Iset skrev:
Ja, jeg kjenner at jeg blir veldig takknemlig over det fantastisk gode livet jeg tross alt lever her, etter å ha lest om hvordan kvinnene der nede har og har hatt det, spesielt under Taliban-regimet. Det blir liksom ikke det samme å klage over prisen på blomkål eller at jeg ikke har råd til den og den kjolen etterpå ...
Jeg har ikke vært i Afghanistan, men Iran, Irak, Syria, Jordan, De arabiske emirater, Israel, Palestine, Libanon, Tyrkia. Situasjonen er grusom for kvinner i disse landene, men noe forskjellig. De klager sikkert like ofte som vi over blomkålspriser og kjoler.:) Iranske kvinner blir gitt enorm makt i hjemmet av sine menn. De har ingen rettigheter i samfunnet og kan ikke skilles fordi far eier barna. Menn blir ikke straffet selvom de slår sine koner og barn. For få år siden ble en mann dømt for å ha drept sin sønn. Det var første gang.
Slik som situasjonen blir beskrevet i Tusen strålende soler tror jeg finnes en god del eksempler av i Midt-Østen, men overhodet ikke i alle hjem. Vold mot kvinner er mer utbredt i vår del av verden, men vi lever i samfunn hvor vi har rettigheter og kan gjøre noe med det.
Jeg er aldeles utrolig glad for å leve i den vestlige delen, og kunne reise rundt med norsk pass med den tryggheten det medfører. Vi må huske på at det er ikke lenge siden kvinner hadde det ikke så bra her heller, og at vi er ikke ved veis ende. Dit kommer vi ikke før alle kvinner har fått like rettigheter og menn.