Er du distré/glemsk?

Ikke så veldig sånn egenglig.

Det verste, som jeg kan huske, var da Jonas var 3 mnd. og jeg glemte han igjen i en klesbutikk. 😮

*Jeg kjører stadig forbi avkjøring til barnehagen, fordi jeg sitter i mine egne tanker. Så er det bare å snu.
*Jeg går i butikken for å kjøpe en spesifikk ting, og kommer gjerne hjem uten den tingen, men med noe helt annet.
*Jeg har mistet X antall klokker, briller, klesplagg, husnøkler, osv. La de igjen i gymgarderobe, i svømmehall, hos venner, UTE, eller hvor som helst egentlig (ikke spør om hvorfor jeg måtte ta av meg klokka ute)
*Lover å hente på flyplassen, og kommer på det etter at jeg har lagt meg 20 min før flyet lander osv.
*Glemmer hvor jeg har parkert bilen, og går i 20 min og leter.

Jeg kunne ramset veldig mye mer...

Har alt for mye å tenke på rett og slett. Ikke fordi jeg er fjern. Nei nei.

Jeg er både distre og glemsk. Veldig!

Nei, fint lite faktisk !

Hva var spørsmålet igjen?

Jeg glemmer hvor jeg har parkert bilen, jeg glemmer å hente i barnehagen og kjører rett hjem i stedet, ja i det hele tatt. Bittelitt distré.

I går kveld fant jeg ut at jeg måtte dusje før jeg la meg, ellers måtte jeg gjøre det i dag tidlig og da kom jeg jo aldri til å rekke skolen. (Jeg dusjer hver morgen før jeg drar, skjønner ikke hva jeg tenkte på). Jeg tok balsam istedet for sjampo i håret, og da jeg var ferdig var håndkleet jeg nettopp hadde hentet sporløst forsvunnet. Jeg fant det i dag tidlig, pent sammenbrettet på en stol i spisestuen.

En gang satte jeg meg inn i baksetet på bilen og smekket igjen døren (jeg var helt alene, og skulle kjøre bilen selv ja). Følte meg passe teit da jeg åpnet døren igjen og gikk ut og satte meg inn i førersetet istedet.

Nope. Ekstremt lite distré eller glemsk.

En gang for et halvt år siden åpnet jeg en pakke kaffe og helte alt i presskannen istedet for i kaffeboksen og da ble både mannen min og jeg så sjokkert at vi ble helt stille i en halvtime.

Esme skrev:

Nope. Ekstremt lite distré eller glemsk.

En gang for et halvt år siden åpnet jeg en pakke kaffe og helte alt i presskannen istedet for i kaffeboksen og da ble både mannen min og jeg så sjokkert at vi ble helt stille i en halvtime.

Sånn yrket ditt tatt i betraktning synes jeg det var særs betryggende;)

scilla skrev:

Sånn yrket ditt tatt i betraktning synes jeg det var særs betryggende;)

Ja det tenkte jeg også.

Nei, jeg kommer vel i kategorien stålkontroll (godt hjulpet av at jeg på jobben sørger for å ha et system når det er mange ting som skjer på en gang).

Jeg glemte å hente mann & barn en gang, da.

Eh ja, en kan vel si det slik. Spesielt under svangerskapet og da jeg var gravid med Engel også. Jeg har hatt en tendens til å komme til feile dager til legetimer, og spesielt feile klokkeslett. Det har vært utrolig plagsomt og slitsomt, så de to siste mnd har sambo alltid kontrollsjekket timene jeg har blitt satt opp på, og jeg har som regel ringt samme dagen og fått bekreftet timen. Men likevel har jeg klart å komme for sent.

Det er jeg, og det er veldig slitsomt. Men mest av alt tror jeg det kommer av at jeg er så stressa hele tiden.

Har bl.a. kokt poteter uten vann i kjelen. Søstra mi kom ned fra 2.etasje fordi det lukta brent - selv satt jeg rett ved komfyren å leste bok. Kjente ingenting. 😮

Ja, jeg kan være ganske distré. Jeg har kommet på togstasjon uten billetter, på Nattjazz uten billetter. I dåp uten dåpsgave.(Jeg var fadder. ) Og mye annet.

Jadda. Sist søndag måtte vi snu og kjøre hjem to ganger (!) for jeg hadde glemt kaffekoppen (Statoil) som jeg skulle ha med. Å glemme den en gang er jo greit, men å glemme den når man kjørte hjem igjen kun for å hente den, det er drøyt.

Jeg har både stålkontroll og er vimsete, distré, glemsk og klønete. Sikkert fordi jeg er født i tvillingenes tegn. 😉
Jeg kan ikke begynne å ramse opp alle episoder, men fra jeg var liten ble jeg ansett som rimelig vimsete, glemte igjen truser i garderoben etter trening og senere fikk jeg aldri, aldri, aldri låne paraplyer av noen, alle mine var jo borte, glemt på t-baner, taxier og i klesbutikker.
Jeg vandrer en gang hjem fra butikken i dype tanker, da sto barnevogn med baby igjen...heldigvis var det kun noen minutter tilbake igjen. Glemte alltid at jeg hadde med sykkel på butikken, den sto igjen. Venninnene mine pleide å gå bak meg fordi jeg alltid la igjen noe eller mistet noe.
Men på jobb og hjemme har jeg veldig god kontroll, har lært meg veldig struktur og har et organisasjonstalent. Mannen er veldig imponert over at jeg vet hvor alt ligger uansett hva han spør om.

Gjett om. 😮 Jeg legger hele tiden fra meg ting og husker ikke hvor det er. Solbriller og vanter er typiske ting som jeg rekker å bruke max tre ganger før jeg tuller det bort. Hver eneste dag må jeg lete etter telefon, lommebok, bilnøkler, jakka mi (som f.eks henger over en kjøkkenstol) osv.

Underlig nok er jeg ganske ryddig på jobb. Fikk faktisk ros for det her en dag. De skulle sett soverommet mitt hjemme tenkte jeg.

Uff, denne tråden fikk meg til å huske min aller mest pinlige forglemmelse, som jeg har klart å glemme i mange år nå og aldeles ikke var klar for å huske igjen

Jeg har lett etter solbrillene mine, bare for til slutt å finne dem oppå hodet mitt.

Ja jeg kan være veldig distre til tider, og også glemsk innimellom. Men glemmer sjelden avtaler og viktige ting, det går mer på å glemme hvor en har lagt ting og sånn. Akkurat på det området så hjelper det jo ikke at jeg også er veldig rotete av meg.

Siste helt på jordet jeg har gjort var å finne de nye bunadskoene til største tulla i fryeboksen. De skulle jeg nemlig ha med til butikken for å bytte i størrelsen mindre, og fant ikke dem igjen før jeg lette etter middag i fryseboksen en annen dag.

Jeg må vel si jeg var litt distre da jeg slengte igjen bildøra og før den gikk igjen, stakk jeg hodet inn i bilen igjen for jeg så noe i baksetet , som jeg skulle ha med inn. vondt var det i allefall da døra smalt i hodet på meg.