Jeg er svært streng på barnesikring i dag og har heldigvis foreldre og svigerforeldre på min side. Barnesikringen når jeg var liten derimot, den var ikke-eksisterende (født i 1975)! Jeg satt alltid og hang mellom forsetene, for jeg måtte jo høre hva de voksne snakket om!

På langturer satte de store kjølebager bak hvert av forsetene og la teppeposer oppå så vi fikk stort baksete og kunne legge oss å sove om vi ville. Det var deilig!

Jeg har også sittet på kne i baksetet med lukkede øyne og latt meg rive overende i hver sving, det var kjempeartig, spesielt når pappa svingte litt ekstra på rette strekninger når det ikke var andre biler å se!
Mine brødre ble født i 1982 og da ble det trangere, for de fikk ligge i bagen og da måtte jeg sitte på siden frem til de ble store nok til å sitte selv. De hadde heller ikke barneseter noen gang. Jeg husker en gang mamma kjørte og alle vi tre barna satt baki. ene broren min var så urolig at hun tok ham på fanget mens hun kjørte hjem! 😱
Også var det deilig å sitte på de kjølige mattene på gulvet bak forsetene og lese Donald, når det var stekende varmt i bilen. Da ble jeg ikke så nikotinforgiftet heller. :kjenner halsen snører seg sammen fortsatt:
Vi hadde forøvrig ikke bilbelter bak i bilen før i 1990! Og jeg tok over bilen vi hadde hatt før det i 1994, så jeg kjørte faktisk rundt med en bil uten bilbelter bak helt til 1999! Var ikke ofte jeg hadde passasjerer da annet enn min kjære i forsetet!