Er du i stand til å se en sak fra flere sider?

Jeg henger meg på glitter.

Ja. Litt for flink, egentlig. Jeg roter meg stadig opp i debatter av typen "Ja, men det Staff sier er jo egentlig logisk om man godtar premissene hans" og sånn.

Skilpadda skrev:

Det å se en sak fra en "forkastelig" side betyr jo ikke at man trenger å si seg delvis enig, det handler jo egentlig bare om å prøve å forstå. (Og f.eks. rasisme eller pedofili er jo ting som jeg tror det er veldig viktig å prøve å forstå, i den forstand at man prøver å skjønne hva det er som gjør at folk ender opp med slike synspunkter eller tendenser.)

Helt enig. Jeg tenkte mest på når man f.eks. er veldig følelsesmessig involvert i en sak, så orker man ikke å se de andre sidene, selv om man vet om dem, fordi det kan bli for vanskelig rent emosjonelt. At man velger dem bort rett og slett.

glitterchick skrev:

Helt enig. Jeg tenkte mest på når man f.eks. er veldig følelsesmessig involvert i en sak, så orker man ikke å se de andre sidene, selv om man vet om dem, fordi det kan bli for vanskelig rent emosjonelt. At man velger dem bort rett og slett.

Ja, det er ikke alltid jeg orker heller, altså. Enten det nå er for emosjonelt vanskelig eller jeg bare ikke har overskudd av andre grunner.

Tja, jeg er ganske flink til å forsøke å se ting fra flere sider - men som oftest har jeg allerede bestemt meg for hva jeg mener er riktig - så selv om jeg ser saken fra forskjellige sider, forandrer jeg så godt som aldri mening.

(Om noen ting - som f.eks mishandling av barn kan jeg aldri klare å se noen andre sider av...så jeg kan være litt "tverrpåle" altså.)

glitter og Skilpadda sier mye klokt. Som vanlig.

For meg kommer det litt an på hvem man diskuterer med også. Hvis det er foreldrene mine, har jeg en tendens til å være litt mer raddis enn jeg innerst inne er. Ungdomsopprøret lenge leve.

Bauche skrev:

(Om noen ting - som f.eks mishandling av barn kan jeg aldri klare å se noen andre sider av...så jeg kan være litt "tverrpåle" altså.)

Joda. Om en person er halvgal av smerte, søvnmangel, depresjon og partneren stikker av - samtidig som åtteåringen setter i gang et trasseopplegg av en annen verden så kan jeg skjønne at det kan klikke til og med på det. Ikke godta det - men jeg kan skjønne at det kan skje.

Madam Mim skrev:

Joda, jeg kan under tvil og påtrykk se ting fra flere sider, men jeg liker det ikke.

He he - veldig treffende, egentlig.
Jeg tror ikke på astrologi, men jeg er født i vektens tegn, og fytti katta - jeg veier og grubler og ser saker fra alle mulige vinkler til tider. Er ikke alltid jeg syns det er like greit, nei.

Jeg er veldig god på å se en sak fra flere sider, også de sakene jeg får grøsninger av. Jeg forstår så mangt, men godtar ikke på langt nær alt.

Jeg liker å tro at jeg er god på å se ting fra flere sider. Det er liksom jobben min, og jeg bruker mye tid på å forstå andres synspunkter, plukke de i fra hverandre og sette de sammen igjen. Jo flere perspektiver som kommer frem jo mer spennende er det. Til slutt blir man ødelagt og forstår nesten alt, uansett hva det er snakk om. :sosialarbeider:
Når det er sagt, er det stor forskjell på å forstå og det å godta.

Jeg ser ofte saker fra så mange sider at jeg blir svimmel og ør. Når det gjelder temaer som er viktige og/eller alvorlige synes jeg man nærmest plikter til å reflektere over alle tenkelige sider - i det minste at det finnes mange sider.

I mer triville diskusjoner fryder jeg meg over å være i opposisjon bare for å vekte argumentene, og det har mange ganger ført til at folk misoppfatter hvordan jeg er. Det er heller ikke alle som liker en diskusjon med temperatur - de vil diskutere for å være enige og bekrefte hverandres synspunkter. Det synes jeg blir kjedelig.

Jeg er nok ikke så reflektert som mange andre her. Noen saker kan jeg være flink til å se fra flere sider. Andre saker evner jeg ikke det.

Jeg klarer ikke forstå at en far kan klatre opp i senga til datteren sin om natten for "litt kos". Mishandlingssaken og drapet av Baby P i England f.eks. kan jeg ikke forstå. Forståelse og empati vil alltid ligge hos den svake parten i sånne saker. Den voksne er den som burde vite bedre, og jeg klarer ikke forstå (det som for meg fremstår som) bortforklaringer.

Jeg har null problemer med å se ting fra både en og tre sider. Men gidder man det i diskusjoner på nett? Not!

Ullvott skrev:

Den voksne er den som burde vite bedre, og jeg klarer ikke forstå (det som for meg fremstår som) bortforklaringer.

Det er interessant og nyttig å prøve å forstå hva som kan være årsaken eller den bakenforliggende grunnen også for grusomme handlinger. Ikke for å "bortforklare" eller "unnskylde" overgrep, men for å skjønne hva som gjør at noen mennesker gjør sånt. Som flere har vært inne på, så er det enorm forskjell på å forstå og å akseptere.

Det er ingen tvil om hvem som bærer ansvaret for en handling. Det er den som utfører handlingen.

Så kan man straffe den som har gjort en handling som er så feil at den er straffbar. Men det får ikke andre fra å avstå fra å gjøre det samme ser det ut til. En del slike handlinger ser ikke ut til å avskrekkes med straff i det hele tatt. Da må vi finne ut hva som gjør at noen velger å bryte med det hodet deres vet at er rett å gjøre på et overordnet plan og gir etter for trangen til å gjøre det likevel.

I forståelsen av hvordan dette kan skje ligger vel den eneste nøkkelen til å få folk til å slutte å gjøre disse tingene.

Og det er interessant at vi forventer ulikt i to ulike - men likevel nokså lignende settinger.

Vi forventer at en pedofil mestrer å stå imot sin overbevisning og lar unger være i fred. Men vi forventer ikke at en selvmordskandidat med barn kan lastes om denne ikke står imot sin overbevisning og tar ansvar som samfunnsmedlem.

Hvorfor er det forskjell? Begge handlinger ødelegger barnet for resten av livet. Begge handlinger (uten NOEN sammenligning forøvrig) har en definisjon som uakseptabel i samfunnet vårt.

Heiko skrev:

Jeg liker å tro at jeg er god på å se ting fra flere sider. Det er liksom jobben min, og jeg bruker mye tid på å forstå andres synspunkter, plukke de i fra hverandre og sette de sammen igjen. Jo flere perspektiver som kommer frem jo mer spennende er det. Til slutt blir man ødelagt og forstår nesten alt, uansett hva det er snakk om. :sosialarbeider:
Når det er sagt, er det stor forskjell på å forstå og det å godta.

Dette var som skrevet ned av meg selv, så jeg må nesten bare signere.

Skilpadda skrev:

Det er interessant og nyttig å prøve å forstå hva som kan være årsaken eller den bakenforliggende grunnen også for grusomme handlinger. Ikke for å "bortforklare" eller "unnskylde" overgrep, men for å skjønne hva som gjør at noen mennesker gjør sånt. Som flere har vært inne på, så er det enorm forskjell på å forstå og å akseptere.

Det er sikkert både interessant og nyttig. Og jeg kan høre hva grunnene er, men virkelig forstå de klarer jeg ikke. Beklager om det ikke er politisk korrekt altså, men jeg klarer ikke det.

Ullvott skrev:

Det er sikkert både interessant og nyttig. Og jeg kan høre hva grunnene er, men virkelig forstå de klarer jeg ikke. Beklager om det ikke er politisk korrekt altså, men jeg klarer ikke det.

Det er forskjell på å forstå som i at man kan se sammenhengen i noe - og på å forstå som i at man godtar. Jeg mener ikke det skal godtas at noen velger så til de grader feil. Men å ha innsikt i hvordan slikt kan skje tror jeg er øredøvende viktig all den tid det er lite kosher her i landet å idømme dødsstraff til de som ikke legger seg pent i folden.

Det går neppe an å forstå alt eller alle. Men jeg tror det er prinsipielt viktig å ikke blindt avvise fryktelige handlinger med at de er "umenneskelige" eller "ubegripelige". I alle fall hvis man med det mener at det bare er "monstre" som kan gjøre sånt, og at alminnelige mennesker, sånne som oss, ikke kunne gjort grusomme ting dersom omstendighetene våre hadde vært radikalt annerledes. Jeg tror ikke "alle kunne gjort alt", men jeg tror alle kunne komme til å gjøre fryktelige ting dersom vi hadde blitt utsatt for det nødvendige presset.

Men jeg skjønner godt at ikke alle orker å sette seg inn i tankegangen eller handlingsmønsteret til for eksempel overgripere, altså. Jeg tenker nå egentlig bare på at det er viktig at det blir gjort, ikke på at alle skal være forpliktet til å gjøre det.

Jepp, type vil du drepe 10 for at 100 skal gå fri-scenarioet.