Kjetil Østli om lekser i A-magasinet i dag

http://www.aftenposten.no/amagasinet/article7780578.ece

Hva synes dere?

Jeg er enig. Jeg syns lekser kun er til for å øke forskjeller mellom den dom har ressurssterke foreldre og ikke. Jeg syns ikke det har en praktisk hensikt.

Jeg er litt delt, kjenner jeg, vesentlig fordi lekser gjør at vi foreldre kan oppdage mulige vansker, både i prosess og i resultat. Ekstra øyne, med andre ord. Men daglige lekser har ingen praktisk hensikt.

Jeg er også enig. En ting er at det er greit å ha et innblikk i hva barna lærer på skolen, men noe sier meg at vi som er ressurssterke nok til å følge opp lekser, likevel hadde fulgt opp skolearbeidet på et vis, mens de som ikke hadde fulgt opp skolearbeidet, er blant dem som ikke har ressurser til å være ekstrapedagog på fritiden uansett.

Jeg ser den. Men vi kan ikke se bort fra at foreldre har et ansvar. Det at noen ikke tar det betyr ikke at alle bør fritas fra medansvar for barnas hverdag, også når det gjelder skolearbeid. Det er der det skurrer litt for meg.

Jeg tenker at det finnes mange mer hensiktmessige måter å ta det ansvaret på enn å følge opp lekser slik de er lagt opp i dag.

Jepp, enig med Tallulah.

Foreldre kan ha et oppfølgingsansvar ved å krysse av for lesetrening (som jeg er helt enig i er noe som bør gjøres hjemme,) og ved å gjennomgå og signere på ukessjekker/prøver etc. Og så mener jeg at hver enkelt forelder faktisk bør gå i seg sjøl og ta ansvar for å snakke med barnet om hva det lærer/har lært etc.

Et barn som kommer hjem fra en lang skoledag (og mange 1.-4. klassinger er på Sfo før og etter skolen) er gjerne sliten og umotivert for mer arbeid. Gleden ved å lære blir lett erstattet med et pliktløp og et ork.

Og jeg kjenner godt igjen hva jeg leste et sted - det aller, aller beste med å være ferdig med skole og ute i arbeidslivet, er det å ha fri når du har fri.

Jeg synes bare det er nok en artikkel der det kommer fram at det er foreldrene det er verst for, det passer ikke i de voksnes hverdag. Med negative foreldre, blir barna det også. Jeg sitter bare igjen og lurer på hvorfor de utsultede barna ikke får litt oppskåret frukt før maten, hvorfor leksa blir forsøkt lest foran BarneTV (umulig for alle) og at man som voksen får gjøre noe med seg selv hvis man må klage i avisen over at man ikke orker mer enn rask overlesing med eldstemann til slutt.

Ja, jeg er for lekser. Men det krever justering for barn med spesielle behov og det krever at foreldrene tilrettelegger for ro og ryddighet.

Jeg synes ikke fokusen i innlegget var på forledrenes travle hverdag - det er jo barnas travle hverdag som er beskrevet. Og jeg er enig med han. Vi har trappet kraftlig ned på fritidsaktiviteter, likevel er leksene en strassfaktor i hverdagen. Lesing, litt nødvendlig repetisjon og enkelte andre oppdrag innimellom ville vært tilstrekkelig, synes jeg.

Jeg er delvis enig. Selv om artikkelen er litt håpløs.
Her i huset fungerer lekser for 2 av 3.
Tredjemann er fullstendig utslitt av skolen når han kommer hjem. Og han har fast hviletid etter skolen, så er det middag og deretter lekser. Så alt burde ligge til rette, sånn egentlig.

Har egentlig barn læringsutbytte av lekser?
Leselekser er flott, men å sitte med store matteoppgaver kl 18 på ettermiddagen og skrive stiler? Jeg ser det ikke helt må jeg innrømme.

Zoë skrev:

Jeg synes ikke fokusen i innlegget var på forledrenes travle hveradg - det er jo barnas travle hverdag som er beskrevet. Og jeg er enig med han.

Jeg synes hele fokuset er voksensurving. Det ER sider ved lekser som kan diskuteres, blant annet dette med forsterkning av sosial ulikhet. Men det ser jeg ikke noe om i artikkelen.

Jeg er enig.
Jeg syns lekser kun er til for å øke forskjeller mellom den som har ressurssterke foreldre og ikke.

apan skrev:

Jeg synes bare det er nok en artikkel der det kommer fram at det er foreldrene det er verst for, det passer ikke i de voksnes hverdag. Med negative foreldre, blir barna det også. Jeg sitter bare igjen og lurer på hvorfor de utsultede barna ikke får litt oppskåret frukt før maten, hvorfor leksa blir forsøkt lest foran BarneTV (umulig for alle) og at man som voksen får gjøre noe med seg selv hvis man må klage i avisen over at man ikke orker mer enn rask overlesing med eldstemann til slutt.

Ja, jeg er for lekser. Men det krever justering for barn med spesielle behov og det krever at foreldrene tilrettelegger for ro og ryddighet.

Enig med deg, og jeg opplever også at det jeg kjenner som klager over lekser utelukkende bruker foreldrenes tid og energi som argument mot lekser.
Og så stusset jeg over at han klager over at barna ikke kan være med på tre aktiviteter fordi de må ha tid til lekser.

Myria skrev:

Enig med deg, og jeg opplever også at det jeg kjenner som klager over lekser utelukkende bruker foreldrenes tid og energi som argument mot lekser.

Her hører du jo andre argumenter da. Vi er en ressurssterk familie med bare ett barn. Et svært intelligent barn, men med konsentrasjonsproblemer. Hans klasse får ikke mye lekser, nettopp fordi vi har en høy andel barn med foreldre som ikke kan hjelpe, men allikevel bruker vi rundt to timer hver uke. Det er ikke to timer han bruker, men to timer vi som familie bruker fordi vi må sitte sammen med ham og gjete ham gjennom. Andre barn uten de utfordringene vil jeg tro går gjennom den mengden lekser på 30 minutter. Det er ikke min tidsklemme jeg er bekymret for, men hans motivasjon og selvbilde. Han er sliten når han kommer hjem, og selv om vi sørger for at både blodsukker er på topp og all distraksjoner borte er det ikke lystbetont arbeid, akkurat. Jeg er bekymret for de barna som går på skoler som ikke ønsker å tilrettelegge for at de har elever med foreldre som ikke kan språket, ikke kan skrive, ikke kan lese, eller rett og slett ikke ser noe poeng i å sørge for at ungene gjør lekser.

Jeg er helt for at foreldre skal både ansvarliggjøres og involveres, men jeg mener man må tenke alternativt. Så vidt jeg vet viser vel de fleste undersøkelser at lekser ikke gjør noe fra eller til når det kommer til læring, men at det bidrar til å øke forskjeller.

Slik skolen er nå, klarer de vel ikke å nå målene de har satt seg uten foreldre. Slik virker det som på vår skole i alle fall. Det er foreldreinvolvering hver bidige dag for alle våre 3 barn, og ofte må vi ta tak i ting de gjør, korrigere, og få ting på plass. Leksehjelp på skolen er leksetid, og stadig er det noe løst feil der. Vårt bidrag bidrar både til at de lærer seg det de skal, at de lærer det riktig, at de lærer seg hvordan de skal løse oppgaver (hva som forventes), og hvordan de skal kunne søke opp og bruke informasjon. Jeg tror ikke ambisjonsnivået kunne vært der det er, hvis ikke de kunne lent seg på foreldre, og det sier jo noe hvilke forskjeller dette vil kunne gi, og hvor vanskelig det er å klare å rekke å hjelpe og bistå alle som lærer.

Jeg er lærer på ungdomskolen, og jeg kjenner jeg er ganske delt på det med lekser. Jeg har gitt elevene mine mye mindre lekser i mine fag (matte og naturfag) denne høsten enn jeg har gjort før. I matte synes jeg de trenger lekser, men da oppgaver vi har gått gjennom på skolen. Vi har to-ukersplaner, og det kan være et problem at noen på død og liv skal gjøre alt første dagen de får planene. Da sier det seg selv at det vil være noe vi ikke har gått gjennom, for det kommer senere i løpet av to-ukers perioden. (Jeg mener også at min 7. klassing trenger å jobbe med matte hjemme.)

apan skrev:

Jeg synes hele fokuset er voksensurving. Det ER sider ved lekser som kan diskuteres, blant annet dette med forsterkning av sosial ulikhet. Men det ser jeg ikke noe om i artikkelen.

Nei. Fokuset i artikkelen er på barnas hverdag. Det surves, om du vil, på barnas vegne.

Jeg synes Kjetil Østli alltid surver og sutrer over hvor slitsomt det er å ha barn. Gud hjelpe så lei jeg er sutringen og "offerrollen" fra den mannen når jeg tenker meg om. 🙄

Men lekser. Jeg synes det er fryktelig vanskelig men har landet på at jeg er for lekser i en viss grad. Jeg har forståelse for at det er så mange utfordringer og uro i så mange klasserom i dag at det nærmest er umulig å få gjort alt unna på skolen. Håper inderlig vi en dag får heltidsskole og tilrettelagt tid på skolen til leksearbeid.

Lisa skrev:

Jeg synes Kjetil Østli alltid surver og sutrer over hvor slitsomt det er å ha barn. Gud hjelpe så lei jeg er sutringen og "offerrollen" fra den mannen når jeg tenker meg om. 🙄
.

Det er jeg enig med deg i, Lisa.

Jeg er også enig i st sånn skolen funker nå er det et behov for lekser (ellers hadde vi hatt enda flere skoletapere), men særlig solidarisk er det ikke.

Jeg er litt delt når det gjelder lekser. Litt lekser tror jeg kan være godt. Det er mange som har delt denne på fb idag. Jeg tenker vel litt at det ikke akkurat er lekser som velter lasset for slitne barn, men heller dette med for mange organiserte aktiviteter.