Gul og grønn: sjalusi/misunnelse/gift. Det første eksempelet jeg kom på er Hamsuns "Mysterier" og hovedpersonen Nagel i sin gule dress. Farger er ofte signifikant. Hvit er som regel uskyld og renhet.
Når det er sagt, symbolttolkning er oftest litt mer kompleks og kontekstavhengig, som allerede nevnt. De må tolkes i sin sammenheng, men det er kanskje ikke det du er ute etter?
Hm, hva mer? Trær? "Var jeg blott et tre i skogen" av Vogt: granen som er sterk og staut, men knekker tvers over i sterk vind, i motsetning til bjørka som svaier og svaier, men aldri knekker.
En aldeles grusom bok jeg leste en gang, jeg tror den het "Det hvite hotellet", var fullstendig stappet: Overspekket med psykoanalytiske symboler a la paraplyer i paraplystativ. En masse. Fallos, fallos, fallos.
Slange: bibelsk.
Reiser som symbol på livet.
Topp/bunn/lett/tung. Alt fra Saabye Christensen og Kundera til Ibsens "Vildanden"
Beklager kortfattethet, dette er multitasking.
