Inagh skulle tenke framtidsretta, og i går var hun på Mega for å handle inn så Guttungen og mor fikk middag i dag. Det hadde nemlig vært så kjekt, syntes Inagh, å handle ferdig på torsdag, for da slapp hun å gå innom butikken etter jobb på fredag, og heller gå rett hjem for å ta helg. Med på handlerunden var Guttungen (13) som mor Inagh litt før hadde funnet dinglende i skolegården, rett ved siden av både arbeidsplass og butikk.
"Hva vil du ha til middag i morgen? Det blir bare deg og meg, for pappa er i Berlin." Guttungen trengte ikke tenke lenge, for han hadde akkurat stått og klådd på en pose med pizzafyll Mexicana. "Pizza - meksikansk vri!"
Greit nok, tenkte mor, og i kjøledisken fant hun karbonadedeig, og så plukket hun med seg en rull med ferdig pizzadeig. Greit å gjøre det enkelt. (Dessuten er det opplest og vedtatt at skal det bli ordentlig mat i Inagh-heimen, er det far som må lage den. Far er, som tidligere nevnt, i Berlin.) Posen med pizzafyll Mexicana fikk også bli med i handlekurven, og en pose nachochips.
Torsdagen gikk over til fredag, fredag gikk over til ettermiddag, mor Inagh var ytterst fornøyd med å kunne gå forbi Mega og rett hjem etter jobb. Helga var i gang. Et par timer seinere begynte Guttungen å bli sulten.
"Jeg får slenge i hop pizzaen, da" tenkte mor. Hun åpnet kjøleskapet og tok ut karbonadedeigen og rullen med pizzadeig. Mor Inagh tenkte hun fikk sjekke hvor lenge pizzaen skulle steike på hvilken temperatur, og hun begynte kikke på rullen for å se etter instruksjoner for steiking. Øynene falt på en illustrasjon. "Jøss, kan pizzadeig brukes i paiform? Hm... Hvordan smaker det, tro? Eh... Ikke pizzadeig, nei - paideig!" Det begynte på P i hvertfall...
Paibunn og pizzafyll hørtes ikke ut som en lykkelig kombinasjon. "Ja ja, jeg får bake pizzabunn, da," tenkte mor Inagh. Hun hentet ut en pappkartong med melpose inni fra kjøpmannsskuffen, varmet vann, målte opp vann, gjær, salt, olje og begynte så å helle mel i det våte for å kna sammen deigen... Inagh hadde til og med husket å ta hanske på høyrehånda, slik at hun ikke skulle få problemer med hyperventlering sånn midt i prosessen, mens deigen ennå klistret seg til fingrene og på samme tid tok kvelertak på dama. (Har man en fobi, så har man en fobi.)
Det var bare et lite problem: Ikke nok mel, nei... Wooops.
"Guttungen! Eh... Jeg må visst en tur på Mega - jeg har kjøpt paibunn i stedet for pizzabunn og gikk tom for mel da jeg skulle lage deig, så jeg må bort og kjøpe mer mel!"
En stk lang og hengslete guttekropp kom tumlende ned trappa. Til sin store forskrekkelse så mor at sønnen satte kurs mot yttergangen og kledde på seg sko, lue og jakke. "Skal du være med!? Så hyggelig!"
Sønnen sin filosofi var, sann nok, at dersom han ble med på Mega, ville der vanke godis til kvelden. Og så tuslet mor og sønn ut i duskregnet en fredag kveld, de møtte Guttungen sin tante på veien og fikk skravla med henne mens de gikk, og en kilometer senere var de på butikken. Mel ble handla, og snop, og sjokolade - og jammen møtte de Guttungen sin eldste fetter på butikken, han som til og med så godt som nesten, er nabo, og dermed fikk de haik i bilen hans hjem.
Og med melet i hus, ble deigen knadd ferdig, karbonadedeig ble stekt med løk, paprika og mais, og en pose pizzafyll Mexicana ble omhyggelig blandet inn. Alt i hop, med ost på toppen, ble stekt i et kvarter, og Guttungen kunne melde at moe Inagh lager god pizza.
Og snipp, snapp, snute, så var pizzafortellingen ute.
Inagh
62k innlegg
og blir helt grei men litt flat pizza
