Er det feil å ønske seg et bestemt kjønn?

Altså..

Er det feil å ønske seg et bestemt kjønn? Da tenker jeg på slike tanker som går på :
"Ja, det hadde vært hyggelig med en liten gutt/jente nå"

Jeg må innrømme at jeg ønsket meg en baby når jeg var gravid sist. Når jeg oppdaget det var en gutt ble jeg overlykkelig.. Jeg hadde sikkert blitt like glad om jeg fikk en jente, men det vet jeg jo ikke. Jeg tror det.. For jeg ønsket meg oppriktig en liten baby, og hadde ikke tanker om et bestemt kjønn.

Jeg synes det ikke er noe galt i å ønske seg det, men.. Hva man får og hva man gjør ut av det da er jo en hel annen ting..

Hva synes nå du?

Da jeg gikk med tredjemann ønsket jeg meg ei jente. Jeg hadde en av hver fra før, så det spilte jo absolutt ingen rolle hva jeg fikk. Men jeg ville så gjerne bruke alle de fine jenteklærne igjen...

Nå fikk jeg jente, men hadde det vært en gutt hadde jeg vært like lykkelig.

Jeg syns ikke nødvendigvis det er galt å ønske seg et spesielt kjønn. Hadde jeg f.eks. blitt gravid igjen, hadde jeg nok blitt ekstra glad om det var ei lita jente i magen min, siden jeg har to gutter fra før...

Men jeg tror også jeg vet at dersom lille i magen likevel skulle være en gutt, ville han vært like hjertelig velkommen, like høyt elsket - faktisk akkurat det barnet vi egentlig ønsket oss...

Det er i hvertfall slik det burde være, syns jeg.

Jeg har ønsket meg jente to ganger nå, jeg. Men har tre gutter. Vi visste veldig godt at det var store sjanser for at nr. 2 og 3 også kunne være gutter, men det var lov å håpe litt på ei jente. Men det var først og fremst et barn vi ønsket oss. Så nå har vi tre flotte gutter og det er veldig bra!

Det er ikke noe galt med å ønske, men hvis man gjør noe med det, da blir det galt for meg. Og om man behandler ungen dårliger fordi det ble "feil" kjønn. Så slike tanker bør gjemmes under kjelleren når babyen er født.

Ja, det må vere lov å ha små ønsker om dette! Men ønsket etter eit bestemt kjønn må ikkje ta så stor plass at det gir grobotn for skuffelse om det ikkje blir som "bestilt".

Eg ønska meg gut, men hadde da ingen planar om å returnere ein jentebaby heller!

Det er vel ganske vanlig vil jeg tro. De fleste har vel en tanke elelr et ønske om hva de vil ha, selv om det også for de fleste er stor stas og stormende jubel uansett hva som kommer ut.

Da jeg gikk gravid startet jeg med å ønske meg gutt, helt til jeg kom på at jeg egenlig syns gutter/menn er helt fjerne. , så ønsket jeg meg jente en stund, men så viste ultralyden at det var en gutt og da var det bare stas igjen.

Vi skal prøve på nr 2 nå og det hadde vært koselig om det ble en jente, men jeg blir like glad for en lillebror 😀 Vi ønsker oss et barn til, rett og slett.

:noen gode råd for hvordan man får jentebabyer?:

Bergensis skrev:

Ja, det må vere lov å ha små ønsker om dette! Men ønsket etter eit bestemt kjønn må ikkje ta så stor plass at det gir grobotn for skuffelse om det ikkje blir som "bestilt".

Det er jeg helt enig i..

Inagh skrev:

Jeg syns ikke nødvendigvis det er galt å ønske seg et spesielt kjønn. Hadde jeg f.eks. blitt gravid igjen, hadde jeg nok blitt ekstra glad om det var ei lita jente i magen min, siden jeg har to gutter fra før...

Men jeg tror også jeg vet at dersom lille i magen likevel skulle være en gutt, ville han vært like hjertelig velkommen, like høyt elsket - faktisk akkurat det barnet vi egentlig ønsket oss...

Det er i hvertfall slik det burde være, syns jeg.

Som om jeg skulle skrevet det selv. 🙂

Martis skrev:

:noen gode råd for hvordan man får jentebabyer?:

For å få jente skal man ha sex et par dager før EL, siden jentespermiene er mer hardføre og lever lenger.

Jeg synes ikke det blir feil å ønske seg jente eller gutt. For de aller fleste er dette kun koselig/ spennende tanker før babyen endelig kommer.

Det er jo rart med det, men man får jo nettopp den babyen man ville ha når den er ankommet, og da spiller plutselig ikke disse tankene så mye rolle lenger;)

Jeg blir provosert når noen spør meg om jeg ønsker meg jente denne gangen
Slik jeg tenker så blir det sånn: "Ja, så du sier meg at gutt ikke er bra nok" (eller motsatt om prinsen har vært jente natruligvis) Jeg synes det er topp å være guttemamma og er det gjerne igjen. Ender jeg opp som jentemamma, så går det nok bra det også.

Jeg synes forøvrig at Bergensis sa det bra. Det er en ting og ønske seg noe -noe annet å bli skuffet om ønsket ikke blir oppfylt.

Vi ønsket oss gutt her, og fikk det :villjubel: !!! men det hadde det vært om vi fikk jente også.. Jeg tror det var slik at vi ønsket oss gutt fordi vår magefølelse sa at det var gutt..
Uansett, man er glad for hvert barn man får, uansett kjønn!
Men jeg tror de fleste har noen tanker og ønsker før man vet åssen kjønn det er..Og når man finner ut åssen kjønn det er så er det vill jubel og masse glede uansett åssen kjønn det blir!

Bauche skrev:

Jeg blir provosert når noen spør meg om jeg ønsker meg jente denne gangen

Det er jeg enig i, andre bør ikke si slikt. Det blir litt feil for meg. Sist jeg var gravid visste vi at det ble ei jente, og da synes jeg ikke kommentarer som: "Får håpe gutten kommer nå da" var så veldig hyggelige å få. Føltes nesten som om lillesøster ikke var bra nok til andres forventning. (Og i tillegg lå hormonene utenpå huden )
"Nei, vi velger heller å gjenta suksessen fra forrige gang" svarte jeg.

Jeg ønsket meg en gutt da vi skulle ha nobalille, men jeg hadde ikke vært i nærheten av å bli skuffet om han hadde vært en jente. Jeg har fått uttallige kommentarer om hvor hyggelig det var at jeg fikk en gutt sånn at vi fikk en av hvert kjønn. Det er veldig hyggelig at vi fikk en gutt ja, men ikke fordi det var viktig å få en av hvert kjønn.

Jeg sier rett ut at jeg ønsker meg en gutt denne gangen, jeg. Ønsket meg ei jente sist. Men jeg blir da overhodet ikke skuffet om det blir et annet kjønn enn det jeg "ønsker" meg. Jeg blir like glad uansett! Men det må være lov å si at man har har et lite ønske om et bestemt kjønn, så lenge det (som sagt over her) ikke blir en skuffelse om man får "feil" kjønn.

Albertine skrev:

Da jeg gikk med tredjemann ønsket jeg meg ei jente. Jeg hadde en av hver fra før, så det spilte jo absolutt ingen rolle hva jeg fikk. Men jeg ville så gjerne bruke alle de fine jenteklærne igjen...

Nå fikk jeg jente, men hadde det vært en gutt hadde jeg vært like lykkelig.

Jeg er like overfladisk som Albertine, og ønsket meg også en jente som kunne arve storesøsters fine klær.

Hadde det kommet en gutt hadde han blitt like høyt elsket som snuppa er.

Jeg tror nok jeg ønsket meg jente.. skal jeg være ærlig. Men jeg fikk gutt og det er jeg kjempeglad for nå. Kunne ikke tenkt meg være jentemamma.



Veldig modent.. ikke. Men tenker faktisk sånn. Jeg er kjempeglad for å ha en gutt.

emm skrev:

"Nei, vi velger heller å gjenta suksessen fra forrige gang" svarte jeg.

Det var en utrolig søt kommentar..