Man vet man er enebarn når...

Jeg er vokst opp som enebarn. Min mann har en yngre søster. Dette legger jeg blant annet merke til når jeg fyller ei skål med potetgull og setter på bordet. Jeg tar en potetchip, putter den i munnen, tygger pent og rolig, mens jeg surfer videre på ipaden min. Etter en stund har jeg lyst på en chip til - og woops, skåla er blitt støvsugd siden jeg tok første biten.

Jeg er vokst opp med å ha godisen min for meg sjøl, Ernie er vokst opp med at den som åt raskest, med begge hender, fikk mest. Gammel vane er visst vond å vende.

Haha! Jeg har en eldre søster og kan derfor også støvsuge godteskålen på få sekunder.

Vi fikk hver vår skål, så her vant den som hadde igjen godteri når den andre var tom.

Inagh skrev:

Jeg er vokst opp som enebarn. Min mann har en yngre søster. Dette legger jeg blant annet merke til når jeg fyller ei skål med potetgull og setter på bordet. Jeg tar en potetchip, putter den i munnen, tygger pent og rolig, mens jeg surfer videre på ipaden min. Etter en stund har jeg lyst på en chip til - og woops, skåla er blitt støvsugd siden jeg tok første biten.

Jeg er vokst opp med å ha godisen min for meg sjøl, Ernie er vokst opp med at den som åt raskest, med begge hender, fikk mest. Gammel vane er visst vond å vende.

På tide at du lærer kanskje?

Vi fekk og fordelt i skåler. Og nummer to venta alltid til eg hadde spist opp mitt.

Jeg tar mannen i å dele i flere skåler for å få ha for seg selv. Han har en bror som ikke spiste snop, jeg har tre brødre.

Inagh, jeg tror kanskje ikke det har noe med enebarn eller ikke å gjøre. Mer kanskje med mennene våre.

Jeg har fire søsken. Gjett hvordan jeg spiser godis.

Jeg har en søster. Jeg spiser som deg, hun brukte begge hendene. Jeg tror det har mer med personlighet enn antall søsken å gjøre.

Cauchy skrev:

Vi fikk hver vår skål, så her vant den som hadde igjen godteri når den andre var tom.

Jepp, her også, vi rettferdighetstyranniserte foreldrene våre, så det var den eneste måten.

nokon skrev:

Vi fekk og fordelt i skåler. Og nummer to venta alltid til eg hadde spist opp mitt.

Hugsar endå kommentaren frå storesøstre mi ein gong på slutten av syttitalet: i dag er det min tur til å bli sist ferdig med isen.
Det er det tåpeligste ho har sagt nokon gong.

Hondacrv skrev:

Hugsar endå kommentaren frå storesøstre mi ein gong på slutten av syttitalet: i dag er det min tur til å bli sist ferdig med isen.
Det er det tåpeligste ho har sagt nokon gong.

Enebarn her og, og jeg kjenner på at jeg blir litt snurt når man(nen) (to søsken) tar en stor neve av det som er igjen slik at det bare er små smuler til de siste uten å spørre om andre vil har.

Skal sant sies, så evner jeg å spise litt av gangen og med begge hender. :flink:

Jeg har søsken og lærte tidlig at de grådigste fikk mest.

Vel, etter hvert begynte vi å få delt i hver vår skål. Da var det om å gjøre å spise sakte sånn at man kunne sitte igjen og friste den andre.

Og de sier at barn med søsken lærer å dele?

Frk_Fryd skrev:

Og de sier at barn med søsken lærer å dele?

Joda. The hard way.

Den ene deler, den andre velger.

Kjæresten min for 25 år siden, var hjemme hos bestevennen og familien, tok hele potetgullskåla og tømte den en lørdag kveld. Familien satt måpende og storøyd igjen. Kjæreste ble flau, hjemme hos han var det mye av alt og bare å kjøpe mer, hos kameraten og hans familie var den potetgullposen alt for den helgen.

Jeg er eldst av tre og har full kontroll, mannen min derimot, yngst av fire og lettlurt.

Mannen er glupsk med tre søsken og jeg har en lillebror og langtfra samme tendensen. Lar meg aldri slutte å bli overrasket over hvor fort det er mulig å spise. Hele slekts hans er sånn, med unntak av ene broren. Han er skikkelig treg. Jeg er i perioder like treg som ham med vilje. Han fortjener å ha selskap gjennom hele måltidet.