Min hund (ventetiden)

Jeg har litt lyst til å lage en tråd om hunden min. Har ikke fått den enda, men det skjer ting nå, og kanskje allerede i desember er jeg hundeeier. Hvis ikke, må jeg vente til sommeren.

Her får dere historien...

Jeg har lenge ønsket meg hund, men har ventet på at bosituasjonen min skulle tilsi at jeg faktisk kan skaffe meg hund, uten å være redd for at jeg må gi den fra meg. Har tidligere reist mye og leid leiligheter, men for halvannet år siden kjøpte jeg en leilighet som jeg har tenkt å bo i noen år framover. Flytter jeg herfra, vil det igjen bli til kjøpt leilighet/hus.

I sommer begynte jeg å se meg om etter hva slags rase jeg ønsket meg. Ville jeg ha en liten hund som jeg kunne kle på? En mops, kanskje? De er jo så søte. Men den har så kort snute og de kan lett få pusteproblemer når det er varmt. Tåler ikke mye anstrengelser.

Ønsket jeg å bruke hunden til noe? Kunne jo vært morsomt å trene agility. Skal den være stor eller liten?
Hadde egentlig et ønske om en mellomstor hund med kort pels. Bestemte meg for at jeg ville trene agility, for da vil jeg jo selv måtte bevege meg masse også. Og jeg har ikke vondt av det, siden jeg er treningsnarkoman og på evig slankern 🙂

Min venninne hadde en utrolig søt og hengiven Amstaff, men den rasen er jo blitt forbudt, så jeg sjekket ut litt om Staffordshire bull terrier i stedet.
Husker ikke helt hva som skjedde under søkene mine på nettet, men jeg kom plutselig over Amerikansk Bulldog. Og jeg begynte å undersøke mer om den rasen. Dette er da en stor hund, egentlig ikke det jeg ønsket meg, men de kvalitetene jeg leste om, gjorde at jeg glemte helt staffen jeg så på. Kom også på at min venninne hadde fått en ny hund, og var ikke det av rasen Amerikans Bulldog, tro?

Disse hundene er svært tålmodige ovenfor barn, og de er intelligente og lette å trene. Det er en del utfordringer med denne rasen, og egner seg egentlig ikke som førstegangshund. Jeg var veldig i tvil, men hadde ikke noe hastverk. Pga økonomi hadde jeg ikke tenkt å skaffe hunden før om 1-2 år likevel, så jeg hadde nok av tid til å lete blant raser og tilegne meg kunnskap.

Dette var altså i begynnelsen av juli. På nettet kom jeg i kontakt med en som var eier av Amerikansk bulldog (heretter AB) og han ga meg link til ABKN (Amerikansk bulldog klubb norge).

For å ikke gå i altfor nøye detaljer, så sluttet jeg å vurdere andre raser, men forberedte meg mentalt på å muligens skaffe en AB. På nettsidene til ABKN er det et diskusjonsforum, og den gode stemningen der inne er helt formidabel. Har aldri opplevd makan på noe nettsted i det hele tatt. Det er også åpent for de som ikke eier AB, for det er mye som går på generellt hundehold.

I løpet av et par dager, fikk jeg et møte en av medlemmene og hunden hans. Det var veldig interessant, og ikke minst morsomt.
Denne hunden er av de største av sitt slag. Han er vel omtrent 70cm i skulderhøyde, og veier i dag 52kg. Bare muskler.

Her er et bilde fra det møtet 🙂

Morsomt bilde. Det vises tydelig at dette er en sterk hund, men det bør ikke skremme deg. Jeg håper du ikke trenger å vente for lenge.
Å ha hund er ansvarsfult, men også og morsomt. Lykke til videre!!:)

Dette var altså i juli.

Jeg kan svært lite om hund, så jeg kjøpte noen bøker. "Ikke skyt hunden" (læringspsykologi) og "Klikkertrening med din hund".

Syntes nå at tiden gikk veldig sakte, og hadde mest lyst til å hoppe i det og kjøpe hunden med en gang. Men jeg har altså ikke mulighet til å skrape sammen penger til det. Ikke bare koster hunden, men det koster å hente den, den skal ha mat, veterinærutgifter, og jeg må ta høyde for at den kan skade seg. I min situasjon var det ikke mulig å få en ekstrautgift på så mye som et par hundrelapper i mnd, så nåtiden var uaktuell.

Og glad er jeg for det idag. i min iver om hund, ble kjæresten min påvirket. Han har alltid ønsket seg en fuglehund han kunne dra på jakt med, så det tok ikke lange tiden før han hadde en 4 mnd gammel Irsk setter i hus. Siden jeg er hjemmeværende student, fikk jeg i oppgave å være dagmamma til valpen og trene han til å være i bur og alene i huset. Det gikk som en drøm.

Jeg gikk tur med valpen, og oppdaget hvor lite jeg faktisk kan. Jeg ante ikke hvordan jeg skulle forholde meg til at han dro i båndet, sånne enkle ting som det.
Prøvde med klikkertrening, men han var uinteressert. Hva gjorde jeg feil?

Så fikk jeg et vikariat som negledesigner, og hunden var ikke lenger mitt ansvar. Oppdaget også at det ikke var lett å ha mine treningsmetoder, når kjæresten min hadde andre. Så nå ble jeg raskt redusert til å bare være hundevakt i ny og ne.

Men jeg var en stor erfaring rikere. Jeg visste nå hvor mange enkle ting jeg ikke hadde peiling på!

Hvis du får en valp i hus, blir du nok mange erfaringer rikere. Små valper må lære å ikke tisse inne bl.a., så den første tiden må du ha tålmodighet. De må luftes etter soving, mat og leking. Så er det trening til å gå i bånd.
Men som regel går det bra, når man blir kjent med hunden.
Jeg vil anbefale deg til enten å ta dressurkurs, det er ikke beregnet på hunden, men på eieren. Du får mye igjen for det. Her kommer du i kontakt med andre hundeiere og kan ta opp ting etter hvert som de dukker opp.
Klikketrening har vi aldri prøvd, det har likevel gått helt fint.

Jeg må helt ærlig si at jeg synes det er galskap å begynne med en sånn hund når man er "nybegynner" på hundefronten. Men jeg ønsker deg lykke til. Hvis du er innstillt på det og går 110% inn for å få det til å gå bra så gjør det nok det! 😉

Det ble september. Jeg hadde vikariatet som negledesigner og jeg fikk en leieboer som ble med på å betale på husleia slik at økonomien min ble litt romsligere. Jeg følte nå at det ikke skulle stå på pengene om når jeg skulle skaffe hund.

Jeg fikk arrangert et møte med de to jentene som startet ABKN og hundene dems. Det ble et veldig interessant møte. 4 AB'er og 1 amstaff, alle tisper. Her fikk jeg se mangfoldet i både farger og personligheter. Noen av de var ordentlig vimsete og fulle av energi, mens et par av hundene var rolige kosedyr fulle av kjærlighet. Jeg hadde fanget fullt av hunder den kvelden, og hundehårene ble gnidd godt inn i klærne 😀

Jeg ble godt informert om de negative sidene til denne type hund. Det er veldig viktig å være klar over dem. Man skal forebygge og vite hva man gjør i situasjoner der ting kan oppstå.

Sosialisering er viktig. AB kan være territoriale og ha ønske om å passe på sine egne. Er de ikke godt sosialisert, kan man få problemer med at andre mennesker nærmer seg.
en annen ting er at de er dominante, og kan være aggressive mot andre hunder, spesielt av sitt eget kjønn. Man skal trene mye lydighet, og lære seg å lese hundens språk.

Alt dette gjorde at jeg ble mer og mer fascinert av rasen, og jentene fra ABKN syntes at jeg virket som en klart tenkende person som var obs på hva denne hunden har i seg, så de var behjelpelige med å finne en hund som kunne passe til meg.

Så var det bare å vente på at en oppdretter skulle planlegge et kull....

De anbefalte meg å kjøpe hund fra sverige. AB er en "ny" rase i norge, men i sverige er det oppdrettere med lang erfaring.

Alle hunder er forskjellige. Selv er "jeg" en blanding av dalmatiner, shaefer og rottweiler. Man skulle tro at jeg er livsfarlig, men jeg er verdens snilleste hund sier eierne. Jeg lar lillegutt krype på meg, han tar lekene mine ut av munnen min, og jeg elsker å slikke ham. Men da roper alle at jeg skal holde opp, fordi de synes ikke noe om min søte våte tunge. Ellers liker jeg å se på dyreprogrammer, da bjeffer jeg på alt av dyr. Til å med dyr i tegneserier.

Jeg bor i huset sammen med 2 andre hunder. Den ene er en BorderCollie. En gutt som flyr i strupen på alle hanhunder, mens ellers er han en kosebamse. Så er det stemoren min, hun er blanding mellom BorderCollie og Labrador. Hun er sjefete og bjeffer og bråker masse.
Men vi er 3 helt forskjellige invider.

Jeg har i hele september lest og lært om hunder, men jeg føler ikke at det er nok. Og selvfølgelig er det ikke nok. De fleste lærdommene må man få av praktisk erfaring.

Så får jeg PM fra hun ene i ABKN. Hun forteller at det muligens blir et kull mot sommeren, og at en valp fra dette kullet kan passe til meg hvis jeg er interessert.
Jeg sa at jeg hadde interesse, men at jeg ikke helt har bestemt meg. Har nemlig oppdaget et nytt "problem". Guttungen min er sjalu på dyr. kjæresten min hadde med seg guttungen og hunden på tur, og når han skulle trene innkalling på hunden, var det stort sett min 3-åring som kom løpende og forstyrret hele treningen.

Det er jo ikke egentlig et stort problem enda, men jeg ser jo tendensen og må være forberedt på at det kan bli verre, og aller helst finne ut av hvordan jeg forebygger for at det ikke skal bli det.

Jeg ringer min venninne som er eier av AB'n Ted. Det viser seg at hun skal på besøk til noen på mine kanter, og hun trenger noen til å passe hunden fra torsdag til søndag. Det er vel ikke vanskelig å gjette seg til at jeg påtok meg oppgaven? he-he.

Det ble en svært spennende helg. Ted har vokst siden jeg så han i sommer, og var nå blitt 65cm og 47,5kg. Han viste gjensynsglede ved å hoppe opp og plassere to svære lapper på brystkassa mi. Må si jeg ble litt skjelven i knea med tanke på om han skulle slå seg vrang. Men Hege sine hunder er godt trent, og jeg kjenner Ted litt fra før, så det var bare å senke skuldrene og kose seg med hunden.

Hege advarte meg mot at Ted kunne bli litt bøllete av og til, og nok hadde ønske om å teste litt grenser. Det eneste jeg da kunne gjøre, var å holde han nede i halsbåndet til han roet seg. Han hørte nemlig kun på tilsnakk fra henne selv og samboeren.
Må si jeg var meget smigret og sjarmert da det viste seg at jeg ikke trengte å bruke annet enn stemmen for å roe hunden når han fikk sine raptuser. Tok ikke lenger tid enn noen få sekunder heller 😀

Noen bilder fra helgen:

Jøss for en stor hund. Kanskje en sånn sak egner seg til trekkhund av barn i liten sulky? Han virker i hvertfall sterk nok.
Skal du ha hannhund?

Jeg har bestemt meg! Det blir Amerikansk Bulldog på meg. Jeg er forberedt på de negative sidene ved rasen, og selv om det er store variasjoner på individene, er det viktig å ta utgangspunkt i at det verste ligger i hunden, og at man forebygger for at dette skal få utløp.

Jeg er utrolig heldig som har kommet i kontakt med ABKN, for de har utrolig mye kunnskap om hund og AB, og de er veldig flinke til å følge opp sine medlemmer. Min venninne Hege er også veldig kunnskapsrik, og kommer også til å følge meg opp tett og gi meg gode råd på veien.

Planene mine for bruk av hunden er forresten noe forandret. Kan godt hende at jeg kommer til å trene agility etterhvert, men hunden skal være ferdig utvokst før den begynner med slik fysisk trening av den typen.
Men jeg kommer til å satse på lydighet, også vil jeg se om vi kan få den til å bruke nesen sin i søk og spor.

I helgen fikk jeg dog en veldig hyggelig oppringing fra ABKN. De kunne informere meg om at en oppdretter her i norge skulle importere en valp fra USA, men har ingen mulighet til å ha den på kennelen. De ønsket en forvert, og hadde kontaktet styret for å spørre om de kunne anbefale noen. Da hadde de hatt meg i tankene. Oppdretter har også fulgt med på innleggene mine i forumet, og hadde et godt inntrykk av meg, så de ville veldig gjerne møte meg hvis jeg var interessert i en sånn avtale.

Avtalen går ut på at hunden står i mitt navn, men at de skal ha to valpekull på tispa. Jeg får hunden gratis, men står for alle utgifter som veterinær, mat og alt som vanligvis tilfaller en hundeeier. Jeg har sagt meg interessert, men det gjenstår å møte menneskene og få alle detaljer i en kontrakt. Jeg skal jo tross alt samarbeide med dem i minst 6 år, så det er viktig at kjemien mellom oss stemmer, og at kontrakten er så skreddersydd at det ikke er rom for diskusjon eller misforståelser.

Men jeg har foreløpig en god magefølelse, så til helgen skal jeg altså til oppdretter for å møte en haug med nye AB'er og diskutere hund 🙂

Jeg virkelig håper at vi kommer overens og til enighet. Ikke bare pga at jeg får hunden gratis, men også for å få tett samarbeid og oppfølging fra enda fler som har god greie på denne rasen. 🙂

kisha skrev:

Jøss for en stor hund. Kanskje en sånn sak egner seg til trekkhund av barn i liten sulky? Han virker i hvertfall sterk nok.
Skal du ha hannhund?

Ted er gedigen. Min hund blir ikke like stor. Jeg skal ha tispe.

Å trekke barn i slede er "piece of cake" for disse hundene. De blir ofte brukt til weight-pulling der de trekker flere tonn! Men det er ikke en sport jeg har tenkt å begi meg ut på. Selv om det kunne vært innmari greit å ha hunden til å trekke opp bilen om jeg skulle kjøre utfor på vinterstid

kisha skrev:

Alle hunder er forskjellige. Selv er "jeg" en blanding av dalmatiner, shaefer og rottweiler. Man skulle tro at jeg er livsfarlig, men jeg er verdens snilleste hund sier eierne.

Er det denne hunden som er i avataren?

Polkadot skrev:

Er det denne hunden som er i avataren?

Ja, vi kaller Kisha en svart dalmatiner.:D

Det er stas med valp! Personlig ville jeg nok valgt en anne rase som førstegangs hundeeier men. Jeg ser jo at du har reflektert rundt dette, så da gjenstår bare å si:

Lykke til!

Kos deg med valpen!

Ønsker deg lykke til og håper du får en hund du blir fornøyd med.

Tinka skrev:

Ønsker deg lykke til og håper du får en hund du blir fornøyd med.

Tusen takk for det. Blir spennende å se. Oppdretteren jeg skal besøke bor i Kongsberg 🙂

Polkadot skrev:

Tusen takk for det. Blir spennende å se. Oppdretteren jeg skal besøke bor i Kongsberg 🙂

Skjønner godt at du gleder deg, det er en flott rase.

Bruk oppdretteren og ekspertisen du har til rådighet hvis du trenger hjelp.

Lykke til.

På lørdag reiser jeg for å snakke med oppdretteren. Både gleder og gruer meg. Hundemennesker bruker ofte å være innmari sære, men jeg bruker normalt å nå fram til de fleste mennesker.

Har hørt mye rart om forvert-avtaler, så jeg er litt engstelig. Men jeg har et inntrykk av at disse menneskene er veldig seriøse, så tror nok at det skal gå bra. Har litt sommerfugler i magen nå, ja 🙂

Lykke til !!

Det ble ingen tur den lørdagen vi hadde avtalt å møtes, for noe kom i veien for oppdretteren. Men nå i helga var jeg der, og hadde en kjempefin dag.

Først møtte jeg Mari som sitter i styret for ABKN, og tispa hennes Moshi. De skulle være mine mellommenn i møte med oppdretter.
Jeg hentet de på toget i Asker, så kjørte vi gjennom Drammen og utover mot Kongsberg, og så utover mot Larvik. Vi kjørte langt og lenger enn langt, og vi satt begge to og snakket om at det kunne ikke gå an å bo så avsides. Så tok vi av på en mindre vei, og kjørte oppover og oppover og oppover. Lenger enn langt igjen. Etter en god stund, fant vi et skilt med kennelens navn og kjørte så innover og innover og innover i skogen.
Men da vi kom fram, fikk jeg en forståelse for at de bodde så avsides. Det var en idyllisk plass, et nydelig hus, og et hundehus med utebur til 8 gedigne Amerikanske bulldoger. Vi fikk hilse på alle sammen. Det var veldig fascinerende å se de digre beista komme hoppende mot meg. Jeg var sikker på å få noen svære poter over hele meg, men da de nærmet seg, ble de veldig forsiktige og holdt seg nede på bakken. Kjempesøte, atlså.

Jeg hadde et positivt møte med oppdretteren, kjemien stemte og vi var helt på bølgelengde. Trodde at han skulle være skikkelig sær som hundemennesker ofte er, og kanskje litt tøff siden han har valgt raser som AB og tidligere har hatt Pitbull og amstaff. Men han var en hyggelig og vennlig mann, og jeg tror ikke jeg kommer til å angre på et samarbeid med dem.

Valpen er født, den er ca 4 uker gammel. Om ca 1 mnd har jeg valpen i hus 🙂

Har ikke helt bestemt meg for navn enda, men smaker litt på Eva, Live eller Nora. syns menneskenavn på hunder er fint.

Så mitt oppi eksamensforberedelser, leser jeg også hundebøker som "fra valp til voksen hund" og "klikkertrening for din hund".

Planlegger også kurs. Kommer nok til å reise landet rundt for å være på kurs med hunden min. Jeg er også så heldig at jeg kjenner folk "overalt" så det er muligheter for billig overnatting på våre reiser.