Gruffetråd #22

Divine skrev:

Nå er det ikke sånn at alle har store hus de kan flytte fra da. For min egen del så bor Divine-mannen og jeg allerede i en liten leilighet. Jeg kan ikke se for meg at det er vil bli mulig for oss å deskalere på noe vis.

Selvsagt bor vi forskjellig, men man kan jo ha gjort seg en tanke uansett.

Pelen skrev:

Jeg tenker selvsagt at dette er et valg man må ta selv, men personlig så er jeg glad for at min far og hans samboer bor i leilighet og har gjort den flytten og tømmingen selv. Om han hadde bodd i enebolig til han ikke klarte trappen mer så hadde han også vært nødt å ha mye hjelp til flytten. Nå fikset de alt selv (foruten innleid flyttetransport til tunge ting) til tross for at de var rundt 80 år. Jeg har sett en del eldre som kommer inn i en situasjon der de ikke klarer å bo kvar pga fysiske utfordringer (og kanskje demens), men samtidig ikke har hverken overskydd eller mulighet til å få kastet, sorttert og flyttet.

Jeg tror at dette trenger en poll. Hva tenker vi om vår egen fremtid når det gjelder dette?

Ja, min mor var også der, at det var viktig for henne å flytte mens hun enda greide å ordne alt selv, med hussalg, bank, megler og alt som må gjøres digitalt, rydding, bortkjøring og salg på Finn, i tillegg til pakking, flytting og nedvask. Men hun er også svært lite sentimental i forhold til hus og eiendeler, har flyttet flere ganger før, og hadde ikke bodd så veldig lenge (noen år var det jo) i huset hun flyttet fra. Det blir noe helt annet enn f.eks svigerforeldrene mine, som bor i huset de fikk bygget selv, på 70-tallet, på gården hvor de selv og foreldrene deres vokste opp (de kom fra nabogårder ), hvor datteren og mannen har tatt over drifta og bor, og som trolig et barnebarn skal drive videre. Klart det sitter mye lenger inne å flytte da. Selv om svigermor har sagt at hvis svigerfar går bort først, og hun blir enke, så vil hun ikke bo i huset der alene. Hun har alltid vært, og er fortsatt, husredd og engstelig anlagt. Men dersom hun/de bor der fram til de rent fysisk ikke greier seg der lenger, så blir det en megajobb for andre å hjelpe dem med flyttinga.

Jeg tillater meg å gruffe i tråden.

banana skrev:

Jeg ga opp i går, også med NRK-appen rett på smart-tv. Jeg får se den på padden i stedet.

Jeg har ikke orka å teste skikkelig, men mannen fikk til å caste NRK fra tableten. Neste gang jeg gidder, skal jeg få ham til å forsøke å caste "min" TV-serie.

Tjorven skrev:

Jeg håper det er lov til å diskutere litt i gruffetråden:

Jeg synes jo ikke at det er uproblematisk å flytte på eldre som gjerne vil bo i det huset de alltid har bodd. Samfunnsøkonomisk er det ikke riktig, men nordmenn har jo generelt lav flyttevillighet. Og når vi først flytter, så gjør vi det ganske så kort.

Jeg skjønner godt at eldre trives der de alltid har bodd, og kjenner til hvordan boligen fungerer (og ikke fungerer). Og en flytteprosess er slett ikke bare enkel, særlig hvis man er i litt redusert fysisk form.

Det er ikke billig for mindre leiligheter i Oslo og omegn heller. Moren min bor i en nabokommune til Oslo. Hun (og mannen) har nedskalert fra stort rekkehus i skogkanten til leilighet i et slags bysentrum med god kollektivdekning til Oslo sentrum. Leiligheten kostet mye mer enn det de fikk for rekkehuset, selv om de halverte antall kvadratmeter. Og med høye felleutgifter. De hadde råd til det, men det var ikke penger å tjene.

Samtidig så er det jo ett problem at voksne ektepar blir sittende på boliger som er store nok for barnefamilier og bare bruker en liten del av plassen. I hvert fall i sentrale deler av de større byene (som der jeg bor). Vi har ett skrekkeksempel i vår gate, der de ikke bare har alt for god plass, men også har asfaltert en nydelig hage, fordi de må ha bedre tilkomst til huset. Jeg er sur hver gang jeg går forbi det huset, over at de ikke bare kunne flytte i leilighet i stedet for å ødelegge pent hus og hage slik de nå har gjort.

Blå skrev:

Samtidig så er det jo ett problem at voksne ektepar blir sittende på boliger som er store nok for barnefamilier og bare bruker en liten del av plassen. I hvert fall i sentrale deler av de større byene (som der jeg bor). Vi har ett skrekkeksempel i vår gate, der de ikke bare har alt for god plass, men også har asfaltert en nydelig hage, fordi de må ha bedre tilkomst til huset. Jeg er sur hver gang jeg går forbi det huset, over at de ikke bare kunne flytte i leilighet i stedet for å ødelegge pent hus og hage slik de nå har gjort.

Jeg føler dette ble veldig moraliserende. Noen har flere soverom enn de trenger. Noen har eget rom for hjemmekontor. Noen har dedikert syrom. Noen har ekstra stue i kjelleren. Noen har hytte. Noen har flere hytter. Noen har én bil. Noen har to. Noen har fem. Noen har ingen. Hvor mener du at grensen egentlig skal gå?

Og hvis noen ønsker å asfaltere hele eller deler av hagen sin, så syns jeg de skal få være i sin fulle rett til det (modulo hva kommunen tillater) uten at du skal trenge å omtale dem som et skrekkeksempel.

Eller - det kan du jo selvsagt mene. Ytringsfrihet og alt det der. Men jeg syns det blir moraliserende på en ganske unødvendig måte.

Det må du selvsagt ha lov til å mene.

Jeg mener at vi lever i ett samfunn og heller kan la hus gå videre enn å ødelegge dem for kortsiktige behov

Blå skrev:

Jeg mener at vi lever i ett samfunn og heller kan la hus gå videre enn å ødelegge dem for kortsiktige behov

Siden jeg ikke vet hvor "ødeleggende" det var å asfaltere, så blir det litt vanskelig for meg å diskutere akkurat dette tilfelles.

Men jeg syns at man må få lov til å gjøre som man vil med egen bolig - selvsagt innenfor rammene av kommunereglement og lignende. Og huset er ikke "ødelagt" bare fordi man asfalterer deler av hagen. Det går an å fjerne asfalten og anlegge hage i ettertid. Det bare koster penger.

Vet ikke helt om jeg gruffer eller er glad, men etter å ha investert i en ny trusegarderobe i noe jeg trodde var riktig størrelse, lurer jeg på om ikke en størrelse mindre passer meg bedre..

Ja ja, bra de er på tilbud, da.

Syns «hvor vil du bo i neste fase?» fortjener en spin-off, hvis noen gidder.

Polyanna skrev:

Syns «hvor vil du bo i neste fase?» fortjener en spin-off, hvis noen gidder.

Den ble laget flere timer før dette innspillet.

Så det. (for sent, åpenbart)

Glidelåsen på jobbsekken har gått heden. Selvsagt nå etter jul og bursdag. Jaja, får låne DB-en til yngste til jeg finner noe mer passende.

star skrev:

Glidelåsen på jobbsekken har gått heden. Selvsagt nå etter jul og bursdag. Jaja, får låne DB-en til yngste til jeg finner noe mer passende.

Jeg vet ikke om dette er aktuelt for deg, men glidelåsen på min sekk gikk også heden. Det var en sekk jeg var veldig glad i, men den var også veldig slitt. Jeg så meg om etter ny sekk i årevis og endte faktisk opp med å først kjøpe meg én ny sekk, og deretter en til. Ingen av dem var i nærheten av så god som den gamle.

Så for to år siden brukte jeg mellom 500 og 700 kroner på å få byttet glidelåsen på den gamle sekken. Så nå er jeg glad igjen. Hvis du er veldig glad i den sekken du allerede har, så kan det være lurt å heller forsøke å få den reparert.

Min glidelås på min favoritt sekk gikk heden forrige uke, jeg skal levere den inn til nærmeste og beste skomaker/fikser. Han fikset nemlig favoritt vesken fra hanken røk på 5 minutter, og betalte nesten ingenting. Hadde fått han anbefalt av venninne.

Blå skrev:

Samtidig så er det jo ett problem at voksne ektepar blir sittende på boliger som er store nok for barnefamilier og bare bruker en liten del av plassen. I hvert fall i sentrale deler av de større byene (som der jeg bor). Vi har ett skrekkeksempel i vår gate, der de ikke bare har alt for god plass, men også har asfaltert en nydelig hage, fordi de må ha bedre tilkomst til huset. Jeg er sur hver gang jeg går forbi det huset, over at de ikke bare kunne flytte i leilighet i stedet for å ødelegge pent hus og hage slik de nå har gjort.

Du skal få mene ditt, men at det skal være et problem at vi bor i huset vi har slitt for å få, bygd, betalt, stelt, tilrettelagt og trives vilt godt i, det er jeg fullstendig uenig i. Fullstendig.
Jeg synes ikke eksemplet ditt er et skrekkeksempel i det hele tatt, det er gode grep for å kunne bo i sikkert høyt elskede hus så lenge som mulig.
Nei, i huset mitt skal jeg faen meg bo så lenge det passer meg, og ting ligger (eller blir lagt) til rette for det.

Jeg kjenner at det å tenke på hvilke behov de som skal ha huset vårt etter oss måtte ha, er langt forbi det samfunnsansvaret jeg syns jeg trenger å påta meg. Har jeg "ødelagt" huset for de neste som kommer, så får jeg antagelig svi for det i form av lavere verdi på boligen, tenker jeg. (Men dermed mindre formueskatt, så yey!)

(Men jeg kan kjenne igjen irritasjonen over "ødelagte" vakre hus og hager generelt, altså. Det handler jo litt om nabolag også).

Vi har hatt ansvarsgruppemøte ang Storebror i dag.

Jeg vet ikke om det er jeg eller den stakkars koordinatoren som gruffer mest.

HAVO hadde oppsummering først, og det var veldig greit. Så snakket skolen, helsesykepleier og ergo. Før de kom på at ojsann, vi har ikke spurt mor.

Og jeg er jo mest opptatt av at 1) Avlastningsvedtaket til Storebror gikk ut 31 januar. Og jeg har ikke fått noe nytt. Så i teorien har ikke han avlastning denne uka. Og han har normalt avlastning tirsdag - torsdag.

Og hun sa at hun trodde det ordnet seg, iallfall tirsdag til onsdag kveld, for det sto på gammel plan, men jeg har jo søkt om ØKT avlastning. Ikke mindre..
Så hun hivde seg rundt for å snakke med forvaltningskontoret.

Og jeg gjør meg klar til å skrive en klage. Igjen.

Også kom vi til det morsomme punktet "status bolig".
Badene er fikset nå da. Yey. Og de driver og maler nå.

Men det er INGEN plan om når de skal flytte inn, om det finnes personale osv. Som hun sa, hun frykter det stopper i budsjett.

Så vi vet enda ikke når Storebror får bolig. Eller om vi har avlastning.
Og Samboeren kommer hjem i morgen, og skal ha hjemmesykepleie. Og når hun på forvaltningen plukket opp det så innså hun at ojsann, rehab.avd hadde sendt feil, så hun fikk snudd om på det. Så da håper og tror vi at de ringer i morgen...

Jeg prøver å presisere at nå er omsorgsbelastningen så stort her i huset at det holder ikke med brannslukking og "det blir bolig etterhvert"
Ikke at det hjelper..

Blå skrev:

Det må du selvsagt ha lov til å mene.

Jeg mener at vi lever i ett samfunn og heller kan la hus gå videre enn å ødelegge dem for kortsiktige behov

Jeg er absolutt enig med deg!

Bagatell, men hunden vil ikke legge seg og jeg vil.

Sthønn - saksa kom til et sted den ikke skulle da jeg klippet opp en endelig ferdig strikket kardigan i går kveld. Jeg får nok til å sy/lappe det sammen på et vis, men usikker på om det blir usynlig. Det er irriterende å gjøre sånne feil altså.