvis ikkerøykere skulle prioriteres foran røykere, skulle det f.eks. gjelde generelt (også ved f.eks. benbrudd), eller bare når det gjelder røykerelatert sykdom? Og hvis det var det siste, måtte man i så fall bevise i hvert enkelt tilfelle at sykdommen helt klart hang sammen med røykingen? Og hvor mange festsigaretter skulle man kunne ta uten å måtte regnes som røyker? Og hvis noen sluttet å røyke like før diagnosen ble satt, mens sykdommen helt klart skyldtes røyking, skulle de da regnes som røykere eller ikkerøykere? Hva hvis de hadde sluttet å røyke et år før? Hva hvis de begynte å røyke etter at de ble syke?

annemede skrev:

Men har i RL opplevd å komme opp i diskusjoner om at en som f.eks. er 25 år bør prioriteres foran en på 60 år (dette er diskusjoner blant ikke-medisinere). Da personen på 25 har mye mer liv foran seg. Mens en som eksempelvis er 60 har levd mesteparten av sitt liv.

Skremmern skrev:

Høst; har du noen sinne skrevet et innlegg mindre enn 100 linjer?

Skremmern skrev:

Er det ikke bedre om du former dine egne innlegg og heller reflekterer over disse utklippene du til stadighet kommer trekkende med?

Høst skrev:

Men i tilfeller hvor skylden er åpenbar, og offeret utelukkende selv er skyldig, bør det kanskje i alle fall være en egenandel i forhold til redningen? Kanksje er det det allerede? Det er jo i bunn og grunn ikke riktig at feks en redningsgruppe skal måtte risikere sine egne liv for å hente ned den skadede hopperen som insisterer på å hoppe ut fra ett eller annet fjell....Eller? Velger du den risikoen idet du blir med i redningsgruppen? Jeg vet ikke helt jeg....

Skremmern skrev:

Høst; har du noen sinne skrevet et innlegg mindre enn 100 linjer? Er det ikke bedre om du former dine egne innlegg og heller reflekterer over disse utklippene du til stadighet kommer trekkende med?

For å si det kort; ja. Gidder ikke lese alt som står der.