Ville dere sagt hei hvis dere møtte en FP-er på gata?

....

På gata: Antagelig ikke.

På fest og på arbeidsplass: Ja helt klart om vi kom på tomannshånd, eller jeg hadde gått bort til personen om det hadde gitt seg en anledning. Jeg hadde ikke sagt det om det var fler til stede, det kan jo være at personen ikke ønsker at andre vet at h*n er her.

Om jeg har snakket med dem tidligere (Jeg snakker jo med deg, guniss og karmell etc)
Jeg gikk forbi kirsebær engang. Jeg tenkte "å, der er kirsebær" og så gikk jeg videre. Jeg angret litt på det, egentlig

Forøvrig ble jeg stoppet i sommer av ei nettdame jeg aldri har møtt før. Det var veldig trivelig at hun stoppet meg.

Nei, det ville jeg ikke gjort (tror jeg).

Will you recognise me?
Call my name or walk on by
Rain keeps falling, rain keeps falling
Down, down, down, down

Hey, hey, hey, hey
Ohhhh.....

Don't You Forget About Me

Don't Don't Don't Don't
Don't You Forget About Me

As you walk on by
Will you call my name?
As you walk on by
Will you call my name?
When you walk away

Or will you walk away?
Will you walk on by?
Come on - call my name
Will you all my name?

I say :
La la la...

Jeg ville sikkert ikke sagt fra. Men Dragen gjør det.

Om jeg hadde møtt noen fra FP på gata som jeg ikke kjente fra før hadde jeg nok ikke turt å hilse eller gjort meg til kjenne.

I selskap og jobb så hadde jeg nok presentert meg om jeg fikk personen på tomannshånd eller annen naturlig setting.

I begge situasjoner hadde jeg satt veldig pris på det var jeg som ble hilst på.

Peaches skrev:

Om jeg hadde møtt noen fra FP på gata som jeg ikke kjente fra før hadde jeg nok ikke turt å hilse eller gjort meg til kjenne.

I selskap og jobb så hadde jeg nok presentert meg om jeg fikk personen på tomannshånd eller annen naturlig setting.

I begge situasjoner hadde jeg satt veldig pris på det var jeg som ble hilst på.

Samme her

Pingis skrev:

Jeg ville sikkert ikke sagt fra. Men Dragen gjør det.

Det var mye morsommere da jeg sa fra at jeg hadde gjenkjent deg i ettertid, ja? The sweet smell of paranoia.

Jeg hadde sagt fra hvis jeg var sikker på at jeg gjenkjente folk, og det var en situasjon der det var naturlig å prate til dem. Jeg løper ikke etter folk på gata. Jeg ser ikke folk på gata, engang. :Oppslukt i sin egen verden:

mumrik skrev:

Det var mye morsommere da jeg sa fra at jeg hadde gjenkjent deg i ettertid, ja? The sweet smell of paranoia.

Det ble i hvert fall langt mindre rødming av det.

Kommer litt ann på hvem og hvor, jeg har i forbinndelse med jobb vært i den situasjonen etpar ganger, og da har det vært hyggelig og "riktig".
Men folk er forskjellige, og folk som fremstår som veldig private eller sjenerte ville jeg nok vært litt forsiktig med å "overfalle".


Jeg tenker litt sånn at jeg er ganske tydelig og helt åpen på hvem jeg er på nett, og de som absolutt ikke liker meg eller det jeg står for ville sannsynligvis ikke gitt seg til kjenne så når noen gjør det syns jeg det er veldig hyggelig.
Om jeg skulle få negative tilbakemld. i rl. så tar jeg det også med, jeg trivest med den jeg er og har ikke noe særlig å skamme meg over( eller vett til å gjøre det)

Ikke på gata, men kunne fint sagt fra ellers, men jeg hadde nok ikke ropt det ut til hele verden nei 😛

Sannsynligvis ikke, men jeg ville syntes det var hyggelig om noen gjorde det med meg. (Men jeg tror ikke det er så mange FP-ere jeg ikke allerede har møtt som jeg ville kjent igjen om jeg så dem på gaten - jeg er ikke så flink til å kjenne igjen folk bare fra bilder.) Som Esme ville jeg antagelig nevnt det om vi møttes i en sammenheng der det var naturlig å snakke litt sammen.

Jeg kjenner ingen her, som jeg vet, men hadde jeg møtt de som har bilde av seg selv her, hadde jeg sagt hei.

Kjenner ingen, så vidt jeg vet. Men hadde jeg sett noen som jeg kjente igjen fra bilde. (Kommer bare på gunnis i farten:)) hadde jeg nok sagt

Nei.
Kanskje på en fest.

Om ikke jeg hadde hilst på vedkommede på gaten, ville jeg i hvertfall smilt lurt.

På fest eller jobb ville jeg hilst på vedkommede, om det hadde falt seg naturlig. Jeg hadde ikke rautet ut midt i forsamlingen, men foretatt en diskret tilnærming. :snikende ullteppe:

Amidriel skrev:

Om ikke jeg hadde hilst på vedkommede på gaten, ville jeg i hvertfall smilt lurt.

På fest eller jobb ville jeg hilst på vedkommede, om det hadde falt seg naturlig. Jeg hadde ikke rautet ut midt i forsamlingen, men foretatt en diskret tilnærming. :snikende ullteppe:

Hva? Hadde du ikke ropt "Hei, Hattifnatten, jo!" hvis du hadde møtt henne i jobbsammenheng?

:fniser ved tanken:

Scarlett skrev:

Hva? Hadde du ikke ropt "Hei, Hattifnatten, jo!" hvis du hadde møtt henne i jobbsammenheng?

:fniser ved tanken:

Er det galt også nå, liksom?

Peaches skrev:

Om jeg hadde møtt noen fra FP på gata som jeg ikke kjente fra før hadde jeg nok ikke turt å hilse eller gjort meg til kjenne.

I selskap og jobb så hadde jeg nok presentert meg om jeg fikk personen på tomannshånd eller annen naturlig setting.

I begge situasjoner hadde jeg satt veldig pris på det var jeg som ble hilst på.

Enig i den.