Mange venter for lenge med å avlive kjæledyr

Jeg håper oppdrettere tar til seg dette med helse, det har jo vært fokus på det i flere år nå. Var periodepasser for ei blandingstispe ei stund, en rottweiler/shæfer/labrador-sak. Utrolig snill og koselig hund hun syntes hun var omtrent så stor som en katt, så hun kom gjerne snikende opp i fanget med sine 30 + kilo. Dessverre hadde hun arvet den langhåra shæfer-pappaens hudproblemer, og hun mistet så mye pels at hun ble helt naken på buken, brystet og halsen. Huden flasset og skallet, og det gjorde vondt med både sele og halsbånd. Hun ble avlivet når hun var drøyt tre år gammel. Fullstendig meningsløst. Og det var en planlagt parring også. De lånte shæferpappaen fra Sverige fordi han var så pen og snill. Og hunden ble pen og snill. Og syk.

Dumpa over denne artikkelen i dag forresten - avliving av andres kjæledyr. Litt på siden, men ...

http://jbl.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=26315

Jeg syns ikke "lar leve for lenge" og "avliver for tidlig / uten grunn" egentlig er så veldig motstridende, hvis dere skjønner hva jeg mener.
Begge deler handler om håpløs egoisme, det handler om å ikke se noe som helst annet enn seg selv.
Den ene gruppa føler at de har lov til å gjøre som de vil fordi de elsker. Føleføleføle kommer før alt.
Den andre gruppa føler at de har lov til å gjøre som de vil fordi de eier. Deres rett til å behandle sin eiendom som de ønsker kommer før alt.
(Så har vi utskuddsgruppa som kaster kattunger ut av biler i fart og sånt, men de er ikke folk. De er rett og slett ikke folk.)

Begge gruppene hadde hatt godt av å huske at de håndterer dyr.
Ikke babyer, ikke ting.

Sunn avl som fokuserer på gemytt, ikke bare raseperfeksjon, synes jeg er en finfin ting.
Det er ikke bare-bare å overta en voksen bikkje fra omplassering og gjøre om til familiehund. (Been there, done that, got the scars to prove it.)

Så kan heller alle gjøre som meg. Kjøpe de valpene som vanligvis blir avlivet fordi de ikke lever opp til rasekravene. :stolt eier av hvit boxer:

Maverick skrev:

Så kan heller alle gjøre som meg. Kjøpe de valpene som vanligvis blir avlivet fordi de ikke lever opp til rasekravene. :stolt eier av hvit boxer:

Hvor finner man sånne da? Vi (jeg) vurder (prøver å overtale) å skaffe hund, har ingen planer om utstilling og kan gjerne kjøpe en litt rar en. Men hvordan får man tak i de?

Neket skrev:

Hvor finner man sånne da? Vi (jeg) vurder (prøver å overtale) å skaffe hund, har ingen planer om utstilling og kan gjerne kjøpe en litt rar en. Men hvordan får man tak i de?

Trekk på steder med mye hund og spør folk hvor de har fått tak i sine og hvem de anbefaler. Spør på lokale brukshundklubber også, så slipper du å binde deg til en spesifikk rase før du vet hva du trenger. Etter hvert vil du sitte med ei ganske god liste over oppdrettere du kan snakke med, kanskje også lokale raseklubbavdelinger. De aller fleste hundeeiere elsker å snakke om hundene sine, så du kan egentlig ikke bomme så mye her

Jepp. Gemytt betyr mye. Og det er ikke bare rase. (Jeg mener å ha hørt at Golden Retrievere er overrepresentert på statistikken over biting, nettopp fordi folk tillater seg selv og barna sine mer overfor dem osv. Man glemmer liksom at hunden er et dyr og ikke den barnevaktbikkja fra Peter Pan.)

Blandingshunden vår er forresten en salig blanding av mye rart. Det var en blandingstispe som var på vift med en Vorsther. Men den blandingstispa er også fast innslag på et ridesenter for barn med diverse funksjonshemminger. Et veldig godt gemytt hos en hund som ikke er så lettskremt, tåler andre dyr og uforutsette hendelser osv. I tillegg gjorde eieren hennes en fantastisk jobb med å tilvenne valpene det samme miljøet, trente på håndtering, bilkjøring og i det hele tatt. Hunden vår er det ganske mange som har spurt hva er fordi de synes han er veldig pen og behagelig i gemyttet. Og flere har bemerket at de kunne tenke seg en akkurat som ham. Men med unntak av hans søsken skal det godt gjøre å få til den samme miksen med det samme fantastiske gemyttet, altså. Han er unik.

Av egen erfaring vil jeg si at veterinærer ikke er flinke til å si fra at nok er nok når det gjelder behandling av syke/skadde dyr. Min hund ble alvorlig skadet i ryggen, nærmest invalidiserende hvor hun ble lam i bakben/bakpart med null kontroll over avføring og urin. Det tok hele 4 dager før dyrlegen mumlet noe om at avlivning kanskje var det beste, dette utsagnet måtte jeg nærmest presse ut av vedkommende!! Hunden var blant annet innom til observasjon en hel dag hvorpå veterinær sa at vi kunne ta med hunden hjem. Jeg nektet og fikk hunden avlivet samme dag. Jeg blir helt fra meg når jeg tenker på min stakkars hund som måtte lide i 4 hele dager pga en ukyndig veterinær. Hunden fikk noe smertestillende underveis men langt fra nok da hun ynket, peste og kastet opp gjennom hele forløpet. Det hele var et mareritt fra ende til annen.
Jeg har nemlig ingen problemer med å avlive et kjæledyr skulle situasjonen tilsi det, problemet her var at vi ikke fikk vite hvor alvorlig situasjonen var og måtte se på den stakkars hunden lide i mange dager, jeg satt med hunden på fanget natt som dag for å trøste henne som beste jeg kunne. Uff, nå begynner jeg å gråte her, får vel avslutte. Unner ingen å miste kjæledyret sitt på en slik måte!

Neket skrev:

Hvor finner man sånne da? Vi (jeg) vurder (prøver å overtale) å skaffe hund, har ingen planer om utstilling og kan gjerne kjøpe en litt rar en. Men hvordan får man tak i de?

Jeg sjekket ut ryktet til boxeroppdretterne, ringte litt rundt, og sa til de beste jeg fant som ventet kull at hvis det kom noen hvite var jeg interessert. Vofsen min er jo da feilvare, så jeg fikk ham til halv pris.

Så lenge det er brunt på ørene er de ikke disponert for døvhet som de helhvite er.