Arving av sko

Vi har ryddet i skoene nå, og jeg ser at de første overgangsskoene og vinterskoene til Storebror er ekstremt lite brukt. De ser ikke slitt ut.

Hvordan er det å la Lillesøster arve dem?

Og støver, er det OK å arve?

Jeg blir ikke klok på det med sko og arving..

Jeg mener ekspertene gikk tilbake på det med skoarving for et par år tilbake. At det nå er ok å arve sko. Er skoene lite brukt ser jeg i alle fall ikke problemet. Alternativt kan man jo bytte ut sålen.

Jeg lar mine arve støvler, pensko og dillesko. Joggesko og vintersko får de nye av, siden de sliter såpass mye på dem. Arvede vintersko får ny såle og brukes som ekstrasko.

I utgangspunktet skal man ikke arve skøtøy. Men jeg tenker som så at er skoene ekstremt lite brukt så kan de fint gå i arv. Støvler også.

Fysioene sier jo absolutt ikke arve sko, men altså...

Høstskoene er brukt fra august - oktober, og vintersko fra oktober - mars. Og ikke var han i barnehage, så det er liksom leking i snøen utfor huset og tur/retur bilen som er bruken.

Jeg har vært superstreng på sko, men når jeg sto med nesten ubrukte sko som tilsammen kostet 1200-1300 kr, så tenkte jeg "uh".

jeg hadde brukt dem!

De er ikke mye brukt og vil sikkert ikke bli brukt så lenge heller.

Jeg kjøper også nye joggesko og vintersko, mens andre sko som ikke brukes like hyppig og lenge har jeg ingen problemer med å arve.

Sjansen for at de passer i rett sesong er muligens ikke å stor, men vi lar de stå inntil videre.

Jeg tror frykten for arving er sterkt overdrevet. Jeg lar mine arve det som ikke er veldig utgått og nedslitt.

Ekspertene sier nå at det ikke er farlig med billigsko. Det sto en artikkel i BT her tidlig i høst om dette. Jeg tipper at lite brukte sko kan arves uten problemer. Jeg lar lillesøster skamløst arve bunadsko, skisko, pensko og andre sko som ikke er synlig skjevslitt.

Jeg antar at dette med at dyrt er best og at sko for all del ikke må arves er en ond konspirasjon fra skoprodusentene.

Jeg har vært kjempe streng på det å arve sko, og ikke villet at noen av mine skulle gjøre det.
Men nå ser jeg jo også at mange støvlene, de første vinterskoene ( når han ikke gikk noe særlig ) skisko, pensko de kan fint arves av lillebror altså.

Men joggesko og vintersko det arves ikke!

Sko som ikke er utgått eller skikkelig slitene arves.
Ungene er kjappe til å si i fra om de ikke sitter godt på eller er vonde i bruk.

Pensko arver vi uten skrupler. De er brukt noen få ganger før de vokser fra dem, pensko str 22, hvor mange ganger bruker man pensko når man er str 22?

Sånn ellers er jeg veldig nazi på dette med arv, men jeg ser at jeg sliter med å skulle kaste de første vinterskoene til Knerten, han fikk dem vel i september eller noe sånn, fikk nye i juleferien, han var knapt halvannet år, og gikk lite (og gikk ikke i barnehage) de er rett og slett ikke synlig brukt i et hele. så dersom lillesøster, født et halvt år "skeivt" i forhold til storebror, passer inn i størrelse 20 når det er kaldt ute, så tror jeg hun skal få bruke dem. De han hadde fra nyttår til det ble vår skal vurderes ved nærmere ettersyn. Skoene han har hatt etter det derimot, de er brukt, godt brukt (og gutte-blå, må vite...) så der ser jeg det som naturlig at hun får nye.

Mine arver sko hvis de er lite brukt, som feks pensko, skisko, slalomstøvler osv.

Her arves det ofte, kjøpes brukt etc. Sett i historisk lys er dette med å ikke kunne arve sko veldig nytt og selv er jeg usikker på om jeg skal la meg styre av dette. Jeg har til nå valgt å la være, og barna mine har ikke klaget over skoene eller fått noen som helst problemer med føtter, rygg etc.

Her arves alt som ikke er utslitt, dvs joggesko og andre slitesko kastes etter at Størsten har vokst fra de eller slitt de ut, alt ettersom hva som kommer først. Vintersko (goretex og andre dyre varianter), pensko og sånn arves uten skrupler.

Her går sko som ikke er slitt i arv. Jeg kan ikke tenke meg å gjøre noe noe annet - en ting er det økonomiske aspektet, men for meg ville det grense til det umoralske å skulle kaste helt brukbare sko.

Siden Tiril er noen str større enn tvillingbroren, går også skotøy i arv her i huset. Nå har jeg endelig fått besteforeldre til å skjønne at yttertøy og skotøy skal kjøpes i nøytrale fargen, nettopp på grunn av dette.
Og nå snakker jeg i hovedsak om vinterskotøy, som knapt rekker å bli slitte.
hmmmm, når jeg tenker meg om, så gikk faktisk Sander halve vinteren i fjor med rosa vintersko......

Lillebror arver det som er veldig lite brukt (type pensko) av storebror. Han har også arvet noen joggesko og vintersko, men det har vært sko som har blitt veldig lite brukt.

Her har ungene arvet de minste skoa etter hverandre.
Ettåringer sliter ikke stort. Vi arver litt skotøy fra andre også.
Jeg ser om sålen er synlig slitt, om skoen virker mye brukt osv. Ser den ok ut, bruker vi den. Er jeg i tvil, kaster vi dem.
Jeg har faktisk greid å rote frem goretexstøvler til alle sammen fra lageret som de kan bruke i vinter. Har aldri skjedd før. Et av parene fikk mellomsten helt på tampen av sesongen, og rakk aldri bruke dem så mye. Jeg har ingen problemer med å la dem bruke disse.
Vanligvis sliter de noe enormt på skoa, og jeg er heldig om de varer en hel sesong. Særlig joggesko/sommersko som blir brukt hardere.

Tangina skrev:

Her går sko som ikke er slitt i arv. Jeg kan ikke tenke meg å gjøre noe noe annet - en ting er det økonomiske aspektet, men for meg ville det grense til det umoralske å skulle kaste helt brukbare sko.

Samme her. Så lenge de ikke er synlig slitt arver lillebror.

Er det noen av dere som har prøvd å gå i andres sko? Det er jo ikke behagelig, og selv om de ikke ser slitt ut så kan de være "inngått" inni. Men det er klart, finsko har man gjerne knapt gått på i det hele tatt.