Er dere hyttemennesker?

.....

Hattifnatten skrev:

det å ha ansvar for vedlikehold står for meg som en skrekk.

Jeg er også her. Mine foreldre har hytte, og den bruker vi av og til. Ikke så ofte. De bruker den en del selv og det er forholdsvis langt.

Vi bruker enormt med penegr på å reise. Men jeg vil heller det enn å ha en hytte å ha ansvar for. Men jeg skal innrømme at tanken på et sted å dra til i helgene, ikke så langt unna, har blitt mer og mer fristende i det siste. Jeg slapper best av når jeg ikke er hjemme. På den andre siden ofrer jeg ikke reisene våre.

Jeg har ikke noe forhold til hytteliv, egentlig.

Både mannen og jeg er vokst opp på gårder og med foreldre som ikke hadde anledning til å forlate drift og dyrestell i særlig grad og de hadde følgelig ikke hytter de heller.

Jeg registrerer at "alle" kolleagaene mine går ut fra at jeg også har hytte (eller i det minste disponerer en familiehytte) og at mange naboer og venner har skaffet seg eller ønsker seg hytte, men for meg og mannen er det er det ikke et tema. Hva skal vi med det, liksom?

Jeg er definitivt ikke noe hyttemenneske, men det går mest på at jeg ikke orker tanken på enda mer som skal vedlikeholdes, vaskes, males og så bortetter. Kan godt dra på fjellet og kose meg med det, men som du skriver så virker det ofte som om folk er fryktelig opptatt av å formidle hvor mye arbeid det er på disse hyttene. Ei fortalte at de hadde arvet to hytter og de hadde aldri tid til å ta ferie i "Syden" fordi de måtte gjøre så mye på hyttene. Vel, sånt skjønner jeg ikke.

Her vi bor, nær sjøen og et ferieparadis for mange - også nå i påsken, kjenner jeg veldig mange som har hytte på fjellet. At de gidder å dra opp der, når våren er kommet til øyene her, det skjønner jeg heller ikke.

Det andre investerer i hytte har vi investert i heimen.
Verken jeg eller mannen er hyttete, men har sommerhus ved havet og hytte på innlandet i familien som kan benyttes. Uten at det brukes særlig.
Denne påska snakket vi likevel om å leve som hyttefolk inni en dal noen dager, men nå ser det mørkt ut. 2 plussgrader og sluddbyger frister ikke, sjøl om hytta også er skapt for hygge innendørs.

Jeg har ikke noe forhold til hytteliv nå lenger, men hadde det når jeg var liten. Jeg husker som et mareritt det å pakke og reise dit, men koselig å være der når en endelig kom fram. Hytta var ikke aktuell å beholde når foreldrene mine solgte den. Å gå flere km på ski på vinteren for å komme frem med unger på slep og 4 timer reisevei med bil en vei var rimelig uaktuelt. Mye vedlikehold var det også.

Nå bor vi ofte trangt i helger om sommeren siden vi har campingvogn, men den ligger på ei helt vidunderlig strand og vi er der kun om sommeren og det blir noe annet. Vinterstid har jeg nok med å reise til svigers som bor på fjellet de få gangene vi gjør det. Et forferdelig styr å pakke på vinteren. Da tar vi heller en del dagsturer i helgene enn å ha hytte.

Det er sikkert hyggelig med hytte. Men jeg ønsker meg ikke hytte. Det har jeg aldri gjort. Jeg trenger virkelig ikke ett sted til å vedlikeholde, enda mer jeg burde gjort av praktisk arbeid. Og jeg kunne ikke tenke meg å kjøpe hytte og dermed et sted jeg følte vi måtte dra til når vi hadde muligheten.

En felleshytte for storfamilien kunne jeg kanskje vært med på. Kanskje. Jeg er nok for rastløs for sånt er jeg redd, jeg slapper av hjemme og vil gjerne reise ulike steder når jeg skal reise.

Vi har hytte på Trysil. Den har vei, parkeringsplass, vann og kloakk, men ikke bredbånd. Hovedgreia for oss er å stå alpint, selv om vi så klart kunne gjort det på Tryvann i stedet. Men det gjør vi jo aldri.

For oss er hytta Et Annet Sted, uten veldig mye vedlikehold, men litt mindre komfort enn hjemme. Vi er mer sammen, på en måte, fordi det aldri er noen som Skal Bare. Dessuten har vi ofte vennepar på besøk, fordi det er ganske attraktivt å bo i ski in-ski out i et av landets beste alpinanlegg. Det er altså ganske sosialt.

Vi er hyttemennesker. Det er herlig befriende å komme seg på hytta, det er liksom ingenting man må gjøre der. Litt vedlikehold gjøres innimellom, men slett ikke mye. Vi har en laftet tømmerhytte på fjellet.

I Trysil heter det visst. Jeg lærer aldri.

For meg er det en gåte at folk reiser på fjellet i påsken. Jeg skjønner det er fint i påskefjellet altså, men å oppsøke snø og skiføre når det endelig omsider er blitt vår?

Det er ganske deilig i solveggen på Høttah også, selv om snøen har smeltet alle andre steder enn i bakken. Verdt turen? Tjah. Det er jo usedvanlig sen påske i år, men å sitte på Knettsætra i solen med musikk og litt snø under skiene er jo ganske deilig. Det er lenge til neste gang.

Vanligvis er vi på påskefjellet hos svigers, men har droppet det i år. De holder på å drukne i oversvømmelse og vårløsning og alle skirenn er avlyst for alt er fullt av vann. Nyter solveggen hjemme i år og snøen frister ikke. 😀

Nope, jeg er ikke hyttemenneske. Mine foreldre har hytte jeg enten kan komme på besøk på eller låne, men nei, helst ikke. I alle fall så sjelden som mulig.
Jeg liker best å være omgitt av mine egne ting og fasiliteter, og får vondt i viljen av å tenke på nedpakking-oppakking-nedpakking og opppakking.

Jeg er

Men mannen er absolutt ikke. Så vi har ikke hytte. Heldigvis har jeg snille foreldre med hytter til låns både her og der, og null vedlikehold. Best sånn tror jeg.

Jeg er ihvertfall ikke noe hyttemenneske som liker hytter uten rennende vann, dusj osv. Mora til samboeren min har ei hytte uten strøm, rennende vann osv, og jeg liker det ikke noe særlig, skjønner ikke helt poenget med å oppsøke steder der man føler seg mer ukomfortabel enn hjemme, og der alt er mer tungvindt.

Tror vedlikeholdet som trengs med ei hytte skremmer oss bort fra det. Men jeg liker godt fjell-luft, og så er det liksom ikke så mye å gjøre på steder uten feks PC, eller jo, det er jo det, men andre ting enn hjemme.

Candy Darling skrev:

I Trysil heter det visst. Jeg lærer aldri.

Neida, det er helt greit.
På Trysil, i Innbygda, på Nybergsund, på Nysetra.

Jeg er ikke hyttemenneske. Reise til og fra spiser for mye tid.
Da jeg var liten hadde vi hytte på Rjukan, der gikk kuene i veien om sommeren. Ikke bad, utedass, nei takk!

Besteforeldrene mine hadde hytte på Nybergsund; altfor langt å kjøre og svineaktig kaldt om vinteren. Og det blåste nordavind på utedoen - alltid! Varmt og sinnsyke mengder med knott om sommeren!

Hytta vi leide på åremål sammen med venner på Blefjell var flott. Vi var fire familier som delte utgiftene.
Vi ringte utleier om det var noe galt, om det skulle måkes, om vi trengte mer ved ol.
Halvannen times kjøring hjemmefra, bilvei helt frem, ordentlig bad og godt innredet og utstyrt.
Det var bra, men etterhvert som barna ble eldre ble vi rett og slett for mange.

Hytte er nydelig og avslappende, ja. :zen:

Men jeg vil ikke ha vinterhytte igjen. Kanskje leie i ny og ne, men da midt på vinteren, ikke når våren har kommet. Vi har sommerhytte, og jeg har ikke vært der siden september. Gleder meg til å dra dit, og vedlikeholdsarbeidet der føles bare avslappende, ikke stressende sånn som alt her hjemme er.

Hytta vår er med utedass, uten internett og med 4 sengeplasser på 7 kvm stort rom. Men vi har tv, da.

Nei, vinterhytte? Neitakk. Skal jeg ha hytte, må det være ved sjø og med båt.

Jeg er vokst opp med hytte, og liker det vel. Men for at jeg skal trives må det være ved sjøen, ha alle fasiliteter (vann og strøm, oppvaskmaskin osv), det må være mange andre mennesker der slik at det ikke føles øde, det må ikke være for mange mennesker der slik at det forstyrrer hyttefreden, det må ikke være pes å reise hjem derfra (rydde, vaske, tømme søppel ). Jeg har ikke tilgang til noe slik. Men snart, snart! har mine foreldre fått kjørevei helt ned til hytta si, og da tror jeg vi kan få det bra.

Vedlikeholdsarbeid synes jeg er storveis. Og jeg synes det kan være veldig hyggelig å være et annet sted, sammen, uten at man blir forstyrret av jobb.