Må skolen være slik som den er nå?

Mex skrev:

En slik tre-inndeling av nivåer som du beskriver Mathilda høres veldig spennende ut. Det kan nok sikkert være vanskelig å få kabalen til å gå opp til tider, men det må da være flere ulike måter å løse det på.

Jeg veit ikke helt om jeg egentlig har sagt noe om tre-inndeling i det hele tatt? Det er kanskje noen andre som har vært inne på det også? :skumleser tråden: Jeg nevnte at vi har prøvd ut differensierte grupper (og ja, de var for så vidt delt i tre, men jeg opplevde ikke det som ideelt). Meget mulig det høres spennende ut, det hjelper bare så lite når det ikke virker. Hattie fant som nevnt at nivådeling ikke gir økt læringsutbytte.

Jeg er for øvrig helt enig i at lese-og skrivevansker, inkludert dysleksi, burde fanges opp før. Det er åpenbart noe feil når 16-åringer har store problemer, men aldri har blitt utredet. (I noen tilfeller er de utredet, men informasjonen når ikke den nye skolen.) Jeg tror deler av problemet her ligger i lærerutdanninga. Da jeg tok PPU for fire år siden, etterlyste vi forelesninger om spesielt dysleksi og ADHD. Nei, da måtte vi studere spes.ped., fikk vi beskjed om ... (Til gjengjeld hadde vi tre doble forelesninger om PISA-undersøkelser. )

Matilda skrev:

Jeg veit ikke helt om jeg egentlig har sagt noe om tre-inndeling i det hele tatt? Det er kanskje noen andre som har vært inne på det også? :skumleser tråden: Jeg nevnte at vi har prøvd ut differensierte grupper (og ja, de var for så vidt delt i tre, men jeg opplevde ikke det som ideelt). Meget mulig det høres spennende ut, det hjelper bare så lite når det ikke virker. Hattie fant som nevnt at nivådeling ikke gir økt læringsutbytte.

Kanskje jeg var litt rask i gjennomlesningen min her..
Men nivåindeling må da være mer ideelt? Da tenker jeg i den forstand at man får oppgaver tilpasset den enkelte elevs nivå og på den måten kunne tilby ekstra hjelp for de som trenger det, og ekstre utfordringer for de som trenger det.
Mener jeg leste i en eller annen tråd her inne om noen som nevnte den amerikanske skolen hvor man har "no student left behind" som mål, og det er jo i og for seg et ganske flott mål å ha. Samtidig så må man jo også sørge for at de som trenger litt mer å bryne seg på får det. Det er fort gjort for elever både i ene og andre enden av skalaen kjeder seg og mister interessen for skolen.

Blånn skrev:

Det som viser seg å være mest positivt i forhold til læring er at elevene selv blir bevisste på sin egen læringsprosess. Det vil si at eleven er med på å sette opp egne læringsmål og kriterier for hvordan de skal nå målene.

Når jeg kom på videregående nivå, så ble jeg helt overlykkelig over at jeg ble presentert overodnet mål for hvert fag, og ofte i hver eneste bok vi skulle gjennom. Jeg fikk en rettesnor på hva jeg skulle lære, og i det øyeblikket, så gikk jeg fra å se på skolearbeid som en uoversiktelig stor informasjonsmasse som jeg bare måtte pugge så godt jeg kunne og håpe det var godt nok, til å ha kontroll og oversikt over fagene og min egen læring. Det var en helt annen verden.

Mex skrev:

Men nivåindeling må da være mer ideelt? Da tenker jeg i den forstand at man får oppgaver tilpasset den enkelte elevs nivå og på den måten kunne tilby ekstra hjelp for de som trenger det, og ekstre utfordringer for de som trenger det.

Ja, det er klart man skal tilby tilpasset opplæring, og det gjøres i alle fall der jeg jobber, men i ordinære timer. I hvor stor grad vi gjør det og om vi får det til i alle timene er et annet spørsmål. Jeg har som nevnt ikke så god erfaring selv med nivådelte grupper, og undersøkelsen jeg viser til finner altså ingen sammenheng mellom nivådelte grupper og økt læring.

Jeg tenker at det må ha noe å si hvor stort spriket er mellom de ulike nivåene også; det er vanskelig å tilby gode opplegg til en som ikke kan et ord engelsk og en klasse som allerede kan mye samtidig. Jeg har prøvd. Det vanskeligste var imidlertid at den svakeste eleven ikke orka å vente på hjelp til jeg var tilgjengelig, og dermed lekte klovn for resten av klassen mens han venta. Etter min (korte) erfaring gjelder det et fåtall. Problemet med at elevene aldri har møtt noen forventninger om forbedring er større.

DM skrev:

Når jeg kom på videregående nivå, så ble jeg helt overlykkelig over at jeg ble presentert overodnet mål for hvert fag, og ofte i hver eneste bok vi skulle gjennom. Jeg fikk en rettesnor på hva jeg skulle lære, og i det øyeblikket, så gikk jeg fra å se på skolearbeid som en uoversiktelig stor informasjonsmasse som jeg bare måtte pugge så godt jeg kunne og håpe det var godt nok, til å ha kontroll og oversikt over fagene og min egen læring. Det var en helt annen verden.

Dette er viktig, og jeg deler den erfaringen. Jeg hadde gode karakterer på ungdomsskolen, men jeg forsto aldri hva det egentlig var vi skulle lære. På videregående var det litt lettere.

Enda bedre kriterier for hva man skal kunne og for hvordan det skal vurderes er heldigvis noe vi jobber mye med om dagen! (Det hadde forresten hjulpet betraktelig om det ikke drøyde så lenge med enda bedre kriterier fra sentralt hold, så slapp alle skolene å utarbeide dem selv ...)