Jeg er så absolutt enig med deg.
Min sønn er litt for glad i hunder, og er vant til både store og små, snille hunder, som han kan klappe og kose av hjertens lyst. Jeg jobber derfor, ennå, veldig bevisst med at han aldri skal gå bort til en hund uten først å ha fått lov av eier, jeg jobber også bevisst med hvordan han skal nærme seg en hund - type aldri buse på, aldri hevet hånd, etc, all den tid man aldri vet hvordan en hund vil reagere.
Guttungen er 9, han er impulsiv, hadde han sett en stor, flott hund utenfor skoledøra, kunne han fort være en av dem som glemte alle forsiktighetsregler og dura bort for å hilse på.
Hunden kan være så stødig, så barnevennlig og trygg som bare pokker, men den er like fullt et dyr, med et dyrs instinkter. Man vet aldri hva som kan finne på å plutselig skremme en hund så den føler for å måtte forsvare seg. Hva om et av barna uforvarende hadde klart å tråkke hunden på hale eller pote, så hunden, i smerte, glefset og forsvarte seg? Hvem hadde da fått skylden og måtte lide? Jo - bikkja, og ikke ungen.
Jeg syns det er fullstendig uforsvarlig, ikke bare av hensyn til barnas trygghet, og av hensyn til folk som er redde for hunder, jeg syns også det er uforsvarlig med tanke på hundens egen sikkerhet og velbefinnende.
(Sukk, og som alltid kom det en tirade fra meg, når man kommer inn på hundehold.

)
Jeg ville sendt mail til rektor/skoleledelse, faktisk. Styrer, i barnehagen jeg jobber, måtte ta samme samtale med et foreldrepar som insisterte på å binde hunden rett utenfor porten. "Men hunden er jo så snill..." mulig det, men fløtt bikkja ut av allfarsvei likevel.
He he - ser jeg har meldt meg inn i koret.