Amerikansk politikk

Siden Donald Trump-tråden i likhet med mannen selv er overmoden for utskifting...

Godt navn på ny tråd, jeg var lei av å se det navnet i listen nå.

Good call.

Jeg skriver i vei uten egentlig å ha ekstrem peiling:

Det politiske systemet i USA er bygget på at de har to partier. Slik som det har utviklet seg så har forskjellene mellom disse to grupperingen blitt til en enorm kløft gjennom samfunnet. Men ettersom det bare er plass til to reelle partier, så blir det ingen mulighet for demokrater, republikanere og "Trumpere" hvor bare to av dem driver seriøs politikk og det siste bare fikk holde på med sitt?

Og jeg lurer på mer:

Hvorfor er den jevne amerikaner så utrolig redd for sosialisme? Selv politikken til Høyre i Norge beskrives vel som sosialisme av mange amerikanere?

Er de redd for begrepet i seg selv? Eller er de faktisk redd for politikk slik den praktiseres i Norge?

Dumt spørsmål sikkert, men jeg skjønner ikke helt. Hva er det i systemet som gjør at ikke nye partier kan vokse frem?

daffy skrev:

Dumt spørsmål sikkert, men jeg skjønner ikke helt. Hva er det i systemet som gjør at ikke nye partier kan vokse frem?

Det standpunktet har jeg fra hun unge som er hentet inn som fast kommentator på NRK. Jeg skjønte heller ikke helt hvorfor, men hun høres ut til å ha peiling på det hun driver med, så da trodde jeg på henne.

daffy skrev:

Dumt spørsmål sikkert, men jeg skjønner ikke helt. Hva er det i systemet som gjør at ikke nye partier kan vokse frem?

USA har i likhet med Storbritannia et valgsystem basert på first-past-the-post, altså at representanter fordeles basert på hvem som får mest stemmer i hver enkelt valgkrets. Da er det vanskelig for mindre partier å få representanter, fordi det som regel kun vil være to eller maks tre partier som er store nok til å kunne vinne hele kretser.

https://en.wikipedia.org/wiki/First-past-the-post_voting

Tjorven skrev:

Og jeg lurer på mer:

Hvorfor er den jevne amerikaner så utrolig redd for sosialisme? Selv politikken til Høyre i Norge beskrives vel som sosialisme av mange amerikanere?

Er de redd for begrepet i seg selv? Eller er de faktisk redd for politikk slik den praktiseres i Norge?

Jeg tror de er redde for begrepet. De amerikanerne jeg kjenner som synes sosialisme er verre enn døden, ser det ikke i sammenheng med det Norge de helt faktisk kjenner - med rimelig barnahage, universale helsetjenester og (tilnærmet) gratis utdanning.

De jeg kjenner som har utdanning og vet hva feks de vestlige sosialdemokratiene faktisk er, er demokrater og elsker den nordiske velferdsmodellen. de liker Elisabet Warren og Bernie Sanders og AOC og stemte på Biden nå.

Republikanerne bruker Cuba og Venezuela og tidligere sovjetunionen som eksempler på hva sosialisme er.



(Dette er basert på mine faktisk amerikanske slektninger og venner; n=18, og ganske mye inntak av amerikanske nyheter og podcaster. gjennom de siste fire årene)

Heilo skrev:

USA har i likhet med Storbritannia et valgsystem basert på first-past-the-post, altså at representanter fordeles basert på hvem som får mest stemmer i hver enkelt valgkrets. Da er det vanskelig for mindre partier å få representanter, fordi det som regel kun vil være to eller maks tre partier som er store nok til å kunne vinne hele kretser.

https://en.wikipedia.org/wiki/First-past-the-post_voting

Og, når det er så jevnt løp og oppelves så viktig som det f.eks var i 2020-valget, så tør ikke folk "kaste bort" stemmen sin på å stemme på et tredje parti, de vil stemme på ett av de to som faktisk har en sjans til å vinne. Det litt som de småpartiene i Norge som er langt under sperregrensa.

De jeg vet som har høyere utdanning i USA, synes ofte at den skandinaviske modellen er god. Men jeg ser jo at det er mange med høyere utdanning som slett ikke vil dit, så det er noe med folk jeg treffer, så klart.

Tror det er ordet som er skremmeskuddet, og som selvfølgelig brukes nettopp som avskrekking når det tjener deres politiske eller økonomiske mål. Så før i dag en nyhet om en kreftlege som hadde sluttet i praksisen som hadde ettergitt all gjeld pasientene hadde utestående, og at han alltid hadde mislikt den siden av tjenestene han ga - at mennesker kom i dyp gjeld som følge av kreftbehandling.

Samtidig er det lett å kritisere. Etter mitt syn er Norge på full fart fra et velferdssamfunn til et veldedighetssamfunn. Spleiser og juletigging på Finn er et uttrykk for en samfunnsutvikling hvor man må kjenne noen, være fin, søt og sympatisk nok til at noen synd på deg, gjøre seg stakkarslig for å få. Liker det ikke i det hele tatt. Det er alle de små tingene som fjernes og skjæres ned på - egenandeler, barnebriller og alt det der.

Om man kunne unngå begrepet sosialisme, og benytte et mindre "skummelt " ord, som bedre beskriver den modellen vi har i Norge f.eks, selv om det jo ER en sosialisme, så er det ikek sovjet.sosialisme liksom.... rett og slett løsrive seg fra den arven det ordet har, og kalle det noe annet....

Problemet er polariseringen. Man kan ikke diskutere mellomting, det er alt eller ingenting.

Charlie skrev:

Etter mitt syn er Norge på full fart fra et velferdssamfunn til et veldedighetssamfunn. Spleiser og juletigging på Finn er et uttrykk for en samfunnsutvikling hvor man må kjenne noen, være fin, søt og sympatisk nok til at noen synd på deg, gjøre seg stakkarslig for å få. Liker det ikke i det hele tatt. Det er alle de små tingene som fjernes og skjæres ned på - egenandeler, barnebriller og alt det der.

Dette er vel dessverre udiskutabelt, og det har virkelig skutt fart det siste årene. Jeg synes det er så utrolig grusomt, jeg virkelig hater det.

Glad vi har råd til det, ettersom det kuttes ned på en del ting som rammer oss, barnebriller og regulering f.eks, men vi er ikke av dem som rammes av pleiepenger, arbeidsavklaring etc, så det går bra.

For ja, det strammes, det merkes og dette med spleis og juletigging er litt.... uverdig på en måte.

Tjorven skrev:

Og jeg lurer på mer:

Hvorfor er den jevne amerikaner så utrolig redd for sosialisme? Selv politikken til Høyre i Norge beskrives vel som sosialisme av mange amerikanere?

Er de redd for begrepet i seg selv? Eller er de faktisk redd for politikk slik den praktiseres i Norge?

Den sørste trusselen mot USAs sikkerhet i "manns minne", som den jevne amerikaner relaterer seg til, er vel Sovjetnionen og kommunismen. Ordet sosialisme assosieres trolig med dette. Det blir på samme måte som vår skepsis til alt som begynner med "nasjonal-". Selv om noen skulle peke på et land som fungerer brillefint basert på nasjonalistisk eller nasjonalsosialistisk ideologi, så skal det nok mye til før den jevne nordmann åpner opp for innføre det samme her, uansett hva som gjøres i praksis. Begrepet i seg selv vil nok fortsette framkalle grøsninger i enda noen generasjoner. I USA ser det ut til at de er veldig glad i uttrykket "patriotisk", men heller ikke det gir noen god klang her i Norge. Det er alt for nært beslektet med nasjonalistisk.

Derfor er det mye bedre å snakke om sosialdemokratiske styringsmodeller, ikke sosialisme.

Pøblis skrev:

Derfor er det mye bedre å snakke om sosialdemokratiske styringsmodeller, ikke sosialisme.

Helt klart, selv om det beste for amerikanere nok vil være å fjerne sosial- fullt og helt. Velferdsdemokrati?

My skrev:

Helt klart, selv om det beste for amerikanere nok vil være å fjerne sosial- fullt og helt. Velferdsdemokrati?

Velferdstater? Min godt utdannede lærervenninne skrev om barnehagene i Norden i sin master i sin tid, hun kaller dem "The Nordic welfare states".

My skrev:

Helt klart, selv om det beste for amerikanere nok vil være å fjerne sosial- fullt og helt. Velferdsdemokrati?

Velferdsdemokrati var slett ikke dumt.

Men wellfare har også litt tvetydig klang for amerikanere. Det er ikke en bra ting å være på wellfare - det er omtrent som å være på sosialen.