Til dere som jobber: når står dere opp?

Vi har klokka på 0600. Da sparker jeg mannen ut. Så står jeg opp kl 0645. Dusjer, steller meg, lager matpakker og spiser frokost. Vekker ungene 07.30 og så går vi ut av dørene ca 08.10.

Nå er jeg så heldig å ha hjemmekontor, og barnehage og skolen i gåavstand. Samt at jeg jobber 70% og begynner ikke før 08.30.

Når jeg skal på tidligvakt står jeg opp 05.45. Egentlig hadde jeg ikke trengt å stå opp så tidlig, siden jeg bor fem minutter gåing unna arbeidsplassen min. Men jeg synes det er godt å ha god tid om morran.

05:50.
Mannen tar barna - og da klager ikke jeg over å stå opp så tidlig.
Deilig å slippe ulltrøyekamp og tårer etter å ha hatt ansvaret for morgenstell av to barn i tre år.

Jeg står opp kl 07.00 så jeg har ingen grunn til å klage. Det er stort sett jeg som kjører ungene i barnehage.

Stort sett klokka 7. Snoozer gjerne til 7.30. Jeg har fleksitid, og kjernetiden starter kl 9, så vi har relativt lite stress på morgenen.
At jeg må gå fra jobb kl. 16, og dermed sliter med å oppfylle 7,5 timers arbeidsdag, er en annen historie. Jeg bør nok legge meg tidligere.

guniss skrev:

Ammefri ja.. lurer på om jeg skal søke om det når jeg starter 1.februar igjen? Har jeg ikke tenkt på. Jeg ammer jo flere ganger daglig enda.

Jeg skal søke om det. Sånn må det bare bli når jeg fikk barnehageplass i en annen barnehage enn min egen.

Zoë skrev:

05:50.

Deilig å slippe ulltrøyekamp og tårer etter å ha hatt ansvaret for morgenstell av to barn i tre år.

Er det ikke godt å være voksen og slippe å gå i vonde klær?

(klarte ikke å dy meg, for å tvinge barn til å gå i ting som plager dem synes jeg er slemt jeg, eller "misbruk av autoritet" som det så fint heter) 🙁

Electronica skrev:

Er det ikke godt å være voksen og slippe å gå i vonde klær?

(klarte ikke å dy meg, for å tvinge barn til å gå i ting som plager dem synes jeg er slemt jeg, eller "misbruk av autoritet" som det så fint heter) 🙁

Jeg skjønner ikke helt hvordan du kan si det, for var det opp til barna, så hadde de gått i pysj til barnehagen og aldri, aldri hatt på votter om det så er 50 kuldegrader. "jeg vil fryse" sier 3 åringen. Og vi har prøvd forskjellige votter. Hva skal man gjøre? La vær å ha han ute når det er så kaldt at man må ha på votter? Er det noe bra for tre-åringen? (ble litt provosert nå)

Electronica skrev:

Er det ikke godt å være voksen og slippe å gå i vonde klær?

(klarte ikke å dy meg, for å tvinge barn til å gå i ting som plager dem synes jeg er slemt jeg, eller "misbruk av autoritet" som det så fint heter) 🙁

Jeg misbruker autoriteten min hver eneste dag. Med et barn som har bortimot kronisk UVI og samtidig hater å ha på klær og syns alt strammer, klør eller er i veien, så må man nok være slem og autoritær.

(Og hun dukket opp i legglange tights sist fredag og skulle ut. Det var ikke noe problem at det var 11 kuldegrader for hun hadde nemlig tatt en bomullsshorts utenpå. )

bønna skrev:

Jeg skjønner ikke helt hvordan du kan si det, for var det opp til barna, så hadde de gått i pysj til barnehagen og aldri, aldri hatt på votter om det så er 50 kuldegrader. "jeg vil fryse" sier 3 åringen. Og vi har prøvd forskjellige votter. Hva skal man gjøre? La vær å ha han ute når det er så kaldt at man må ha på votter? Er det noe bra for tre-åringen? (ble litt provosert nå)

Jeg praktiserer fysisk avstraffelse angående klesbruk: Det er vondt å fryse.

Vi har gjort det slik siden de var små, dermed har påkledning aldri vært noen problemstilling eller kamparena. Kan tenke meg at dersom det først har blitt det så er sikkert unger sta nok til å utholde smerte for å "vinne kampen". Men i utgangspunktet så er de jo ikke SÅ dumme. Syns jeg.

Presiserer at de ikke har sykdomsproblematikk.

Har klokken på 0630-0645. Skulle gjerne blitt vant til å stå opp tidligere slik at vi har god tid om morgenen, men uansett så stresser jeg aldri for å komme ut døra. Da kommer jeg heller litt for seint på jobb. Har som mål å være på jobb 8 men er som regel alltid ti minutter for sein.

Står opp ca kvart på sju (hmmm... den blir ofte kvart over ...). Har poden våknet er han med inn på badet mens jeg dusjer. Ellers så prøver jeg å være ferdig dusjet til han våknet, evt. om jeg må vekke han. Men de ti minuttene med kosing før han er villig til å stå opp er så herlige, så det skjer ofte at jeg ligger og venter til han kommer tassende..

Så kler vi da på oss, prøver å unngå mas og stress og lykkes som regel. Går ned på kjøkkenet hvor jeg smør matpakke og spiser en skive og han gnager på en skalk... (høres veldig kjipt ut men han elsker det, og har med denne i bilen og kaster restene til fuglene utenfor barnehagen.

Stress og mas som en begynnelse på dagen prøver jeg å unngå så godt som mulig, og står vi opp ett kvarter for seint prøver jeg aldri å ta det inn igjen. Det samme gjelder da ved levering i barnehagen, god tid inn og hjelper til med å ta frem frokosten fra matboksen før jeg sier ha det...

Dei dagane eg jobber står eg opp kl 7. Heilt greit. 🙂

Polyanna skrev:

Jeg praktiserer fysisk avstraffelse angående klesbruk: Det er vondt å fryse.

Vi har gjort det slik siden de var små, dermed har påkledning aldri vært noen problemstilling eller kamparena. Kan tenke meg at dersom det først har blitt det så er sikkert unger sta nok til å utholde smerte for å "vinne kampen". Men i utgangspunktet så er de jo ikke SÅ dumme. Syns jeg.

Presiserer at de ikke har sykdomsproblematikk.

Men har de da generelle problemer med å ha på klær? Hos oss er det mye styr med bukser som blir uutholdelige å ha på med strømpebukser under fordi det er ekkelt, alt av klær som skal på underkroppen dras ned slik at buksen glir opp i rompesprekken ved den minste bevegelse fordi det er ekkelt å ha linningen over hoftene, alt som ligner ull stikker, høy hals er ekkelt for da blir hun kvalt, votter kan hun ikke ha for da får hun ikke tak i ting, dress er ekkelt for da blir hun opphengt i skuldrene, tykke sokker er ekkelt fordi det er ekkelt å ha to sokker på utsiden av hverandre, lue er ekkelt fordi håret blir elektrisk. Ja, i det hele tatt. Og da har jeg enda ikke nevnt noe om det evige tjatet om at klærne er barnslige, for lite tøffe, stygge eller i feil farge.

:gleder seg til sommeren:

0630 heile veka gjennom. Dvs. me bytter på å sove lenge i helgene.

Før permisjonen sto jeg opp 5.45, ca., tok toget kl. 7 og var på jobb 8.

For min del krevde det en viss rutine på å komme seg til sengs i vettug tid. Senest 22.30.

Ang. ullklær: Det eneste som funker på mine superømfindtlige barn er Devoldklær. De klør ikke!

(Nei, jeg jobber ikke for Devold. )

Nei, jeg skulle nok også tatt flere forbehold. Det finnes jo barn som er litt mer ømfindtlige og helst ville gått nakne. Som lettere klør, osv.

Vi har ikke brukt ull når ull har klødd (har et par atopikere), bruker ikke høy hals hvis de syns det er ukomfortabelt, osv. Og noen ganger har de fått erfare selv at det er ubehagelig med bar hals i 10 minus og at de fine, tynne rosa hanskene er skikkelig, skikkelig kalde etter en stund. Men det kan jo hende jeg er så "easy" fordi det har gått glatt hele veien. Eller omvendt - hvem vet?

Men ungene er sjelden syke, så det har alltid vært mest et komfortspørsmål. Da er det lett å være easy og la dem erfare selv.

Jeg er oppe kvart over seks sånn ca.
Syns det er helt grusomt å stå opp så tidlig. Godt jeg har en tålmodig mann som vekker med forsiktig. Så er det dusjing, sminking og spising før vi sammen kjører til bhg og på jobb.

Polyanna skrev:

Jeg praktiserer fysisk avstraffelse angående klesbruk: Det er vondt å fryse.

For nysgjerrighetens skyld: Hvor gamle er barna når de skjønner sammenhengen mellom å fryse og for dårlig påkledning?

Vi bør stå opp klokken 6 for å få en fin morgen uten så mye kjefting. Det er alt for tidlig.