Foreldre og ekstremsport

Er vi egoister?
Burde vi legge slikt på hyllen når krysset kommer frem på graviditetstesten?
Vi snakker nå om sport der man rissikerer få store skader om det skjer noe, i værste fall dødsfall.

Fotograf: Jarle H. Moe

Jeg vurderer risiko i det jeg gjør på en helt annen måte nå enn før jeg fikk barn. Jeg ser hvor enormt dramatiske konsekvenser det vil ha for barna om jeg døde brått, og derfor er det ting jeg ikke ville drømme om å gjøre i dag som jeg ville gjort tidligere.

En jeg kjenner sluttet med klatring etter at et par (foreldre) han kjente døde i en ulykke. Den ene ramlet ned på den andre.

Er det egoistisk å drive med høyrisiko ekstremsport hvis man har små barn? Ja, vil jeg si. Men det er mye folk driver med som er egoistisk på den ene eller andre måten.

Nja. Jeg er litt delt.

Hvis man velger å få barn mener jeg at man bør ta de valgene som gjør at man har prosentvis størst sjanse til å følge opp barnet i oppveksten. (Og selvsagt klarer man ikke alltid ta bare rette valg her)

Men om man har fått barn, forsøker å legge interessene sine på hylla, og man merker at man ikke selv kan ha et ok liv uten, så må man nesten ta en avveiing på om man syns det er verd det.

Jeg har aldri vært noen høyrisikosøker, så det er lett for meg å si. Men ja, jeg syns det er egoistisk å drive med sport med veldig høy risiko når man har barn. Det samme gjelder vel igrunnen å øke risikoen for å dø tidlig med røyking og annen ekstremt usunn livsførsel.

Det er vanskelig å mene noe om uten å definere ekstremsport først.

Men ellers er det jo mye i hverdagen som er risikofyllt også, uten at man murer seg inne av den grunn. Bilkjøring, f.eks.

Men ja, jeg syns det er egoistisk å drive med sport med veldig høy risiko når man har barn.

Ja, det kan det ikke være noe tvil om, men tenker du at det betyr at man bør droppe det? Alltid?

I utgangspunktet synes jeg det er egoisme, men samtidig er jeg enig med Kirsebæret.

Men må legge til at det er veldig lett for meg å si det er egoistisk da den høyeste risikoen jeg oppsøker er å krysse gate uten fotgjengerfelt.

Hvis du har lyst til å fortsette med slike aktiviteter så bør du i hvert fall ha noen skikkelig, skikkelig, skikkelig gode forsikringer som også gjelder for sporten, slik at ikke familien får økonomiske problemer med uførhet eller dødsfall. Har du ikke råd til forsikringene, har du ikke råd til sporten heller.

Jeg synes man burde leke fra seg før man får barn når det gjelder slikt, for selv om alt det økonomiske skulle være på plass ved et dødsfall, vil allikevel det stå igjen unger som mangler mamma eller pappa. Og hvem vet hva de ungene tenker når de opplever at ekstremsporten var viktigere for foreldren enn å være der for dem. Jeg har virkelig ikke noen sympati å komme med kjenner jeg.

Bilkjøring er noe de fleste vanskelig kan unngå helt, uten at det får store konsekvenser i hverdagen. Hvis man kjører så trygt man kan selv så anser jeg ikke det som en høyrisikosport på samme måte.

Kirsebær skrev:

Ja, det kan det ikke være noe tvil om, men tenker du at det betyr at man bør droppe det? Alltid?

Jeg kan jo umulig si noe om hva alle andre bør gjøre. Men jeg forbeholder meg retten til å mene at det er egoistisk.

Og hvem vet hva de ungene tenker når de opplever at ekstremsporten var viktigere for foreldren enn å være der for dem. Jeg har virkelig ikke noen sympati å komme med kjenner jeg.

Poden er viktigere for meg enn alt annet, selv om jeg noen ganger gjør ting som setter meg i fare. Selv om jeg har røyket det meste av livet hans, så er han viktigere for meg enn røyken.
Selv om man fortsetter med ekstremsport, så betyr jo ikke det at sporten er viktigere enn barna?

Filifjonka skrev:

Jeg kan jo umulig si noe om hva alle andre bør gjøre. Men jeg forbeholder meg retten til å mene at det er egoistisk.

Ja, det syns jeg også det er, altså. Jeg bare lurer på om det er en selvfølge at man skal kutte ut noe fordi det er egoistisk?

Nei, de fleste regner jo ikke med å dø selv om de driver med noe med høy risiko, og jeg tviler ikke på at de er glade i barna sine. Folk har bare forskjellig risikovurdering, antar jeg.

Alle gjør jo egoistiske ting.

Tja. Jeg har selv valgt å ikke fortsette med en sport, fordi eventuelle skader ville i stor grad gå ut over familie og jobb. Dette var ikke høyrisiko som i dødsfall og lammelser, altså, men relativt høy fare for knekte ben. Samtidig så drev ikke jeg på et høyt nivå, så det var relativt lett å slutte.

For meg kommer det an på hva man definerer som risikosport, hvilket nivå man driver på, hvilke konsekvenser evt. skader får for barn og familie, om man er forsikret, og om det er noe man har drevet med i mange år før man fikk barn, eller noe man begynner med i førtiårskrisa.

Jeg så en gang et bilde av en norsk balansekunstner som sto på henda på en skakk stol ute på et stup mens kone og barn så på. Slike ting gjør meg alldeles rasende. Om han hadde falt hadde han tvunget sønnen sin se sin egen far dø, uten å kunne gjøre noe for å forhindre det. Det syns jeg er unødvendig egoisme på høyt plan, altså.

Som Kanina skrev, er det vanskelig å si noe absolutt om dette uten å diskutere ulike former for ekstremsport.

Jeg mener for eksempel at det er uakseptabelt egoistisk av en småbarnsforelder å prøve å bestige Mount Everest.

Kirsebær skrev:

Men om man har fått barn, forsøker å legge interessene sine på hylla, og man merker at man ikke selv kan ha et ok liv uten, så må man nesten ta en avveiing på om man syns det er verd det.

Men bør man ikke ta den før man bestemmer seg for å få barn? Dette mener jeg man bør ha tenkt gjennom på forhånd. Hvis man ikke kan leve uten adrenalinkikk så er det en ærlig sak det, men da bør man kanskje velge bort barn.

Idretten som bedrives i hovedinnlegget går ikke automatisk under en idrett man bør slutte med i min bok. Men det kommer veldig an på hva slags forelder den som bedriver det med er ellers, og hva slags forsikringer som finnes.
Og hvor god denne forelderen er i idretten sin.

Jeg var en aktiv fallskjermshopper i flere år og jeg kan ikke si at foreldrene mine elsket det, men samtidig så syns jeg at de var rimelig avslappet. Nå var jeg over 20 år når jeg begynte. Balansekunster og lignende hadde jeg gjort det meste for å stoppe, men ellers håper jeg at jeg har forståelse for gleden av å drive med noe som man brenner for. Men hvem vet hva jeg føler om det skulle bli aktuelt.

Nenne skrev:

Men bør man ikke ta den før man bestemmer seg for å få barn? Dette mener jeg man bør ha tenkt gjennom på forhånd. Hvis man ikke kan leve uten adrenalinkikk så er det en ærlig sak det, men da bør man kanskje velge bort barn.

Ja, jeg tenker også det i en del tilfeller. Vi har noen her på kontoret som driver med basehopping. Vi har kamerater som har dødd i basehopp. Jeg håper disse her på kontoret dropper det før de får unger.

Men enn hvis de tror de skal klare stoppe, får barn, også viser det seg at de ikke får et ok liv uten å hoppe?
Det er i slike tilfeller jeg er i tvil om hva jeg mener er riktig.

Men Pelen, det blir jo noe annet - her var det snakk om foreldre som driver med ekstremsport, ikke hva foreldrene til de som driver med det mener. 🙂

(Og det å ha barn som driver med sånt er selvfølgelig heller ikke noe særlig).