Har du noe à la "et indre telleverk"?

Er spent på hvordan dere opplever det. Jeg begynte å gå 70.000 skritt i uka ved årsskiftet og hadde trodd at jeg etterhvert skulle få en "feeling" på hvordan jeg lå an uten å bruke klokka - mangler totalt.

Når jeg begynte å tenke på det så mangler jeg veldig mye på sånn telling og måling "av meg selv". Jeg har ingen anelse om hvor mange kalorier jeg spiser i løpet av en dag - da må jeg notere og sjekke. Har problemer med å vite hvor lang tid som har gått (altså, uten klokke. Jeg er ikke totalt blåst. ) Jeg vet feks ikke hvor lang tid det tar å gå på butikken (som jeg jo har gått på en del ganger).

Det er kun to ting jeg på en måte har med meg inni meg og begge delene er releatert til håndarbeid:
- Jeg kan måle ting uten målbånd. Vet ca hvor langt 10 cm og 1 cm er og kan se på et erme om det er 16 cm (ikke helt eksakt da, men ca)
- Jeg husker farger, slik at jeg kan være på en butikk og vite at den gule blusen der er den fargen som er på skjerfet mitt hjemme. (Dette kunne jeg ikke før. Husker tydelig jeg var helt himmelfallen over at Nenne og Filifjonka her inne kunne det)

Så hva er det du ikke trenger å måle, veie og telle, men bare vet?

Matvarer.
Der treffer jeg, om det er vekt eller volum det går så er feelingen min veldig rett når jeg kontrollmåler.

Skritt som jeg går til og fra jobb, underveis gjennom dagen, mens turgåeingen sliter jeg med å vurdere.

Mennesker.
Jeg greier enkelt å vurdere hvor mange mennesker en crowd inneholder.

Eg har og ganske godt augemål på lengde, og har imponert strikkende venner med å treffe på centimeteren fleire gonger. Volum er eg og relativt god på.

Jeg vet sånn omtrent hvor mange skritt jeg tar hver dag, hvor mange kalorier jeg spiser (uten å telle)... Og jeg vet at det tar meg 10 minutter å gå til butikken. Går jeg langt, så kan jeg gjette skritt basert på hvor sliten jeg føler meg.

Jeg tror jeg har bedre telleverk enn de fleste, men det er nok mye det at jeg har målt skitt og telt kalorier, jeg er opptatt av å overholde tid og tidspunkter og jeg er generelt glad i data, målinger og statistikk.

Jeg har et relativt greit indre telleverk når det kommer til tid. Jeg blir sjelden overrasket over hva klokken er, og klarer å beregne hvor mye tid jeg trenger for å gjennomføre en aktivitet. Det samme gjelder avstander og retninger. Dvs. jeg har god stedsans, og skjønner meg ikke på folk som går seg bort. Det tror jeg aldri jeg har vært i nærheten av å gjøre, selv på ukjente steder, uten kart.

Jeg har et greit øyemål når det kommer til volum, men er ikke nødvendigvis så stødig på vekt. Der foretrekker jeg å bruke kjøkkenvekten for å treffe.

Jeg har også en veldig god indre klokke, gjetter ofte riktig +/- 5 minutter selv om jeg ikke har sett på klokka på lenge. Jeg har god koll på avstander også.

Nå som jeg leser deres svar kommer jeg på flere ting jeg ikke kan.

Problemer med å vurdere vekt og volum på mat (smak til, tilsett mel til en smidig deig er helt ok. Konsistens, lukt og smak "sitter").

Aner ikke hvillen retning jeg beveger meg i og hvor nord er (mannen min kan det. Hvis vi går i en ukjent by kan han peke hvor vi kom fra selv om vi snirkler oss rundt).

Problemer med avstander, kan ikke si hvor langt jeg har kjørt i bil, etter en tur.

Kan ikke kaste et blikk ut av vinduet og si hva klokken er (her kan jeg kanskje skylde på at jeg vokste opp i nord-norge?)

Jeg har rimelig bra innebygget avstandsmål og tar himmelretninger greit.
Jeg vet også alltid når det er tid for lunsj. Der tror jeg handler mer om magealarm og kaffesug enn om innebygget klokke.
Jeg husker ikke farger, men gjenkjenner ansikt.

Jeg har absolutt ikke øyemål for vekt, hverken på ting eller folk.
Jeg har opplevd at folk har gått masse ned i vekt og er fornærma over manglende kommentar. Nå bruker jeg ikke kommentere folks vekt eller skryte av vektoppgang eller vektnedgang, men jeg har også vanskelig for å se sånt med mindre folk gnir det inn.

Jeg har en god indre klokke, og kan stort sett si hva klokka er, selv om det er lenge siden jeg så på den.

Ellers er det stusslige greier på øyemålsfronten, i hvert fall. Og jeg er ekstremt dårlig til å anslå alder!

Jeg kan skkkert gjøre et greit overslag over hvor langt jeg har gått på en dag (ikke i skritt, sånn skrittelling har jeg aldri begynt med, men i km), men det er jo fordi jeg vet de fleste distansene sånn roughly, så da er det jo bare å legge sammen. 😛

Jeg har også en veldig god indre klokke. Vet omtrent hvor mye den er til en hver tid, og har aldri forsovet meg. I dag morges hadde jeg faktisk glemt å stille alarmen, så den sto på ca 9, men jeg våknet av meg selv klokken 6 slik jeg skulle likevel. Og det selv om jeg ikke våkner 6 særlig ofte.

Joika skrev:

... at jeg har målt skitt og telt kalorier ...

Er du bonde på si, Joika?

Jeg testa på skritt nå. Veldig inaktiv dag, så dager det lettere å treffe. Hjemmekontor. Et par ærender i bil og et langt kveldsmøte.

Jeg gjetta 2500 og fasiten var 2657.

Gikk mye i fjor, så har en viss peiling på det med antall skritt.

Pappalille skrev:

Er du bonde på si, Joika?

Nei, jeg veier avføringen min.


Det der var min beste kommentar her, noen sinne.

Jeg har et dårlig indre telleverk, ser jeg. Mye her jeg ikke kan. Men jeg har relativt god stedssans. Det forundrer folk stadig vekk, siden jeg har store problemer med å lese kart. Himmelretninger har jeg virkelig ikke peiling på. Jeg er litt som eldstesønnen min som fram til han var tenåring hardnakket påsto at nord er alltid foran deg.

Jeg har stedsans og retningssans og kan ta cirka lengder på øyemål. Jeg vet også stort sett hvor lang tid jeg bruker å gå fra a til b. Ellers er min indre klokke litt på bærtur, den vil helst ha en annen døgnrytme enn hva den er tvunget inn i.

Hvor mange skritt jeg går eller hvor mange kalorier må jeg ha hjelp til å finne ut (ved hjelp av apper), slik telling skjer ikke automagisk.

Jeg dør.

Nei. Jeg er helt elendig på sånt.
Jeg har en greie med å telle mye da. Men jeg klarer åpenbart ikke å nyttiggjøre meg den informasjonen på noe fornuftig vis.

Helt elendig på retning, kart, ansikt og navn også. Men jeg er relativt flink til å orienterer meg i byer og på kjøpesenter. Men det er fordi jeg bruker visuelle ting. Ikke retningssansen. For den er relativt fraværende.

Jeg kan ingenting. Kan ikke estimere noe som helst, null retningssans og null peil på hvor mye klokka er. Flaks jeg ikke levde for 500 år siden.

Jeg vet hvor nord er hvis jeg står i mitt eget hus. Ellers står det dårlig til.

Tid, mål og himmelretning er jeg faktisk skikkelig god på. Volum- jeg klarer ofte å slumpmåle en liter vann i hvilken som helst beholder, feks.
Hvor mange skritt jeg har gått stemmer også ganske bra.

Har derimot store problemer med å huske navn, og ansikter, og har knapt korttidshukommelse. Det er slitsomt.