Å beregne ...

Pasta ja....det klarer ikke jeg beregne...

Jeg er knallgod på å beregne tid, legger alltid inn buffertid og kommer praktisk talt aldri for seint til noe. Jeg er familiens logistikksjef og legger opp til lure reiseruter, praktiske løsninger og effektivt samarbeid. Men heller ikke jeg klarer å beregne pasta. Mystisk.

[quote=SpetakkelRandi;2172750] .............
Plutselig kan jeg gå i butikker og innbille meg at jeg har råd til en jakke til 500 kr, fordi jeg HAR jo 2000 kr på kontoen så i praksis har jeg jo råd.
.........
quote]
Dette handler ikke om beregning, men optimisme!

Å beregne tid, hvor lenge pengene varer(hvor mye koster det å kjøpe mat?), hvor mye pasta skal jeg koke, er noe man lærer seg. Å beregne er jo noe man gjør fordi man har erfaring. Ellers må man lese tidtabeller, veie/telle antall posjoner, følge budsjett og planer.

Det kan ta tid å lære seg, og man påvirkes ofte i en eller annen retning av de man deler avis med. Har jeg hørt ...

Nja, det er vel med det som med mye annet, noen er født naturtalent, mens andre må øve, øve jevnt og trutt.
Jeg er godt til å beregne det meste, både tid og penger, men jeg er ikke god til å beregne passelig mengde mat å putte i meg. Der tror jeg bare det er konsekvent veiing og måling i årevis, som kanskje kan gi meg resultater. Og så er det det om jeg gidder det da.... Slik er det sikkert med å beregne tid og penger også, man må være knallhard og bevisst, hvis man virkelig vil da...

Jeg kan i hvert fall bekrefte at det med å beregne tid kan både avlæres og gjenlæres. Jeg ble ganske preget av kulturen i forhold til å komme for seint da jeg bodde i Latin-Amerika - kom jeg tidsnok, måtte jeg som regel vente minst en halv time eller mer, og da begynner en å legge inn buffer andre veien. Da jeg kom hjem til Norge sleit jeg litt med å være så pinlig nøyaktig presis som det forventes her, men jeg lærte meg det igjen. Det hender jeg kommer litt for seint, men ikke mye. Penger går sånn noenlunde greit også - dvs, jeg kan ha dårlig råd rett før lønning, men jeg har alltid buffer og kjøper aldri dyre klesplagg hvis jeg egentlig ikke har penger. Jeg tror det kan læres, dessverre mest på den kjipe måten ved at kontoen er tom. 🙁 Når det gjelder mat kan jo rester brukes, da. Koker jeg for mye pasta havner den som regel i lunsjen neste dag, tilsvarende med annen mat.

Tja, det kan vel læres. Jeg er god på å beregne det aller meste (ikke pasta...), særlig god på tid vil jeg si. Det tenker jeg at jeg delvis har lært gjennom oppveksten. Mannen er/var elendig på tidsberegning, men har vist noe progresjon mens jeg har jobbet med ham . Når man møter svigermor og hele mannens familie, forstår man hvorfor han ikke er god til tidsberegning for å si det sånn .

Miss Norway skrev:

Det kommer mye an på hvor mye det BETYR for en å komme presis, være solvent, ikke kaste mat etc. Spiller det liten rolle er motivasjonen for endring liten, mens hvis en synes det er pinlig å komme for sent, eller får angst av det, så legger man inn rikelig tid og buffere helt av seg selv.

men jeg kommer sjelden forsent til viktige ting altså.. det kan godt være å beregne andre veien også. plutselig tar jeg sånn i at jeg sitter og venter 30 min på den andre🙄 jeg vet likosm ikke hvordan jeg skal regne ut hvor mye tid ting tar.

og beregning av mat jeg handler.. hvor mye brød holder til 2 uker f.eks? jeg kjøper alltid for lite..:p

Hvis det var for lite med to brød for to uker forrige gang, skriver du tre brød på handlelista denne gangen.

Det høres ut som du har en jobb å gjøre med å systematisere tilværelsen litt.

Skriv ned det du vil fokusere på - en ting først. For eksempel tid. Så begynner du å registrere data. Hvor lang tid tar det å gå til barnehagen med barn og uten barn? I en uke. Så ser du snittet - og makstiden også vet du til senere hvor lang tid det tar.

Så må du vite når bussen går og hvor lang tid den bruker hit og dit. Det finner du ut på nett.