Likestilt jul?

Her er det nokså tradisjonelt, men han lager all mat, og vasker det som står på lista som jeg ikke orker/gidder.
Og så baker vi hver våre sorter, men det er fordi jeg liker å vke mer enn vi egentlig burde. 😛
Juleshopping, planlegging, pynting og mekling v julekort er min greie, en jeg har mulighet til å gjøre sånt på dagtid så vi slipper stresset midt i ungeksoset på ettermiddagen. Trives med fordelingen gjør vi begge, heldigvis.

Jeg synes sånn ellers i hverdagen at jeg og mannen min er relativt likestilte. Men i jula blir det ikke sånn. Det er jeg som tar styringa, og jeg som organiserer alt. Jeg lurer litt på hvorfor det blir sånn.

Mannen min gjør sin del, altså. Men det er ingenting som skjer av seg selv. Jeg må utstyre ham med aksjonsliste, og da gjør han alt som står der. Og han ser ut til å ha uendelig mye mer tid enn meg. Jeg etterlyser stadig litt initiativ når det gjelder juleforberedelser, men det uteblir hvert eneste år.

Mannen min har ansvar for én ting uten min innblanding, og det er julekortene. De er ikke så viktige for meg, men er visst det for ham. Et år tok han bilde til julekortene den 19. desember og fikk dem faktisk ut av huset før julaften (men det var ingen som mottok dem i posten før i romjula).

Når sant skal sies. I år er det mannen som har fikset julemiddagen. Han har bestilt kjøtt og får dette levert på jobben (jobben hans har innkjøpsordning hvor man får pinnekjøtt levert fra Strøm-Larsen ... det er uansett der vi ville kjøpt maten, men nå slipper vi køen).

Hm, her er det mannen som fikser julekort, jeg skriver på adressene, og evt noen ord på kortet i tillegg til det som blir trykket. Jeg baker. Vi deler på julegavene, men jeg kjøper nok flest. Men vi diskuterer hva vi skal gi. Julematen handler han, men vi skriver liste sammen. Han pynter juletre og kjøper dette, jeg pynter resten. Sånn liker vi det.
Vi vasker sammen, men jeg vasker nok mest.
Kalender er mitt prosjekt, men han kjøper babor-kalender til meg, så det er greit. 😉

I går skjønte jeg plutselig at det er jeg som i alle år har gjort nesten alt. Det er jeg som har planlagt og lagd lister. Handlet har vi gjort sammen. Så har jeg bakt (noen ganger med litt assistanse) og gjort andre matforberedelser. Jeg har lagd kort og tenkt ut forslag til alle julegaver vi kjøper. Vi har selvsagt diskutert oss frem til hva vi endelig kjøper, men den førsten (og største) jobben har jeg gjort. Jeg har aldri tenkt over at det er jeg som har gjort alt det der.

I går skrev jeg julekort mens mannen sto på kjøkkenet og lagde juleøl og bakte. Jeg satt med en følelse av at jeg burde vært med og nå falt jo "alt" på han. Det var da jeg skjønte hvor skjevdelt ansvaret har vært. Så da sa jeg også det. "Det er jo jeg som pleier å gjøre alt". Det var mannen enig i, samtidig som det slett ikke gjør han noe å dele ansvaret mer. Så deilig, en samtidig så rart at ingen av oss har tenkt på det før.

(De andre 11 mnd av året deler vi ansvaret for hus, hjem, mat og barn.)

Det er nok jeg som har juleregien, og for noen år tilbake gjorde jeg også det meste. Det er fortsatt jeg som baker (mannen hadde nok kjøpt kaker dersom det var hans ansvar), ordner adventskalender (mannen hadde nok kjøpt en ferdigvariant) og har oversikt over gavene. Mannen ordnet bilder til julekort, jeg bestilte, og vi distribuerer sammen. Mannen kjøper sin del av gavene og juletre, han gjør det aller meste av vasking. Rydding og pynting gjør vi sammen. Mannen kan like gjerne invitere folk på middag som jeg. Jeg lager maten, mannen assisterer og rydder. Vi er nok ikke 100% likestilte i førjulsgjøremålene, selv om vi er det ellers i året, men helt skeivt er det heller ikke.

Jeg gjør alt sånt, men det er primært fordi mannen min ikke kan gjøre sånne praktiske ting. Han kunne sikkert fiksa julekort, men da ville jeg sikkert blitt snipkjerring og klaga over hvordan det så ut. Vi er skjevdelte hele året, så vi bare gjør som vi bruker.

Jeg gjør
Julekortene, julebaksten (dvs. organiserer. ungene baker en del), julegavene, pyntingen, adventskalenderen og organiseringen av det sosiale samværet.

Men greit nok. Noe av det synes jeg også er ok. Han rydder, støvsuger, fikser klær, får unna, og bidrar mye med alt mulig annet som jeg ikke liker så godt. Når vi starter den store ordningen til helgen så vil vi begge stå på.

Skilpadda skrev:

Det er i det hele tatt ofte han som drar og kjøper ting vi eller jeg har funnet ut at skal kjøpes..

Det stemmer nok for mannen også. Han må stå parat til å dra ut når det står på. Husker en julaften han ble sendt ut på senteret for å fikse finbukse til poden og juletrelys. Den ble noen telefonsamtaler, men buksa ble fin, og lys ble det. 😉

Jeg har ansvaret for alle julegreiene. Men mannen jobber ikke noe mindre enn meg i hjemmet i førjulstiden likevel - han gjør alle ikke-jule-tingene. Når jeg skriver kort, vasker han opp, når jeg handler gaver, lager han middag, når jeg sryker juleduker, vasker han gulvet, etc. Så vi deler likt på arbeidsoppgavene, men jeg får gjøre juletingene. Det er helt supert.

Vi bor jo ikke sammen sånn helt 100 % ennå, men er VELDIG mye hos hverandre. Omtrent hele tiden.

Vi handler julegaver til hver vår familie, han lager julematen (jeg lager mer mat i hverdagen), jeg pakker gaver og pynter hus, og juleselskaper og aktiviteter organiserer vi 50/50.

Skal gjøre ALT jeg kan for å holde det sånn, også når vi er mer "etablerte".

Han kjøper jo gave til meg da. 😛 Me brukar å ordne til hans familie i lag, men det har hendt at eg har fiksa det aleine.
Eg ordner gåver til mi side, og lager julesnacks/mat. Me feirer i lag med "heile" min familie, og det er stort sett berre oss kjerringar som ordnar, og det inkluderar å drepe juletreet.

Ingen av oss vasker hus, tydeligvis.

Jeg ordner alt bortsett fra gave til meg. Eller, nei, han handler om han får detaljert liste. Det er helt, helt greit. Vi har ikke 100% likestilling ellers i året heller, forresten. Han kommer fra en kultur der man ikke feirer jul, dermed er det naturlig at jeg ordner jul dersom jeg vil videreføre den tradisjonen. Han tar ikke initiativ, men syns det er hyggelig at jeg gjør det jeg gjør.

Vi deler på det meste, men når han handler mat, kjøper jeg blomster og slikt. Han lager middager, jeg baker litt osv. Vi begynner seint, men vi kommet alltid i mål, det gjør vi nok i år også. Han har bakt pepperkaker med minste, forresten, så jeg kan ikke skryte på meg det, heller. Julekort sendes ikke. Tror jeg kjøper flere gaver enn han.

Palmen skrev:

Jeg ordner alt bortsett fra gave til meg. Eller, nei, han handler om han får detaljert liste. Det er helt, helt greit. Vi har ikke 100% likestilling ellers i året heller, forresten. Han kommer fra en kultur der man ikke feirer jul, dermed er det naturlig at jeg ordner jul dersom jeg vil videreføre den tradisjonen. Han tar ikke initiativ, men syns det er hyggelig at jeg gjør det jeg gjør.

... mens min kjære alltid har feiret jul og har vært gjennom konseptet "jul med småbarn" tidligere, mens jeg aldri har gjort det, og derfor løper rundt og er superhyper og rookieentusiastisk og i det hele tatt.

Jeg gjør absolutt mest, men synes mat og pakker og sånn er veldig gøy.

Vasking kan jeg spare meg for, så der må mannen trå til. Han fikser også juletreet.

Maverick skrev:

... mens min kjære alltid har feiret jul og har vært gjennom konseptet "jul med småbarn" tidligere, mens jeg aldri har gjort det, og derfor løper rundt og er superhyper og rookieentusiastisk og i det hele tatt.

Er det ikke herlig! Mannen min er litt sånn. Nå som adventspynten har vært oppe en stund begynner han å spørre når jeg skal skifte, om ikke det er på tide snart. Og så elsker han julekakene mine. Men hyper nok til å finne på å gjøre noe sjæl, det er han ikke altså.

Blir imponert over alt dere orker. Her er vi pent nødt å dele uansett, for jeg klarer faktisk ikke alt det der. Men det er helt klart slik at jeg tar ansvar for andre ting enn ham i jula, det er det ingen tvil om. Hvis det ikke var for meg, hadde det ikke blitt pyntet noe særlig, og ikke bakt nevneverdig med kaker. Ikke for det, jeg baker lite, men litt blir det. Han gjør en del:

Handler mat (men jeg skriver lister), handler julegaver (men jeg skriver liste over min del av slekta), vasker hus (som han også gjør ellers) og tar inn juletre og får det på plass.

Jeg pynter, lager mat og tar ansvar for julekort (de årene jeg gidder). Han er dårlig på å lage mat, men han rydder alltid alt etterpå.

Så jeg vil påstå at han gjør en hel del, det gjør han også til vanlig. Men han er ikke særlig flink til å lage mat og å pynte.

LilleRosin skrev:

Vasking kan jeg spare meg for, så der må mannen trå til.

Mannen min tar fullt ansvar for vasking. Han betaler vaskehjelpen. Og sørger for at hun betaler skatt.

Jeg syns egentlig vi deler ganske likt, i likhet med resten av året. Mannen er en type som er flink til å ordne og organisere, og vi setter oss alltid ned i fellesskap for å avtale hvem som skal gjøre hva, både av innkjøp og andre ting som må ordnes til og før jul.

Jeg fikser julekort og kalendere, men hadde vi hatt pakkekalender hadde han sannsynligvis tatt ansvar for halvparten. Det er også han som ofte tar intitiativ til at vi skal sette oss ned og planlegge julegaver og andre innkjøp, samt få en oversikt over hvor vi skal være og hva som må fikses til de dagene vi har selskap. Jeg har stort sett alltid ansvaret for menyen, men han brukes som kjøkkenslask innimellom all annen rydding og ordning.

Juletre fikser vi sammen med barna.

Jeg baker julekaker med barna, men mannen tar dem alltid med på juleverksted til sin familie (uten meg, da har jeg ordnefiksedag, på samme måten som mannen har ordnefiksedag den dagen barna og jeg baker.)

Hyacinth skrev:

Handler mat (men jeg skriver lister), handler julegaver (men jeg skriver liste over min del av slekta), vasker hus (som han også gjør ellers) og tar inn puletre og får det på plass.

Det var juletradisjonen sin det.

indie skrev:

Det var juletradisjonen sin det.

OMG! Det er helt utrolig hva jeg greier å lire av meg på dette forumet! 😱