Klassikerlesesirkel: Jane Eyre og Stormfulle høyder

Jeg irriterer meg grønn over Cathy og egotrippene hennes, like mye som jeg irriterer meg over Scarlett O'Hara og hennes egotripper. Men jammen griner jeg som en unge likevel.

Leser man på engelsk eller oversatt til norsk, mon tro? Jeg leser på engelsk. Er betatt av språket så langt.

Mamma har dem på engelsk. :enkel:

Jeg leste Jane Eyre som barn, men har sett minst tre filmversjoner siden. Wuthering Heights har jeg lest i forrige århundrede, og ble mer facsinert av den. Jeg leser gjerne en eller begge på nytt, hvis ikke kan det hende jeg slenger meg med i diskusjonen likevel, selv med ikke helt fersk lesing innabords. Har noen forresten lest Wide Saragasso Sea? Jeg har lurt på det, men ikke kommet i gang.

jeg har begge to på kindle, så jeg er med. Må bare lese ut det nåværende fantasyrælet jeg holder på med.

Ok, I'm in. Har nå funnet frem begge bøkene. Selv om det betyr at jeg må legge LOTR på is igjen. Oj, så synd.

Divine skrev:

Ok, I'm in. Har nå funnet frem begge bøkene. Selv om det betyr at jeg må legge LOTR på is igjen. Oj, så synd.

Da er vi hvert fall enige om noe litteratur. Jeg sleit meg gjennom.

Jeg er med og syns første februar høres veldig greit ut. Siden jeg leste begge for et par år siden er det mulig jeg nøyer meg med Jane Eyre nå og bare leser deler av Stormfulle høyder. Jeg leser begge på norsk.

Jeg har begynt på Stromfulle høyder nå, siden jeg aldri har lest den ferdig. Jeg har en omnibus-utgave med både Jane Eyre, Wuthering Heights og The Tennant of Wildfell Hall, og den er tung å holde når man leser mest på sengen.
I min utgave snakker det lokale enveldig vanskelig dialekt, som er skrevet i et slags lydspråk, som jeg synes det er tungt å lese - og jeg tror det er på grunn av det at jeg aldri har lest ferdig Wuthering Heights, selv om jeg har begynt på den flere ganger. Hvordan er dialekten oversatt til norsk? Og har alle utgavene den lydskriftsversjonen av yorkshiredialekten?

Kanskje ikke så dumt med noen årntlie klassikere i vintermørket. Og så kan jeg jo lese Thursday Next-serien en gang til etterpå, og se om jeg får med meg noen flere referanser.

Laster ned begge og blir med for en gangs skyld.

Jeg leste Jane Eyre høyt med bestemor da jeg var 11-12 og har lest den flere ganger siden. Stormfulle høyder har jeg bare lest en gang og det er lenge siden.

Gjett hvem som er dyyyypt oppslukt i Jane Eyre nå igjen. True love.

Jeg leste Jane Eyre i helga, og nå sliter jeg med Wuthering Heights. Jeg synes de alle var noen tufser da jeg var 16 og leste boka første gangen, og synes vel de er litt småtufsete nå også, men kanskje ikke av helt de samme grunnene.

Jeg er også oppslukt, og vurderer å gjemme meg under et bord i dag og lese resten.

Jeg storkoser meg med å lese Jane Eyre sakte og i små porsjoner. Jeg tror aldri jeg har fått med meg før hvor skarp og tildels kvass og sarkastisk fortelleren/Jane er, hvor sterk personligheten hennes er, helt fra hun er liten jente, og jeg liker henne (og boken) bedre enn noensinne. Og så liker jeg Rochester primært fordi han evner å verdsette henne og se for en helt spesiell person hun er.

Skilpadda skrev:

Jeg storkoser meg med å lese Jane Eyre sakte og i små porsjoner. Jeg tror aldri jeg har fått med meg før hvor skarp og tildels kvass og sarkastisk fortelleren/Jane er, hvor sterk personligheten hennes er, helt fra hun er liten jente, og jeg liker henne (og boken) bedre enn noensinne. Og så liker jeg Rochester primært fordi han evner å verdsette henne og se for en helt spesiell person hun er.

Ikke sant?

Jeg strever virkelig med Wuthering Heights. Alle er så dumme!

Jeg liker Wuthering Heights-folka litt bedre for hver gang, faktisk. Tror jeg. :fortsatt på barndomsskildringen, dog:

Toffskij skrev:

Jeg liker Wuthering Heights-folka litt bedre for hver gang, faktisk. Tror jeg.

Der ser du!

Jeg vet ikke helt, jeg, Divine, jeg har jo til og med begynt å like St. John Rivers litt med årene også, så det kan hende det ikke er positivt.

Toffskij skrev:

Jeg liker Wuthering Heights-folka litt bedre for hver gang, faktisk. Tror jeg. :fortsatt på barndomsskildringen, dog:

Hvor mange ganger må man lese den for å komme dithen?Jeg tror jeg har lest den tre ganger, og synes fortsatt hele gjengen er duster.