Fra villnisskaos til kontroll

Tomten vår er på 1 520 m². Noe av hagen er flatt og resten er ala skråninger. Vi har snart bodd her i to år og det er på tide å ta tak i hagen. Enn så lenge er det bare masse høy, busker og småtrær, men snart kommer varmen og da vil det brått se ut som et villsnisskaos, omtrent som en offentlig tomt ingen har ansvaret for. 😛

Så det må kuttes og hakkes og lukes og gå på oppdagelsesjakt for å finne ut hva vi kan kvitte oss med og hva vi vil spare på (f.eks bringebærbusker og blåbærlyng.) Jeg har rakt vekk haugevis av høy fra den øvre delen av hagen, men har fortsatt masse igjen.

Jeg ønsker å ha epletrær, kirsebærtrær, diverse bærbusker og blomster og busker i masse farger. Nå er det omtrent bare grønt, grønt, grønt. Jeg ønsker meg også et drivhus om noen år. Det reker katter rundt her så jeg vet ikke om jeg gidder å prøve å plante noen grønnsaker bare for at det skal graves opp igjen eller bæsjes i. Deler av tomten er såpass bratt at den må vi bare passe på å holde i orden så den ikke ser sjuskete ut.

Vi har en stor veranda hvor hagemøblene står. De kan stå oppå den hellelagte brønnen (se første bilde), men det er ingen god løsning pr. i dag pga. tilgang hus/hage. Når vi tar i bruk underetasjen (som nå leies ut) skal vi bygge en platting rett ut fra husveggen.

Her er noen bilder så dere ser morroa:

Jeg står på verandaen og tar bilde av den flate delen. Den første busken aner jeg ikke hva er, det kommer bare grønne blader. Den bakerste er en rhododendron. Den flate firkanten er en gammel brønn. Den digre bodlignende greia skal vekk. I stedet skal det opp et ordentlig vedskjul, hvis vi ikke finner et bedre egnet sted. (Kan ikke ha det altfor langt unna huset.) Hva de to trærne på hver side er, vet jeg ikke. De er rødaktige og lukter rart/vondt. Disse skal også vekk.


Her stor det en kjempehøy tuja, som i tillegg hadde formert seg. Denne ble sagd ned i fjor sommer og nå mangler "bare" å fjerne den digre roten.


Her så det enda verre ut! Jeg har rakt vekk masse høy og mose med jernrive.


Går man opp steintrappen kommer man bl.a. hit. Her skal vi bygge en liten platting.


Skrå del av tomt. Her er det mye mose, men også endel blåbærlyng.

Se på alt det fine () høyet som ligger her!


Tatt fra verandaen i fjor sommer. Noen som sa grønt? 😛


Bilde fra i fjor sommer. Den bratte delen av tomten som bare må holdes i sjakk. Den kan i hvert fall ikke se slik ut!


Bortover her er det ikke så bratt. Her kan vi faktisk plante noe.

Det er litt som hos oss. Egentlig trenger man en geit og en bråtebrann, men siden begge deler er lite forenlig med boligstrøk så er jernrive, liten sag og hekksaks det eneste rette. Jeg fjerner for tiden alt. Absolutt alt. Min far kommer dessuten om en måneds tid og fjerner noen store trær. Jeg forsøker å forbedre jordkvaliteten med kompost, matjord og skjellsand, jeg prøver å få tørket opp jorda ved å fjerne alt buskas. Det gjør underverker for sneglehelvetet å fjerne rot og skrot, altså. De liker ikke å ha det rent og ryddig.

Du har jo et fantastisk utgangspunkt, og har allerede kommet et godt stykke.

I likhet med Harriet fokuserer jeg på å fjerne masse for å gjøre hagen åpnere, hyggeligere, og mindre sneglevennlig, og på å forbedre jord. Kompost er strålende.

Vi har en roteskråning ned mot en godt traffikert vei. Der har vi ryddet og sjauet. Nå forsøker vi oss på buskevekster som oppfører seg litt roligere enn tilfeldige trær som skyter i været og sprer pollen og blader.

Jeg ønsker meg sånn blålig einebusk som fungerer som markdekker. Det eller noe annet klatregreier er sikkert fint i den bratte skråninga som bare skal holdes i sjakk. Eføy?

Helix hedera.

Eller kanskje krypende roser. The Fairy er veldig grei, altså.

Krypende roser høres pent ut Harriet. Særlig en som heter The Fairy.

Jeg synes den er fin, altså. Og den tåler regn og sprer seg fint. Den blomstrer veldig lenge, den er remonterende, og mine blomstret i månedsvis.

Forøvrig ser det ut til at det kan være lurt å gå løs på ett område om gangen. Jeg begynte for sent kampen mot Kråkefoten i fjor vår. Nå har de lagt første trekk, så jeg får følge opp i løpet av uka.

Kråkefot?


Eller krypsoleie?



Jeg er veldig plaget med krypsoleie, men de ligner seg selv fra de ørende små.



De har laaaaange hvite og seige røtter. Hver plante har minst 140 frø, jfr Bioforsk, så de bør tas så fort som mulig. Dette er en skikkelig herdig staude, så det gjelder å få utryddet svineriet.

Nei, det er kvann jeg mener. Mannen kaller de for kråkefot, for en tøysekopp.


Jeg er klar over at det er en gammel nyttevekst, men hos meg blir det bare jungel og lite nytte.

Hm, den ser ikke helt sånn ut heller. Men ihvertfall grønne flate blader, som blir en jungel om de får stå i fred. Foreløpig er de ganske søte.

Beklager at jeg kupper tråden din Eowyn.

Sikker på at du ikke mener hanefot, tink. På østlandsk kalt skvallerkål.

Fryktelig iherdig ugress og finnes i alle bergenshager som ikke er veldig godt holdt. Min hage var stappfull, og der er ganske mye ennå.

Det jeg har gjort mot den er å klippe den ned så langt som mulig, og så så gressfrø rundt den. Fortsette å klippe og klippe, slik at forholdene blir bedre for gress enn for hanefot. Det blir bedre etter hvert. :lover:

Hanefoten er faktisk veldig fascinerende. Jeg grov opp et område i hagen, snudde all jorden og fjernet alle røtter jeg fant. Tre dager etterpå grov jeg over igjen, og da var hanefotrøttene der allerede.

Aha, skvallerkål! Helvetes eget ugress!

De underjordiske røttene er omfattende og planten lar seg vanskelig utrydde. Mekanisk fjerning er vanskelig. Selv korte rotrester spirer raskt. Gjentatt fjerning av plantedelene over jordflata vil over tid (typisk over en hel vekstsesong) fjerne planten. Skvallerkål i plen er mulig å bekjempe effektivt ved å klippe plenen kort, regelmessig og hyppig over lang tid. Planten er mulig å bekjempe ved sprøyting med glyfosat, på det norske markedet tilgjengelig bl.a. gjennom produktet Roundup. Kulturplanter er som regel mer følsomme for Roundup enn skvallerkål, og må derfor skjermes godt mot sprøyting[1].
Skvallerkål er en spiselig plante, de unge bladene er gode i salat eller i omelett. I gamle dager ble omslag av planten brukt mot podagra, derav plantens vitenskapelige navn. (Aegopodium podagraria)

Slik holder du skvallerkålen i sjakk
1. Grave: Å røske et bladpar opp av jorden er ikke nok, en rotbit vil sannsynligvis sitte igjen. Du må grave deg ned til 20 cm dyp jord, slik at du kan spa opp en større jordklump. Deretter går du nøye igjennom klumpen, og luker forsiktig ut alle delene før du legger jorden på plass igjen i bedet.
2. Fjerne: For å fjerne skvallerkål som vokser innimellom blomster, gjerne midt i planteklumpen, må du grave opp hele planten. Legg den forsiktig på siden, og grav ut skvallerkål-delene fra undersiden av planten. Du kjenner igjen de kraftige hvite røttene. En liten håndkultivator er et kjekt verktøy.
3. Legge brakk: Har du store områder med nesten bare skvallerkål, for eksempel der du har drømt om en plen, lønner det seg å legge jorda brakk med svart, tykk plast eller et tykt lag avispapir en sesong. Alternativet er å sprøyte med ugrasmiddel, men da bør du gjøre det når bladene er unge og planta i god vekst (se nedenfor).
4. Jevn og hard klipp: Klipp ned skvallerkålen, og ta nye blad når de er ørsmå. En metode som tar tid og krever nøye oppfølging for å lykkes. Dette skal langsomt utarme planten (forstyrrer fotosyntesen).
4. Sprøyte: Kommer du ikke til skvallerkålen fordi den vokser iblant tette busker og kratt, eller innimellom røtter på andre planter du ikke kan grave opp, er siste utvei sprøytemidler. Må du sprøyte kan det i felt med prydplanter være lurt å bruke en fille med middelet til å smøre på skvallerkålen med, slik at du treffer bare ugresset og ikke prydplantene.
Et alternativt tips går på å plante Tagetes minuta. Akkurat denne typen fløyelsblomst skal visstnok inneholde noen stoffer som gjør at skvallerkålen ikke trives.

Problemet med tagetes er at sneglene elsker dem.

Skvallerkål hadde vi der vi bodde før. Fy fader for noe herk!

Det første som slo meg var at jeg tror de ville vært pent å få bygget en trapp i tre i stedet for de hellene. Litt bredere så to kan møtes, og kanskje noen fine busker i kanten? Det ville gjort det hele ryddigere, og passer jo fint sammen med plattingen dere planlegger midt i bakken der.

Ellers så tenker jeg at en hage skal ikke nødvendigvis være striglet heller?

Skvallerkål it is!
I den forrige hagen min sloss jeg mot kjerringrokk, her er det skvallerkål.

Det eneste som virkelig virker er visst å dekke området med plast et par års tid. Men ta tar jeg heller noen økter med spade og krafse.

Jeg tør ikke dekke til, jeg er overbevist om at sneglene ville skape egne små samfunn under der. :grøss: Og jeg orker ikke se på en tildekket hage. Da vil jeg heller se på hanefoten.

Blanding av luking, graving og gressåing, fungerer etter en stund.

Harriet Vane skrev:

Det er litt som hos oss. Egentlig trenger man en geit og en bråtebrann, men siden begge deler er lite forenlig med boligstrøk så er jernrive, liten sag og hekksaks det eneste rette.

Jepp. Nå er vel skogbrannfaren over og? Men det et nesten så jeg har lyst til å sette inn annonse på Finn om at jeg ønsker å leie geiter og andre beitedyr.

Intet nytt i regnet.

Jeg har kjøpt en skrivebok til å notere og tegne i. Etter nøye utvelgelse endte jeg opp med en svart en. Kan jo ikke skrive i hva som helst.