Avsporing foreldregavetråden: Hva slags forhold har du til gaver og ønskelister?

Jeg både lager ønskelister og liker (svært godt) å få ønskelister. Det er ikke en bestillingsliste. Det aller meste på lista får jeg ikke, og det er virkelig helt greit.

Jeg synes jeg og mange med meg eier for mange "ting". Så hvis jeg skal kjøpe noe, så liker jeg å kjøpe ting de faktisk har bruk for heller enn noe jeg synes er fint.

Jeg klarer å kjøpe gave uten å ha fått ønskeliste, men jeg liker det best med.

Så fornuftige dere er da

Er det ingen verdi i å bare overraske noen med noe som er fint, morsomt eller hyggelig, selv om det ikke nødvendigvis er noe de trenger? Sånn bare for å vise at man setter pris på dem? Synes egentlig det er litt trist jeg, at man ikke lenger har lyst til å gi en gave bare for å glede noen, hvis man ikke har fått beskjed om hva man skal kjøpe. Eller at vi er så mettet med ting at vi ikke har evne til å glede oss over å få en gave med mindre det er noe vi har direkte nytte av. Hele gaveutvkslinga har på sett og vis utspilt sin rolle da, føler jeg.

Lille*My skrev:

Så fornuftige dere er da

Er det ingen verdi i å bare overraske noen med noe som er fint, morsomt eller hyggelig, selv om det ikke nødvendigvis er noe de trenger? Sånn bare for å vise at man setter pris på dem? Synes egentlig det er litt trist jeg, at man ikke lenger har lyst til å gi en gave bare for å glede noen, hvis man ikke har fått beskjed om hva man skal kjøpe. Eller at vi er så mettet med ting at vi ikke har evne til å glede oss over å få en gave med mindre det er noe vi har direkte nytte av. Hele gaveutvkslinga har på sett og vis utspilt sin rolle da, føler jeg.

Jeg tenker at folk er forskjellige og at det verken er noe trist eller verdiløst over det. Jeg tror ikke det er slik at "det ikke lenger" er slik eller sånn, men at ulike folk gjør ulike ting, og at du tolker andre litt feil.

Det kommer litt an på. Mine aller nærmeste, de jeg virkelig kjenner godt, de koser jeg meg med å finne noe til selv. Da snakker vi om 3-4 stykker utenom mann og barn. Men resten, der vil jeg veldig gjerne ha spesifikke ønsker, så jeg slipper å bruke så mye krefter på gaveinnkjøpene.

Jeg fikk en gang ønskeliste fra min bror, med produktnummer på clas ohlson, link til nettbutikk etc.
syntes det fungerte greit jeg, der var nok å velge mellom til at jeg kunne finne noe som var overraskelse, og likevel vite at jeg traff.

De ønskelistene jeg har oppgitt i år, som de fleste år er mer av typen "noe fint til huset, julepynt, gode bøker, noe smart å ha vi ikke vet at vi ønsker oss, eller noe annet kjekt" for ungene oppgir jeg klesstørrelse, at hun liker "alt rooooooosa, eller med hello kitty på" og at han liker lynet, brannbiler, og sånne generelle termer. Det gir en ide, uten å være bestilling, for det er ikke en konkret ting vi ønsker oss. (Utenom min datter, som veldig konkret ønsker seg en rosa playmobilbåt, hun har tatt ansiktet til sin mormor mellom hendene sine og sett på henne og sagt "jeg ønsker den" to ganger med 3 mnd mellomrom, så mormor tar dette alvorlig...)

Sånn halvt på spøke pleier jeg si at den som ikke ønsker seg noe, får noen meter minefri skolevei, og ei geit. Rett og slett for om det virkelig ikke er noe som helst her i verden man synes det hadde vært kjekt å få i gave... ja, trenger man den da?

Men det er nå kjekt med gaver, og vi gir gaver, og vi kjøper ting, noen som overrasker, og noen som vi vet treffer. De fleste ønskene jeg har fått fra andre er mer av typen "inspirasjon" enn "bestilling", men vi fikk en veldig konkret også. Veldig greit det.

Rett og slett, jeg verdsetter å vite hva folk ønsker seg. Men jeg kjøper da gaver til folk jeg ikke engang spørr, men finner noe de sikkert setter pris på. Det fungerer det også.

Jeg liker ønskelister. Lange lister med mye å velge mellom. Og jeg liker best å få ting på min egen ønskeliste og ikke ting andre tror at jeg liker. Rett og slett fordi de ofte bommer, fordi jeg har for mye i skap og skuffer og fordi jeg ønsker meg en hel masse og derfor er ganske lett å kjøpe til.
De som ikke gir meg lister får vin og Georg Jensen-julepynt. Vinen kan drikkes og julepynten tar liten plass i julepyntkassen.

Jeg kan godt overraske noen med noe fint. En sjelden gang i blant finner jeg ting som jeg bare kjenner at er helt riktig. For alle de andre gangene har setter jeg pris på ønskeliste.

Men jeg er helt enig at gaveutvekslinga for en stor del har utspilt sin rolle for oss voksne.

Min svigermor kan bruke masse penger på noe sånt
(reisegave)

og jeg foretrekker derfor å ønske meg helt spesifikke ting fra den fronten. Jeg er glad i ønskelister og vi er rimelig praktisk på dette med gaver på min side av familien. Ønsker gjerne flere ting og blir glad om det er noe på den lista.

Jeg kan godt også finne på noe annet som jeg bare vet vil fenge. Jeg tror jeg har gjort det med pappa i år.
Og våre lister favner alt mulig, men til tider ganske spesifikke. Å si at gutta ønsker seg fotballskjorter blir liksom feil. Lag og spiller må spesifiseres. Og type lego og playmobil.
Min liste har jo ønsker på et par tiere opp til et par tusen.
Ble forresten veldig happy da jeg fikk lader til bilen til jul. Stod ikke på lista mi, men du og du så kjekt.

Skremmern skrev:

Jeg har et avslappet forhold til det hele. Hvis noen sender meg ønsker, finner jeg noe de har på lista, hvis det ikke eksisterer noen liste, kjøper jeg det jeg tror mottager vil like.

Sånn gjør jeg det og.

Tjorven skrev:

Men jeg er helt enig at gaveutvekslinga for en stor del har utspilt sin rolle for oss voksne.

Signerer den.

Jeg er forresten litt enig i det HI sier og skjønner hva hun mener.

Jeg er og enig i at gaveutveksling har utspilt sin rolle for oss voksne, men det betyr ikke at barnas ønskelister ikke blir fordelt til giverne.

Vi har sagt til mannens brødre at de ikke kjøper til oss, de kjøper til barna våre og så kjøper vi til dem siden de ikke har barn enda.

Jeg er voksen og jeg elsker gaver. Ikke alle gaver da (i den tiden mamma kjøpte gaver fikk vi en masse ræl vi verken ønsket oss eller trengte), men jeg liker gaver likevel. Julegaver kommer aldri til å utspille din rolle hos meg i alle fall. Bortsett fra hjemmelaget "snop" - det har utspilt sin rolle!

Tjorven skrev:

Men jeg er helt enig at gaveutvekslinga fo en stor del har utspilt sin rolle for oss voksne.

Hæ? Nei nei, jeg elsker julegaver, både å få og gi.

Lister kommer godt med, men jeg forbeholder meg retten til å finne noe på eget initiativ også. Det er sjeldent jeg bytter noe jeg har fått. Mange av mine setter pris på bøker, det er gøy å finne. Jeg lager en del mat som er etterspurt, så det får de om jeg har anledning. Jeg har ikke opplevd at mottakerne har forlangt at lister skulle følges slavisk.

Julegaver

Jeg er litt delt. For folk jeg ikke kjenner veldig godt er det greit med ønskelister, ellers safer jeg med gavekort.
Men ellesr liker jeg å kunne drodle litt. Ulltøy, men med litt økologisk krydder, en lokalprodusert ost og en lavkarbo sjokolade i esken ogsp. Var bare ulltøyet som sto på ønskelista, men jeg vet jo at det andre blir satt pris på også.
Det hender jeg opererer med detaljert liste. I fjor ønsket jeg meg inderlig en del til kjøkkenmaskinen min. Og jeg ble veldig, veldig veldig glad da jeg fikk den!!!!
Men jeg liker egentlig ike lister som er helt sesifiserte.

I det kast-og-bruk overflodssamfunnet vi lever i har jeg et forholdsvis anstrengt forhold til gaver generelt. Og siden mitt ene barn har ting og klær som fint kunne ha holdt til minst tre jenter på hennes alder ber jeg henne tenke seg nøye gjennom hva hun trenger når hun skriver ønskeliste.

Jeg klarer ikke "fake" et smil om jeg åpner en gave med et stygt skjerf eller dårlig bodylotion og har sagt klart ifra at jeg ikke ønsker slike gaver. Det er og forblir helt totalt meningsløst i mine øyne.

Spiselige ting derimot setter jeg stor pris på og det er som regel det vi ender opp med å kjøpe i gave til voksene mennesker som "har alt".

Jeg spør hva folk ønsker seg og så prøver jeg å fikse det de ønsker seg. Er veldig kjekt å finne på gaver selv, men det er jo ikke bestandig det klaffer og da blir det så dumt.
Svigermor kjøper i øst og vest og spør ikke hva vi trenger eller ønsker oss, og heller ikke hvilken størrelse barna bruker. Litt rart å feks kjøpe vinterdresser når de ikke på forhånd vet om vi har det eller ikke.

I år ga søsteren min uttrykk for hvor godt hun likte det den gangen jeg laget fotobøker. Så da ble det fotobok da. Og hjemmestrikket genser jeg har innhentet info om i løpet av året.

Ønskelister er utrolig praktisk. Vi har lister gjennom hele året som justeres fortløpende, og det er såpass mange items på dem at gavene uansett blir en overraskelse. Der er det både fornuftige ting man trenger, fornuftige ting man strengt tatt ikke trenger og totalt ufornuftige ting man bare ønsker seg. Listene er veldig spesifiserte, hvis ikke ender det gjerne opp med ubrukelige gaver som i heldigste fall kan byttes, men som også risikeres å stues bort/gis bort (forsåvidt greit) /kastes.

Og jeg er ikke med på at gaver til voksne har utspilt sin rolle. Elsker å få gaver, er like spent som ungene på julaften!

"Gaver til voksne har utspilt sin rolle"?!?

Jeg elsker å få julegaver. Og jeg elsker å gi julegaver til voksne jeg liker og bryr meg om.