Å unnskylde vs. å be om unnskyldning

Er det bare jeg som blir irritabel når folk (les: journalister) bruker uttrykket "å unnskylde" når det mener "å be om unnskyldning"? Det siste eksemplet hørte jeg på radioen i sted:

"Den tyske tv-kanalen må unnskylde beskyldningene om dopingmisbruk".

Å unnskylde betyr, så vidt jeg har lært, å finne grunner/unnskyldninger for at man sa eller gjorde noe. Det er jo nesten det stikk motsatt til å be om unnskyldning for noe.

Enig med deg. Å unnskylde kan også bety å akseptere andres unnskyldning, nærmest å tilgi (forsåvidt det samme som å finne/godta unnskyldninger det også, men altså når det gjelder andres oppførsel). "Du må unnskylde Fido, han er så veldig begeistret for saueskinnspels", liksom.

Å unnskylde seg er derimot det samme som å be om unnskyldning. "Han unnskyldte seg voldsomt for å ha tatt feil av hotellrommene".

Skilpadda skrev:

Å unnskylde seg er derimot det samme som å be om unnskyldning. "Han unnskyldte seg voldsomt for å ha tatt feil av hotellrommene".

Ikke alltid: "Han unnskyldte seg med at han ikke visste bedre".

gajamor skrev:

Ikke alltid: "Han unnskyldte seg med at han ikke visste bedre".

Sant nok. Men det er ikke helt uhørt å komme med begrunnelser/(bort-)forklaringer når man ber om unnskyldning heller? ("Unnskyld at jeg kom brasende inn uten å banke på, jeg visste ikke bedre", for eksempel.) Ellers ville det jo ikke være noen grunn til å innføre uttrykket uforbeholden unnskyldning. 🙂

gajamor skrev:

Er det bare jeg som blir irritabel når folk (les: journalister) bruker uttrykket "å unnskylde" når det mener "å be om unnskyldning"? Det siste eksemplet hørte jeg på radioen i sted:

"Den tyske tv-kanalen må unnskylde beskyldningene om dopingmisbruk".

Å unnskylde betyr, så vidt jeg har lært, å finne grunner/unnskyldninger for at man sa eller gjorde noe. Det er jo nesten det stikk motsatt til å be om unnskyldning for noe.

Jeg må bare unnskylde for at du føler det sånn!