Jeg er så sint (terrorangrepene)

Fredag ettermiddag for en uke siden ankom vi Gardermoen. Ting tok tid, og i passkøen hører vi bruddstykker fra andres telefonsamtaler, bruddstykker som vi forsto dreide seg om en eksplosjon, en bombe, regjeringskvartalet.... Vi fikk ikke med oss alt, vi hadde dårlig tid før neste fly, og begynte først å ane omfanget i drosjen på tur hjem. Hjemme satt vi foran tv'en, svarte på meldinger og forsøkte å fatte det som hadde skjedd. Her. I lille Norge. Neste morgen hørte vi de forferdelige tallene, hørte nyhetene, men forstår man egentlig hva man hører? Kan man egentlig forstå slike uhyrligheter?

De siste dagene er sjokket og medfølelsen med de rammede fått selskap av sinne. Sinne ovenfor gjerningsmannen, men kanskje enda mer ovenfor systemet. Rettssystemet. Det jeg er opplært til å tro på, til å forstå. Skjønne hvorfor vi har de strafferammene vi har, troen på at man kan behandle og fikse og reparere og sende de ut i samfunnet igjen en dag. Men jeg klarer ikke å forstå lengre. Jeg vet at det er teoretisk mulig å holde noen inne resten av livet. Jeg vet at man kanskje kan sikte noen etter en paragraf med strafferamme på 30 år istedet for 21, jeg vet alle disse tingene. Jeg vet hvorfor man ikke bør sikte noen etter førstnevnte paragraf, jeg skjønner alle disse tingene. Men jeg er sint.

Jeg tror ikke på dødsstraff. Primært fordi jeg mener det er for lettvint og fordi det straffer mange andre mer enn gjerningsmannen. Men jeg tror også at et menneske er mer enn det man refererer til som "menneskeverdet". Jeg tror at et menneske har minst to "verdier" - verdi for det biologiske livet som den fysiske kroppen representerer, og en egen verdi for hva man er som menneske - kanskje kan man kalle det sjelen - til mennesket. Og sjelen, eller det man er som menneske, er man som resultat av de valg man tar, de handlinger man utfører, måten man velger å være på som menneske. Når man gjør noe slikt, har man da fremdeles en verdi som menneske? Fortjener man å beskyttes av lover og regler, fortjener man å bli vurdert og ivaretatt, fortjener man å en dag kanskje få være fri igjen? Ha et liv? Eller har man, gjennom sine valg og handlinger, forspilt retten til å bli kalt et menneske? Kanskje har man bare sin biologiske verdi igjen?

Dette ble rotete, men jeg er bare så sint, og det hjelper å skrive det av seg. Siden Høstmannen også hører til jussverdenen, hjelper det lite å forsøke å diskutere dette. Han sier alle de riktige (og rette) tingene, han har alle de rette svarene, han tror på systemet...Og jeg gjør det jo jeg også, men jeg kjenner at det kommer til å ta tid før jeg kan si at jeg fullt ut forstår - eller kanskje mer korrekt vil forstå - hvorfor ting fungerer som de gjør, og hvorfor det skal være slik. Jeg tror jeg må bli ferdig med å være sint først.

Skjønner absolutt hva du mener. Og når han ikke viser noen anger i tillegg..

Jeg synes ikke alle mennesker er verdifulle. Men samfunnet vårt trenger å ikke henfaller til barbari for de andres skyld. Og derfor er det viktig at det fins en Lippestad der ute og et lovverk som vil fungere overfor abb. Han i seg selv kunne vi gjort hva som helt med, han er ikke ukrenkelig eller verdifull, men samfunnet vårt trenger at vi bruker regelverket riktig på ham.

Smilefjes - jeg er helt enig. Lippestad har en utrolig viktig og samtidig vanskelig rolle i dette!!! Det er mer selve straffedelen jeg sliter med, tror jeg. Lippestad skal gjøre sin jobb, og hans rolle er viktig, men ingen tror vel at gjerningsmannen skal gå fri. Og når straff skal idømmes, føles alt vi kan "tilby" på en måte som for lite, ikke nok til å stå i forhold til forbrytelsen....Og jeg klarer ikke å la være å tenke at vårt system er for godt for denne personen, hans forbrytelse burde medføre en straff uendelig mye verre enn hva vi kan gi. Samtidig vet jeg at det er feil, vårt system fungerer fordi det er det det er, og jeg tror jo på det....egentlig...

Men, igjen, for å understreke det, jeg har enorm respekt for Lippestad og for at han har påtatt deg den vanskelige, men viktige oppgaven det er å være forsvarer.

Jeg har veldig lyst på en diskusjon rundt straffesystemet vårt. Det er litt hverken fugl eller fisk til tider. Dersom målet er å sette farlige folk ut av omløp så ser jeg det naturlig å gi mer beng i soningsvilkår samt å helt reelt diskutere dødsstraff. Dersom vi skal ha en maksgrense for straff og en målsetning om at alle fanger etter denne skal tilbakeføres samfunnet så må man ta en alvorlig prat om hvorvidt alle er rehabiliterbare. Men slik det er i dag så er jo systemet at abb skal sine sin tilmålte tid med sterk fokus på å igjen tre inn i samfunnet gradvis til han er en fri mann før han fyller femti.

Finnes det egentlig en "passende straff"? Hva skulle det være?

Denne hendelsen har ikke endret mitt syn på dødsstraff på noen måte, og ABB skal behandles med samme form for verdighet som alle andre i norske fengsler. Noe annet ville være horribelt og ikke noe vi kan være bekjent av. Om rehabilitering er mulig vet vi ikke.

For meg spiller det ingen rolle om det kalles fengselsstraff eller forvaring eller hvilken paragraf som brukes. Jeg er ikke ute etter hevn eller straff. Det eneste som er viktig er at han aldri mer slipper ut og kan gjenta dette her. Vi som samfunn må beskyttes mot ham.

Jeg har ingen tro på at han kan rehabiliteres i hverken fengselsystemet eller gjennom andre tiltak. Han har ingen samvittighet, rett og slett, og da kan han ikke lære eller forbedres.

Jeg vil ikke at han skal slippe ut. Ikke som hevn, men som beskyttelse for alle oss andre. Jeg er livredd for at han skal juge på seg anger og rehabilitering, slippe ut og gjøre det igjen.

Allikevel klamrer jeg meg til en tro på vårt rettsystem, for noe annet hadde vært så fryktelig. Men helt for meg selv håper jeg på at noen tar ham innenfor murene før han slipper ut igjen.

Tanken på at han faktisk kan få permisjon om noen år, og være ute om 14 år, er helt vannvittig og gjør meg kvalm.

Er det slik bare i teorien, eller er det faktisk mulig?!

Det slipper ut folk av fengsler hele tiden som har gjort fæle ting. Noen gjør nye fæle ting, andre ikke.

Serafin skrev:

Tanken på at han faktisk kan få permisjon om noen år, og være ute om 14 år, er helt vannvittig og gjør meg kvalm.

Er det slik bare i teorien, eller er det faktisk mulig?!

Det blir vurdert når tiden nærmer seg, og blir helt hypotetisk å svare på nå.

Ja, jeg vet.

Dette er jo i særklasse, og noe Norge ikke har vært borte i i fredstid. Jeg regner egentlig med at den hypotetiske ute om 14 år grunnet god oppførsel ikke gjelder i dette tilfellet.

Jeg kan ikke se at det finnes noen mulighet for at denne slipper ut igjen. Til det er rett og slett forbrytelsen for grotesk til at den "blekner" med årene. Og han har vel lagt igjen for mye dokumentasjon som tilsier at han er i stand til å skjule sine egentlige hensikter til at han skal kunne slippes løs på samfunnet igjen. Dødsstraff er for mildt for en slik, la han sitte inne for alltid og la ham til slutt bli glemt av alle andre enn de som skal sørge for at han ikke slippes løs igjen.

Jeg ser det for øvrig som fullstendig usannsynlig at han ikke idømmes forvaring. Og jeg kan ikke se at noen vil tørre å slippe ham ut igjen. Til det er gjentakelsesfaren for stor.

Jeg kan igrunnen ikke se hvordan de kan unngå å slippe ham fri en dag jeg altså. Han er en meget ung mann - det er veldig lenge til han dør. Jeg greier ikke å se for meg Norge holde en fange i så mange år. Ute om 14 tviler jeg på. Men ut etterhvert tror jeg absolutt han kommer. Det at gjentagelsesfaren er stor i dag betyr jo ikke at den vil være det om tyve års tid.

Høst skrev:

Dette ble rotete, men jeg er bare så sint, og det hjelper å skrive det av seg. Siden Høstmannen også hører til jussverdenen, hjelper det lite å forsøke å diskutere dette. Han sier alle de riktige (og rette) tingene, han har alle de rette svarene, han tror på systemet...Og jeg gjør det jo jeg også, men jeg kjenner at det kommer til å ta tid før jeg kan si at jeg fullt ut forstår - eller kanskje mer korrekt vil forstå - hvorfor ting fungerer som de gjør, og hvorfor det skal være slik. Jeg tror jeg må bli ferdig med å være sint først.

Jeg synes ikke det er noen motsetning i å tro på rettssystemet og å bli sint og ønske hevn "på privaten". Det er jo nettopp på grunn av dette jeg vil at alle skal ha en rettsak hvor de blir dømt etter det lovverket vi har. Så kan jeg få slite med følelsesmessige reaksjoner overfor handlinger som blir begått, uten å blande det inn i en ønsket objektiv prosess. Når det gjelder terroren i Oslo og på Utøya, skal jeg aldri prøve å forstå det. Det er umulig. Dersom man er uenig i f.eks. måten vi anvender straff på, er det beste å engasjere seg. Justisministeren har allerede snakket om at vi trenger en debatt på det området nå, og det håper jeg vi får.

Tror det kan bli ganske interessant om han slipper ut om 21 år. Tror det er mange som helst vil se han død, så jeg er ikke så bekymret selv om jeg kanskje burde være det. Tror gærningen selv bør være mer bekymret.

Nenne skrev:

For meg spiller det ingen rolle om det kalles fengselsstraff eller forvaring eller hvilken paragraf som brukes. .

Det HAR en betydning om han får fengselsstraff eller forvaring.

Tallulah skrev:

Men helt for meg selv håper jeg på at noen tar ham innenfor murene før han slipper ut igjen.

Enig. Jeg tør ta den enda lenger- for meg må han gjerne bli kverket nå med en gang. The sooner the better.

Serafin skrev:

Tanken på at han faktisk kan få permisjon om noen år, og være ute om 14 år, er helt vannvittig og gjør meg kvalm.

Er det slik bare i teorien, eller er det faktisk mulig?!

Jeg stoler såpass på rettssystemet at jeg ikke tror det vil skje. Absolutt ikke.

Jeg er også sint. fryktelig sint. Og jeg ønsker mannen død. Enkelt og greit. Men ikke før han har vært gjennom rettsaken og fått sin dom. Deretter kan han lide en lang og smertefull død for min del.

Jeg er i mot dødsstraff altså, men denne mannen og hans gjerninger får meg til å håper at noen underveis tør å vise han hva de føler for han. Det være seg politimannen som lar følelsene ta overhånd, mens makkeren "tilfeldigvis" ser en annen vei, eller en medfange som ikke kan styre seg.

Jeg tror og håper at han aldri vil sette sine ben ute i frihet igjen. jeg er kritisk til rettssystemet vårt, men i dette tilfellet så velger jeg å tro at han blir dømt til den lengste fengselsstraff de kan mane frem, og forvaring deretter. Mulig jeg er naiv, men jeg tror at dette tilfellet vil sette i gang noe vi aldri før har sett her til lands. Vi snakker om en mann som har rokket ved hele det Norske folk.

Døm han, og la "tilfeldighetene" ta over etterpå. Det er mitt ønske.

Rokket ved hele det norske folk?
Smertefull død?
Kverke?

Jeg tror bedre om fp enn dette, damer. Medmindre dette er en prinsipiell holdning for dødsstraff så forventer jeg at slike hatdrevne holdninger tøyles.