Hvorfor ler vi når vi kiles?

Ja, altså, når man kiles slik at det bare er forferdelig. Hvorfor klarer man ikke å la vær å le når det regelrett er vondt. Forklar disse refleksene, noen?

Jeg kan ikke forklare, for jeg ler ikke. Derimot blir jeg sint og/eller gråter. :ekstremt kilen:

Jeg ler også når jeg er hos kiropraktor eller fysioterapaut, og smertene er nesten uutholdelige. Vet ikke hvorfor.

Stompa skrev:

Jeg kan ikke forklare, for jeg ler ikke. Derimot blir jeg sint og/eller gråter. :ekstremt kilen:

Men klarer du å la vær å le selv om du begynner å grine? Jeg har ikke sjans jeg altså, å la vær å le selv om jeg griner fordi at det er så jævlig.

Nabojenta skrev:

Jeg ler også når jeg er hos kiropraktor eller fysioterapaut, og smertene er nesten uutholdelige. Vet ikke hvorfor.

Jeg hadde latterkick når jeg fikk vokset musa, men det er jo noe helt annet enn kiling.

Sitron skrev:

Jeg hadde latterkick når jeg fikk vokset musa, men det er jo noe helt annet enn kiling.

Jeg ler ikke. Jeg blir hysterisk, sint og får masse ukontrollerbare bevegelser som setter omgivelsene i fare. :ekstremt kilen:

MokkMokk skrev:

Jeg ler ikke. Jeg blir hysterisk, sint og får masse ukontrollerbare bevegelser som setter omgivelsene i fare. :ekstremt kilen:

Her har du meg også. Dvs, jeg ler først - sånn lettere panisk fordi jeg vet hvor det fører hen - før jeg altså blir farlig og slår. Men jeg kan fortsatt le likevel. Ler og griner og prøver å synliggjøre alvoret mellom hikstene.
Er enig i at det er en høyst merkelig mekanisme det der med den latteren.

Å bli kilt er noe av det absolutt verste jeg vet.

En gang da min tidligere svoger tok prikkedøden på meg, bet jeg ham til blods, og stumpet sigaretten i armen hans.

Prikkedøden er en ondskapsfull handling!

DET har jeg også lurt på! Jeg ler meg ihjel selv om jeg samtidig begynner å grine eller har lyst å drepe personen som kiler meg, det er helt grusomt. Allikevel ler jeg. Why the hell? Det er jo uutholdelig, jeg er ekstremt kilen og det er virkelig ikke noe å le av men jeg klarer ikke å slutte? Argh!
Derfor blir jeg litt "engstelig" når noen kiler minsten mye, for han ler jo så hjertelig av det, men jeg vet jo at det kan være ubehagelig fordet.

Jupp. Ler og ler og ler, og har egentlig mest lyst til å drepe vedkommende.
Å holde fast noen å kile dem er en forferdelig ting å gjøre. Jeg tror noen ganger at jeg skal dø.
(Men nå har vi jo fastslått i en annen tråd at jeg ikke er redd for å dø da, så det har vel egentlig ikke noe å si. )

Jeg er også alt for kilen.
Det starter med at jeg ler, så tar panikken overhånd og jeg sparker og slår rundt meg som en gal, da ler jeg ikke lengre.

Jeg er ekstremt kilen og jeg ler ikke. Jeg SKRIKER. Og jeg får panikk.