En gang jeg kjørte motorsykkel og tok en, eh, snarvei, så fikk jeg plutselig en bil opp på siden og så tenkte jeg "hvorfor i alle dager ligger du i kollektivfeltet da kompis?", og så kikket jeg inn i bilen og der satt det to menn i politiuniform, så sivilpoliti var det jo ikke, men kanskje to på vei et eller annet sted i en privatbil?, og jeg slapp opp gassen ganske umiddelbart og ble liggende laaangt bak.
Ja, og det gjorde de også, så de kom på siden av meg igjen, og ga meg tommel opp og lo og vinka.
En annen gang for lenge siden ble jeg stoppa av sivilpoliti fordi jeg vingla på veien, så de trodde jeg promillekjørte. Det var full pakke med blålys og "bli ventende i bilen, vi venter på forsterkninger", og jeg satt da dønnsliten med to små gutter baki bilen, og jeg hadde vingla fordi den ene ungen grein over stramme sko, så jeg prøvde å løsne dem med ene armen bak, mens jeg kjørte.
Guttene elsker jo historien om den gangen mamma ble stoppet og det var blålys overalt, og har trukket den frem i mange svært upassende settinger.
Heldigvis hadde politiet sympati med en sliten småbarnsmor og lot meg kjøre videre. Og anbefalte borrelås til ungenes sko.