Hvor villig låner du vekk dine ting

Jeg tenker på ting som du eier, bruker selv og er redd for. Bil, båt, hytte, hus osv? Hvor vanlig er det egentlig å spørre om å få låne andres ting, og hvem låner du ut til dersom du har noen grenser på det?

Jeg trenger et sammenligningsgrunnlag her kjenner jeg.

Jeg låner lett vekk det meste, men noen ting er jeg redd for/sentimental for, og da er det ikke like lett plutselig.

Akkurat nå kommer jeg ikke på noen gode eksempler en gang.

Hytta låner vi ut stadig vekk. Det er bare hyggelig at folk spør om å få låne den.

Bilen er det verre å låne bort iom at vi har bare en, og den trenger vi hver dag selv. Men den tiden vi hadde to biler, lånte vi bort den ene av de uten problemer.

Jeg var temmelig grenseløs før, men nå er jeg mer tilbakeholden. Å låne ut hus og bil og slike ting hadde jeg bare gjort dersom vi hadde en klar avtale om hvordan utgiftene skulle fordeles ved en ev. skade.

Tja. Jeg låner ut hybelen vår til alle vi kjenner (de periodene den ikke er utleid, vel og merke). Jeg låner ut leiligheten vår til gode venner som er i byen når vi er bortreist. Jeg låner av og til bort bilen min til studentene som jobber for meg når de skal bruke den til noe jobbrelatert.

Jeg tror jeg har relativt lav terskel for utlån, for å si det slik.

Til folk jeg kjenner godt låner jeg vekk det meste, men ikke så ofte folk spør egentlig. Skal låne bort leiligheten i helga, men det er til en nær venninne. Bare hyggelig.

Jeg har lite forhold til tingene mine og kan lett låne ut det jeg har. Leilighet eller bil. Eller barn.
Hvis jeg ikke trenger de selv, vel og merke. Jeg er ikke så oppofrende at jeg flytter ut for en helg for at noen skal låne leiligheten. Men om jeg likevel er borte så går det helt fint.

Nå er det ingen som noen gang har spurt om å få låne verken leilighet eller noe annet i den klassen da.

Altså, gode venner av meg får gjerne låne leiligheten min en helg. No problem. Men jeg sa nei da søsteren min spurte om å få låne leiligheten sammen kjæresten en gang. Dette var nemlig en kjæreste hun hadde hatt i bare noen uker, og jeg hadde en skikkelig dårlig magefølelse når det gjaldt han. Så jeg klarte ikke å si at det var greit. To av tenåringsniesene mine hadde heller ikke fått låne leiligheten. De klarte å ødelegge ting med en samlet verdi på mange tusen, på én dag her i sommer, så der hadde jeg satt ned foten. Mens andre igjen kunne ha fått lånt leiligheten i ukesvis om de ville. :gjør forskjell på folk:

Jeg kan finne på å låne bort huset kanskje. Men bilen? Aldri i livet. Den er det jeg som kjører. Og under sterk tvil drømmeprinsen, men jeg er ikke glad for det. Trenger noen å låne bil som jeg kunne tenkt meg å hjelpe med noe kjøring så stiller jeg som sjåfør selv.

Ellers låner jeg ikke bort penger. Ikke til noen.

Ja altså, jeg låner jo ikke bort til fremmede på gata, eller potensielle leilighetsknusere da. Men ellers er terskelen lav.

Jeg låner villig vekk. F eks låner jeg gjerne bilen bort til venner. Nå innrømmer jeg at vi har et litt unikt forhold, men vi har et vennepar som like ved oss, og vi pleier å spøke med "felleseie". Det er ikke bare spøk, for det er mye sånt at vårt er deres, og omvendt.

smilefjes skrev:

Jeg kan finne på å låne bort huset kanskje. Men bilen? Aldri i livet. Den er det jeg som kjører. Og under sterk tvil drømmeprinsen, men jeg er ikke glad for det. Trenger noen å låne bil som jeg kunne tenkt meg å hjelpe med noe kjøring så stiller jeg som sjåfør selv.

Ellers låner jeg ikke bort penger. Ikke til noen.

Jeg har virkelig ingen penger som kan lånes bort, så der er jeg litt streng selv.

Niobe skrev:

Jeg låner villig vekk. F eks låner jeg gjerne bilen bort til venner. Nå innrømmer jeg at vi har et litt unikt forhold, men vi har et vennepar som like ved oss, og vi pleier å spøke med "felleseie". Det er ikke bare spøk, for det er mye sånt at vårt er deres, og omvendt.

Sånn syns jeg er så fint. Felleseie med verden rundt meg hadde vært toppers.

Leiligheten - neineinei. Mitt hjem er min borg. Det meste annet - kjør på.

Kirsebær skrev:

Jeg har virkelig ingen penger som kan lånes bort, så der er jeg litt streng selv.

Du sa det litt mer rett ut du. Jeg prøvde jo å se kul ut liksom.

Kirsebær skrev:

Sånn syns jeg er så fint. Felleseie med verden rundt meg hadde vært toppers.

Ja, det er deilig. 🙂 Og jeg synes det er fantastisk med venner som føler seg så hjemme hos oss at de finner seg noe å drikke om de er tørste osv. Vi liker veldig godt å ha "hverdagsgjester"

Jeg låner egentlig bort ganske mye uten problemer, men bilen? Aldri i verden. Selv ikke den gamle skranglete saken følte jeg for å låne bort. Jeg kjører mer enn gjerne andre og stiller som sjåfør ved behov, men jeg har nok muligens et litt i overkant sært forhold til bilen.
Jeg låner forøvrig villig vekk hundene mine til folk som vurderer rasen, og åpner vårt lille hjem for overnattingsgjester i hytt og gevær. Men igjen, bilen er hellig 😮

Låner bort ting støtt og stadig til stor ergrelse for meg. Penger er det stopp på å låne bort da jeg ikke fikk igjen 5000 kr som jeg lånte bort! Dum, ja det er meg! 🙄

Tror ikke jeg har noe jeg ikke ville lånt ut. Ungene inkludert.

Jeg låner gjerne bort det meste, det er sjelden tingene det kommer an på, men personene. Har et par personer i min omgangskrets som ikke er så veldig flinke til å levere tilbake ting og som generelt er ganske slurvete. Synes likevel det er vanskelig å si nei når folk (også disse personene) spør om å få låne noe, sikkert fordi jeg selv synes folk som er veldig redde for tingene sine er litt kjipe?