Invitere dåpspresten til humanistisk konfirmasjon?

Eldstemann er døpt i kirken, av en slektning som er prest. Slektning som er akkurat så langt ute at h*n ikke er selvskreven som gjest, men noen jeg kjenner godt og setter stor pris på. De har nå flyttet fra Oslo til huttiheita, og kommer seg ikke hit i en håndvending.

I en kirkelig konfirmasjon hadde de vært selvskrevne. Eldste har ikke bestemt seg enda, men har ikke ETT religiøst bein i kroppen, så jeg blir overrasket om han velger Kirken. (Men man vet jo aldri)

Men, om han velger HEF, blir det veldig corny å invitere dem til selve manifestasjonen på at vi ikke har oppfylt forpliktelsen om å oppsede barnet i kristen forsakelse og tro? 😛

(Jeg kommer til å spørre dem, altså, de er greie folk, men tenkte å høre litt her)

Selvfølgelig må det være greit.

Selvsagt kan du invitere!

Det er jo konfirmanten som tar valget; jeg synes det er bakvendt å se det som at dere foreldre ikke har oppfylt forpliktelsen deres av den grunn. (Det er fullt mulig at dere ikke har oppfylt forpliktelsene deres, altså. Men jeg synes ikke podens konfirmasjonsvalg skal tolkes som noen "test" på deres religiøse oppdragergjerning.)

Det er da fadderne som strengt tatt må ha skylda, spør du meg. De får ta et oppgjør om det over middagen.

All den tid man ikke trenger å tro på gud for å konfirmere seg i kirken heller, kan jeg ikke se den store forskjellen.

Han kan jo be for'n uansett.

Jeg synes ikke hvor barnet konfirmeres skal ha betydning for hvem man inviterer.

Bare så det er tydelig, denne personen ville kun blitt bedt i egenskap av "den som døpte barnet", h*n kommer ikke til å bli invitert til de andre barnas konfirmasjoner.

Jepp, invitere. Så får du finne på hva du skal si når han spør hvordan det kunne ende så glad av sted.

pøbelsara skrev:

Jepp, invitere. Så får du finne på hva du skal si når han spør hvordan det kunne ende så glad av sted.

Freudian slip?

Charlie skrev:

Freudian slip?

Jeg og alle mine skrivefeil - og min utstrakte motvilje mot å lese korrektur. Det måtte jo gå galt

Polyanna skrev:

Det er da fadderne som strengt tatt må ha skylda, spør du meg. De får ta et oppgjør om det over middagen.

Ups!! Skal sporenstreks invitere nestemann til jevnlige bibelsirkler. 😱

Det er ikke troen som blir invitert i konfirmasjon, men personen. Hadde vært mer rart å holde utenfor en ellers naturlig gjest pga livssyn synes jeg.

Mvh humanisten som har vært i kirkelig konfirmasjon til alle fadderbarna hun har sviktet når det kommer til kristen oppseding.

Sjølvsagt kan du invitere 🙂

Og sida vi er inne på sånt, invitere enn nær familie som er Jehovas Vitne eller lar en være for å slippe "styret". Dei hadde aldri komt.

Det bør da ikke være noen grunn til ikke å invitere vedkommende - det er jo personen som blir invitert, ikke livssynet hans.

Polyanna skrev:

Bare så det er tydelig, denne personen ville kun blitt bedt i egenskap av "den som døpte barnet", h*n kommer ikke til å bli invitert til de andre barnas konfirmasjoner.

Jeg synes det er helt merkelig og på tvers av vanlig kutyme. Det er ikke vanlig at man inviterer dåpsprest til konfirmasjon dersom man ellers ikke har vanlig omgang.

En annen ting er vel at i et reelt tilfelle hadde jeg snakket nøye med konfirmanten om han synes det var greit, jeg kan lett se for meg at det kan føles veldig kleint.

Hadde det vært en omgangsvenn som tilfeldigvis også døpte barnet den gang da, så hadde det vært irrelevant, mener jeg, men som du sier, det er i egenskap av å være den som døpte barnet.

My two cents.

Siden presten er en i slekta, og en del av slekta du liker å holde kontakt med etter som jeg forstår, så ville jeg invitert. Ihvertfall hvis dere fikk denne presten spesielt til å døpe barnet dengang, ved f.eks. å velge en gudstjeneste denne hadde fremfor en annen gudstjeneste med en annen prest eller ved å be vedkommende spesielt om å foreta dåpen.

Jeg syns ikke alle er så flinke til å lese det som står, altså, før dere svarer.

Altså: Presten er en slektning som vi også omgås (mest i begravelser, for tiden, men lell) og liker, men er akkurat for langt unna slekstmessug til at det blir naturlig å invitere i egenskap av annet enn dåpsprest. De var for øvrig i dåpsselskapet også.

Jeg ville ikke invitere hvilken som helst dåpsprest, altså.

-ea- skrev:

Siden presten er en i slekta, og en del av slekta du liker å holde kontakt med etter som jeg forstår, så ville jeg invitert. Ihvertfall hvis dere fikk denne presten spesielt til å døpe barnet dengang, ved f.eks. å velge en gudstjeneste denne hadde fremfor en annen gudstjeneste med en annen prest eller ved å be vedkommende spesielt om å foreta dåpen.

Jepp, vi reiste til andre siden av byen, til hennes kirke. 🙂 (se, DU hadde lest)