Har du reist på ferie helt alene noen gang?

Nei, jeg har aldri reist alene på ferie. Det vil si, jeg har noen ganger hatt selve reisen alene, men ferien har alltid vært sammen med noen.

Jeg har heller ikke noe særlig ønske om det. Jeg trives med å være sammen med andre, og særlig med familien min.

Det jeg kunne tenke meg er å være alene hjemme, altså at mann og barn reiste vekk uten meg. Men det tror jeg ikke kommer til å skje. 🙄

Mange ganger - både før og etter at jeg giftet meg. Det har vært mest i Europa, da (bl.a. en Interrailtur). Da jeg kom til Norge var det vanskelig å bli kjent med nordmenn, så hvis jeg skulle komme meg på ferie, måtte jeg gjøre det alene. Jeg synes det er helt greit, men nå har jeg ikke problemer med å gjøre ting alene. Jeg går mye på kino alene f.eks. Det som er litt kjedelig når man er alene er måltidene. Når jeg er på alenetur nå for tiden spiser jeg gjerne middag på sushibarer og andre steder der man ikke sitter så lenge.

Nå som jeg har barn, tar jeg minst en langhelg i året i London alene. Jeg har litt ukurant størrelse ift. norske klesbutikker, så det går i shopping, teaterbesøk, kino og gjerne stillhet. Det å prate lite i noen døgn synes jeg er deilig.

Go\jenta skrev:

Hvordan ble det så sosialt? Er du veldig utadvendt?

Innbiller meg at folk har veldig nok med seg selv på sånne reiser....

Har veldig lyst til å dra alene, men er beskjeden av natur, så vet ikke om jeg blir kjent med andre.:)

Fordi jeg gjerne bodde på steder sammen med andre som reiste alene (hostels/vandrerhjem) og det skal mye til for ikke å bli kjent med noen nye. Jeg er i utgangspunktet ikke supersosial og trives veldig godt i eget selskap, men da holder det med en helg på hotell.

Nei, men det kunne jeg nok gjort. Ligget på stranda med ei bok helt alene, det hadde vært deilig
Det som hindrer meg fra å gjøre det er ungene 😛

Ja, en uke. (Drar så klart på fjellet og sånt alene, men det er annerledes.) Ble kjent med to andre som også reiste alene, vi gjorte litt sammen på dagen. Føler meg beglodd (og litt ensom) når jeg spiser alene og alle andre koser seg med selskapet sitt.

Nei, har ikke noe ønske om det heller.

Avatar skrev:

Nei, men jeg har veldig lyst. Kunne tenke meg en uke i rolige og varme strøk, uten mann og barn og hund. 😮

Jeg kan bare signere denne. DET hadde vært digg. Skulle ikke kjedet meg et sekund heller.

Jeg har reist delvis alene på interrail i min ungdom. En flott tur. Nå synes jeg det er fantastisk å vise ungene verden.

Ikkje på ferie, nei. Eg reiser så mykje i jobben at eg får meir enn nok av å vere åleine på hotell. Ferien min vil eg ha saman med mannen min og enn så lenge, ungane.

Jeg har ikke reist på ordentlig ferie alene, men småturer en natt eller to til Bergen og Trondheim og sånt. Dog har jeg sosialisert med venner (f.eks FP-ere), så jeg har ikke vært helt alene på reisemålet. Drømmer om en tur mutters alene til Alcudia. Det eneste som stopper meg er meg selv egentlig. Det har blant annet med samvittighet å gjøre. Jeg har "aldri" vært singel, jeg tipper at det kan være et moment også.

Jeg har ikke reist på skikkelig ferie alene, men jeg har reist mye alene for å komme til steder hvor jeg har besøkt folk. Jeg har reist store deler av USA både med fly, buss og tog alene for å besøke slektninger. Det var supert og sosialt. Jeg har også hatt noen feriedager alene i forbindelse med konferanser og studier i utlandet, men det blir ikke som en ordinær aleneferie.

Jeg tror jeg kunne valgt å reise alene på ferie, men ikke hvor som helst og ikke når som helst.

Nå trives jeg aller best med å reise sammen med hele familien.

Jeg har aldri vært på ferie alene, men har reist på en månedslang kombinert studie- og ferietur alene. Det var deilig, og førte til at jeg fikk tenkt grundig gjennom en del store saker i livet mitt.

Nå er det helt uaktuelt å reise på ferie uten mannen, men det høres deilig ut å reise på kjæresteferie uten barn.

Da jeg bodde i England reiste jeg mye alene, og trivdes godt med det. Det hadde vært deilig å gjøre det igjen. En langhelt mutt plutt alene i London frister veldig.

Jeg har reist mye og lenge alene, men som ren ferie, kan jeg vel bre regne ett års backpacking i Asia på 80-tallet. Det var en fantastisk opplevelse - det lureste jeg noensinne har gjort. Frihet, selvstendighet, vennskap med mennesker jeg aldri ellers hadde truffet, møte med for meg ukjent kultur er blant noen av erfaringene som gjorde reisen uvurderlig.

Bortsett fra det, har jeg vært en uke alene i Hellas, en blanding av ferie og jobb (på Chios). Det var deilig og avslappende.

Etter jeg fikk barn, så har vært 1 uke på Rhodos med ei venninne i 2007, frister ikke til gjentagelse.
Savnet mann og barn mer enn jeg slappet av.

Før det har jeg vært to ganger på språkreise, men ikke alene...
Reist med venninne begge ganger

Nei, men det skal jeg absolutt gjøre. Engang i fremtiden.

Veronal skrev:

Fordi jeg gjerne bodde på steder sammen med andre som reiste alene (hostels/vandrerhjem) og det skal mye til for ikke å bli kjent med noen nye.

Det er min erfaring også. Det året jeg backpacket alene, var jeg strengt tatt aldri alene - jeg hadde alltid reisefølge.

Det er lenge siden nå, men i årene etter videregående så reiste jeg en del alene. Var 3 måneder på interrail i Europa alene og det var supert! Fikk ikke venner til å bli med like lenge og synes det var en fin anledning til å bli kjent med masse nye folk og steder. Hadde innimellom stopp hos kjente rundt om, men mesteparten av tiden var jeg på farten kun sammen med folk jeg ikke kjente fra før. Lærte også mye språk og ble inspirert nok til senere å både studere og jobbe utenlands i lang tid 🙂

Nå vil jeg aller helst tilbringe ferier sammen med mann og barn, har ikke lenger samme behovet for opplevelser foruten de vi har sammen alle fire. Men jeg vet jeg godt kunne trivdes med 1 uke på hotell et sted for bare å slappe av og gå på sightseeing, jeg tror ikke jeg ville kjedet meg på egen hånd.

Det høres utrolig kjedelig ut å reise alene, så det har jeg verken gjort eller har noen ønsker om å gjøre. Reiser jo alene på jobbturer og sånt innimellom, men kjeder meg dønn etter maks en dag. Kanskje jeg bare er dårlig selskap

Absalone skrev:

Nei, det har jeg ikke gjort. Jeg liker en stund alene nå og da, men ute på reiser er jeg typen som synes det er trygt å ha med følge. 🙂

Sånn er jeg og!

Skilpadda skrev:

Nei, det har jeg ikke. Det er ikke noe som "hindrer" meg i å gjøre det, bortsett fra at både penger og feriedager er såpass begrensede ressurser at jeg prioriterer å bruke dem sammen med mannen min eller venner. Det høres fint ut å reise alene, men for meg høres det finere ut å reise sammen med hyggelig følge som er interessert i de samme tingene, så da gjør jeg heller det. (Men hadde jeg hatt mye mer tid og penger, hadde jeg gjerne tatt noen svippturer på egen hånd innimellom.)

Samme her. Har reist alene heelt til Porsgrunn med fly, bil og tog men ville ikke vært alene. Det ser jeg ikke noe glede i å gjøre.

Blå skrev:

Nei, jeg har aldri reist alene på ferie. Det vil si, jeg har noen ganger hatt selve reisen alene, men ferien har alltid vært sammen med noen.

Jeg har heller ikke noe særlig ønske om det. Jeg trives med å være sammen med andre, og særlig med familien min.

Det jeg kunne tenke meg er å være alene hjemme, altså at mann og barn reiste vekk uten meg. Men det tror jeg ikke kommer til å skje. 🙄

DET er nydelig, det. Da vi hadde campingvogn sendte jeg de alene 1-3 dager. Bare helt herlig å bare tenke på meg selv.