[Spinnoff] Hva er du skikkelig god på med ungene dine?

Jeg skjønner godt hvorfor trådene oppstår, og har full forståelse for at man ønsker å få ut litt gruff, men disse trådene om alt ungene våre ikke får med akkurat deg som en av foreldrene er jo litt triste.

Er det lov å ha en helt motsatt tråd hvor vi rett og slett skryter av oss selv?

Hva er det vi synes at vi får til å gjøre med egne unger?

Og så kan jeg jo starte med meg selv.

1) Vi er skikkelig flinke til å gå ta med ungene på restaurant og få dem til å like spennende og variert mat. Minstemann hos oss var i utgangspunktet helt forskrekkelig kresen, men med nitidig jobbing så har han blitt glad i god mat og tør å prøve nye ting. De vet å oppføre seg på restauranter og rynker ikke lenger på nesa over "rar" mat.

2) Følge opp sportene de driver med - begge mine unger spiller både håndball og fotball. Mannen min trener begge fotballagene og jeg er hjelpetrener på håndballaget til knerten. Vi ser at de har stor glede av idrettene sine og det er gøy å se dem utvikle seg.

Jeg synes vi gjør en god jobb med å lære dem selvstendighet, altså å ta ansvar for seg selv og sitt og bli klar for å bo på egenhånd.

Eg er skikkelig god på å SJÅ ungane mine. Snakke med dei, utfordre dei, trøste dei og kommunisere om smått og stort. Det er min aller største bragd som forelder; vi har en kanonsterk relasjon.

Vi er veldig gode på å bruke tid med barna våre (som høytlesing selv om de kan lese selv, brettspill om kveldene, aketur/sykkeltur/dra på stranden, gjøre et digert puslespill sammen, fine samtaler i sengen, filmkveld hver lørdag osv), vi leser mye for dem, vi er flinke til å engasjere oss i og følge opp alt som gjelder skole/barnehage/fritidsaktiviteter, de får hjemmelaget mat hver dag og vi er gode på å klemme, kysse og si vi er glad i dem.

God idé!

Etter litt frustrasjon om evig kaos og manglende kontroll minte mannen meg på at vi faktisk har fått temmelig trygge og solide barn. Hver på sin måte avhengig av alder og interesser, så reiser de ut i verden og tar den med storm. Eldste har vært 4 uker på leir i en annen verdensdel, yngste synes det er helt toppers å gå på besøk og overnatting hos venner. Vi får stadig tilbakemeldinger på at alle oppfører seg fint når de er ute blant folk (selv om vi kan se litt andre sider her hjemme). Eldste er tenåring og omgir seg sjelden med mange venner, han trives godt med en og en. Derfor blir jeg litt overrasket når jeg merker på de han går og gikk i klasse med tidligere at han er en godt likt fyr. Han er passe beskjeden og jeg tror ikke han er blant de "kule", men måten de hilser på meg og spør etter han viser at han har gjort et godt inntrykk. Ja, det er klart at dette gjør meg stolt og varm om hjertet.

Vi bruker veldig mye av fritida vår på oppfølging av ungene. Kjøring, oppmannroller, heiing, FAU, kasserer. I tillegg så har vi en felles hobby, særlig jeg og datteren min utøver denne sammen omtrent hver uke. Og til helga reiser vi to bort sammen på turnering. Så det synes jeg er en bra ting vi gjør.

Vi, dvs mannen har lært dem å gå på ski. Det synes jeg er bra, for det kan ikke jeg, har aldri blitt glad i det. Det gjør meg å se at de mestrer det og har glede av det, selv om det er en aktivitet ikke jeg er med på etter at ungene har blitt så store at de bare flyr fra meg.

Vi er nå i hvert fall skikkelig god på å følge opp håndballen som begge driver med. Vi har vært involvert i alt de har hatt av fritidsaktiviteter, i grunnen.
Vi er faktisk veldig god på å stille opp på ting for ungene.

God tråd!

Mine barn får mye tid med meg. Jeg er her når de går om morgenen, og jeg er her når de kommer hjem. De spiser stort sett middager laget fra bunn, de spiser mye «utenlandsk» mat, og har mye hjemmebakt i matboksen. I tillegg har de en far som stiller opp på fritidsaktivitetene deres som leder/trener. Vi spiller gjerne sammen hele familien, men det kan være Nintendo og ikke brettspill. Og så liker vi å reise med barna. Små turer, store turer.

Vi er gode til å engasjere oss i ungenes fotball. Vi har alltid godt, hjemmelagd brød ettersom mannen baker. Faren har vært flink til å lære dem forskjellige idretter.

Det jeg er god til som mor, tror jeg er dette: Jeg tuller og leker mye med ord, noe jeg tror har bidratt til å gjøre dem veldig språklig bevisste. I tillegg har jeg daglig fine samtaler med dem på sengekanten og bruker mye tid på leggeprosessen. Jeg er også flink til å gjøre litt ekstra ut av kos ut av kveldsmaten i hverdagen med varme rundstykker, eggerøre, smoothie, grove vafler og sånne ting.

Jeg tror jeg er ganske god på å skape gode opplevelser sammen med ungene som hverken er avanserte eller koster mye penger.
Jeg tror også jeg er god på å være tilstede når de trenger meg.

Tussa skrev:

Eg er skikkelig god på å SJÅ ungane mine. Snakke med dei, utfordre dei, trøste dei og kommunisere om smått og stort. Det er min aller største bragd som forelder; vi har en kanonsterk relasjon.

Jeg også. Jeg er knallgod på å ruste ungene til å møte verden, og jobber mye på å gjøre dem trygge i seg selv sånn at de klarer å takle den brutale verden og alt den kan finne på å slenge deres vei.

Jeg har en mann som er flink til å snakke med dem, se dem og være der når de trenger. De får også det de trenger materielt og får holde på med de fritidsaktivitetene de liker.

Denne likte jeg godt!

Jeg synes vi er skikkelig gode på å gi ungene våre masse kjærlighet og trygghet.

Jeg er flink til å dra dem med i arbeid og aktivitet, lære dem "håndbåren" kunnskap, altså hvordan man baker, lager mat, ruller duker, strikker, syr, kjenner at jorda er passe fuktig, at en tomat er moden eller hvordan man sløyer fisk eller beiner ut en lammestek. Vi er - som familie - flinke til å skape gode, temmelig spontane opplevelser. Vi er flinke til å benytte enhver anledning som vær og føre gir til å gjøre morsomme ting ute. Vi er flinke til å engasjere oss i ungenes aktiviteter, han er trener, jeg sitter i styret, og vi kan bidra mye på hhv sportslig og musikalsk side. Vi har også vist oss som skikkelige løver, som har vært tålmodige og sta i fighten for å gi hun som trenger noe mer det hun har behov for på skole og i helsevesen. Og så er jeg fornøyd med at vi er flinke til å reise, at ungene har lært å møte steder og folk med nysgjerrighet og fleksibilitet, det kommer de til å ha mye nytte av.

Og det jeg er aller mest fornøyd med er da jeg overhørte min eldste datter si: "Du vet, jeg kan fortelle mamma alt, hun forstår ting."

Jeg/vi er god på det meste ang.ungene våre vil jeg påstå. De er 24, 19 og 15 år, og har blitt selvstendige ungdommer. Alle gjør det bra på skolen, har aldri vært involvert i tull og tøys, de har en god relasjon med oss foreldre, de trives sammen i familien og de mestrer livet.

Tussa skrev:

Eg er skikkelig god på å SJÅ ungane mine. Snakke med dei, utfordre dei, trøste dei og kommunisere om smått og stort. Det er min aller største bragd som forelder; vi har en kanonsterk relasjon.

Dette er nok min sterkeste side også. De to eldste er nå så store at jeg ser at den styrken de har funnet i oss foreldre har de klart å overføre til å finne styrke i seg selv.

Det er vel ikke her man skal skrive at jeg ikke føler meg noe god på noenting når det gjelder ungene mine. Men det blir folk av de da. Jeg synes mannen er mye flinkere enn meg til det meste.

Vi er gode på å gi ungene fine opplevelser, enten det er på små og store turer, gjennom fritidsaktiviteter, ferier og gjennom samvær med andre barn.

Vi er gode på å følge dem opp, i barnehage, skole og på aktiviteter, og gjennom hobbyer her hjemme.

Vi er gode på å kose med dem og snakke med dem og gi dem trygghet og selvstendighet.

Jeg har alltid vært flink til å snakke med ungene mine. Være tydelig på det jeg sier og mener. Ungene og jeg har vært alene i veldig mange år nå, og vi er et sammensveiset trekløver. De går på videregående nå,men jeg tror med hånden på hjertet jeg kan si at jeg har vært en god mamma for dem. Og det er sånt som gjør dagene mine bedre.

Jeg er flink til å følge opp og engasjere meg i arvingens fritidsaktiviteter. Tidligere fotball, nå hest og sprangridning. Jeg tror også jeg er flink til å snakke med henne og forstå henne.