Kjeder du deg?

I dag snakkes det så mye om at ungene ikke får kjedet seg og at de derfor ikke blir kreative. Derfor lurer jeg på om dere voksne kjeder dere?

Selv vet jeg ikke om jeg kjedet meg så mye som barn, selv dagdrømte jeg for det meste hver gang ting ble kjedelig. Som voksen kjeder jeg meg lite, det er alltid noe å gjøre, og hvis jeg er i situasjoner hvor jeg kjeder meg så opplever jeg at det gir meg lite.

Nei, jeg kjeder meg lite.
Har i grunn lite problemer med at det er stille og rolig og ikke skjer noe.
Selvsagt, timesvis med venting på feks sykehus og sånn, syns jeg er kjedelig. Men det er jo heldigvis sjelden.

Nei. Jeg evner ikke å kjede meg. Jeg ser at poden er lik. Han kan underholde seg selv med rollelek som bare finnes i eget hode, f.eks. når han sitter lenge i bil eller ved et middagsbord. Og jeg tror vi begge er sånn tildels fordi personligheten vår er sånn og tildels fordi vi har blitt "tvunget" til å kjede oss. Poden har alltid bodd alene med meg og dermed vært nødt til å underholde seg selv når jeg lager mat, vasker opp og leser til eksamen.

Jeg drømmer om tom, stille tid uten noe annet å gjøre enn å kjede meg. Så nei, jeg kjeder meg sjelden.
Gjør kjedelige ting derimot...

Jeg kjeder meg ikke når jeg disponerer tiden min selv, men jeg kan kjede meg intenst på møter, når jeg sitter prøvevakt eller på lange flyturer for eksempel.

Jeg tror aldri at jeg kjeder meg lenger. Jeg nyter det å være alene. Men, jeg liker ikke å vente på ting for lenge, da blir heg mer frustrert enn at heg kjeder meg.

Jeg kan dog gjøre kjedelige ting, men det er jo noe annet.

Kjeder meg aldri.

Kan kjede meg hvis jeg er på kurs, særlig den typen kurs som er sånn "hei, nå skal vi være morsomme og kreative, la oss bygge spaghettitårn".

Nesten utelukkende på møter. Omtrent aldri ellers. Har er rikt indre liv.

Det hender jeg kjeder meg om jeg sitter stille på plandag på jobben, holder munn, og hører på et emne som ikke fenger, forelest av et menneske som ikke evner fatte min interesse.

Ut over det, så bruker jeg finne på noe, om jeg skulle komme til å kjede meg, så jeg kjeder meg svært sjeldent, heldigvis.

Jeg kjeder meg omtrent aldri.

Sjelden jeg har tid til det.
Jeg har god fantasi da, og kan underholde meg selv med egne tanker om nødvendig.

Nei. Hodet mitt er alltid med meg, så da er det ingen grunn til å kjede seg.

Ja, jeg kan fort kjede meg egentlig. Det har visst vært et kjennetegn på meg siden jeg var liten, i følge min mor... Jeg er lat og rastløs på samme tid, egentlig ikke en god kombinasjon. Det er ikke det at det ikke er noe å gjøre, men av og til vil jeg ingenting, og da kjeder jeg meg. Sånn som nå. En unge på leir, to på rommene sine, en mann som er og henter hunden fra feriepass. Jeg kjeder meg, men jeg vil ikke gjøre noe.

Gaia skrev:

Nei. Hodet mitt er alltid med meg, så da er det ingen grunn til å kjede seg.

Det er ikke alltid hodet mitt er med.

Jeg kjeder meg bare når jeg er deprimert i grunnen. Da vil jeg jo ingenting og ender opp med å gå og legge meg. Ikke bra. Men det er lenge siden jeg har vært der. 🙂

Jeg kan fint kjede meg på jobb ja, spesielt under kjedelige møter etc.
Hjemme kjeder jeg meg ikke ofte, jeg blir rastløs noen ganger da.. Men det finnes jo alltid noe å gjøre, både ufornuftige og fornuftige ting

Nei, ikke når jeg har tid for meg selv. Men kan kjede meg i kjedelige møter og jeg liker ikke å gjøre kjedelige ting.

Jeg kjeder meg når jeg må gjøre kjedelige ting.

Kjeder meg veldig sjelden. Er vel omtrent kun i lange køer, men jeg har som regel alltid strikketøy med meg og da blir det ikke så kjedelig. (Verken køer eller lange møter uten relevant innhold.)