Har dere ofte barnevakt?

3-4 kvelder i året er vel neppe ofte.

Nei det er ikke ofte, mine foreldre er de som har stilt opp mest for oss da det gjelder barnepass, men de begynner nå å bli gamle. (snart 80 og 83 år, pappa på 83 er nå fortsatt ganske sprek, men mamma sitter i rullestol etter et slag for 2 år siden)

Trenger vi pass til guttene, så er det vår eldste datter som pleier å stille opp, og de elsker å være hos henne også.

Naboens eldste datter passer om vi en gang hvert jubelår skal noe i ukedagene.
Mamma kommer en langhelg i året og har ungene så vi får reist bort litt, det er noe hun gjør med stor glede og som vi setter veldig pris på.
Vi byttelåner unger med naboene en helg i halvåret for å få litt fri. Mannens foreldre passer en gang i bland, men har veldig mange barnebarn så det blir ikke ofte.
Så alt i alt har vi ikke ofte barnevakt nei. Har ikke så stor behov heller og om det skulle være sånn finner vi alltid en løsning.

Nei. Kan hende en av de store barna passer , de er 21 og snart 20.
Foretrekker å ha han mest mulig hjemme jeg,

Moren min og mannen hennes bor 6733km herfra, så det blir naturligvis lite barnevakt fra de. Pappa er litt barnevakt når vi er på hytta med han. Søsteren min og søsteren til mannen bor i en radius på 500m fra oss, så de er barnevakt når de kan. Moren til mannen er barnevakt så ofte hun kan, hun bor en snau time unna her.

Så ja, vi har vel barnevakt når vi trenger det, men det er ikke så ofte.

Ja, svigers bor rett ved og de forguder Christian som er deres eneste barnebarn. Han får lov til å være der så mye han vil. De synes det er bare koselig.

For øvrig så overnatter han der hver fredag og de koser seg som bare det. 🙂 Så vi er heldige. De stiller alltid opp. 🙂

Nei, det er ytterst sjeldent, de bor milevis unna.

Dragen skrev:

På den annen side er vi ikke så ofte barnevakt heller. Jeg kunne godt tenkt meg noen å bytte på litt med.

Skulle gjerne ha byttelånt med deg, men dere bor desverre litt langt unna.

Veldig sjelden og altfor lite. Begge ungene kanskje 1-2 ganger i året, mens hver unge får sove kanskje 1-2 ganger borte alene. Det er fordi besteforeldre er så travle selv + er i jobb. Jeg maser ikke på noen om barnevakt, ikke spør de etter å ha dem heller, så får det bare være slik.

Så ofte vi ønsker egentlig, men det er i grunnen ganske "sjelden" vi trenger barnevakt på kveldstid. Det blir mye oftere til at foreldrene mine passer ungene når de er syke og vi er på jobb, en ettermiddag vi trenger å fikse noe eller en helgedag når det er noe som må gjøres. I tillegg bruker de å ha ungene en langhelg så vi får reist bort sammen. Det har vi fått i snitt annet hvert år siden Frøkna kom, tror jeg, og det er veldig deilig.

Det er i i det hele tatt utrolig deilig å ha foreldre som stiller opp stort sett når det skal være og unger som forguder dem og synes det er stas å være sammen med dem.

Sjelden. Praksis i 2 uker et annet sted i landet går i dass, fordi de som sa de kunne da jeg planla, kunne plutselig ikke når jeg hadde fikset. Så det er så artig så

Vi har svært sjelden barnevakt, da vi ikke har noen familie i nærheten. Småen er også så liten ennå at det er ikke så aktuelt med overnattingsbesøk borte enda. Vi har noen venner som kan sitte, men som oftest er det jo for å treffe venner vi skal ha barnevakt, så da blir det litt teit at en av dem må sitte barnevakt; "nei deg hadde jeg minst lyst å treffe så jeg håper du kan passe for oss?"

Etter hvert når Småen blir eldre så har jeg en 17 åring som jeg kan spørre og som har passet Junior en gang.

Neste hver dag. Vi bor i samme hus som svigers og barna er ofte hos dem. Blant annet passer svigerfar minstemann mens jeg kjører eldste i barnehagen. Vi spiser ofte middag sammen og knøtta overnatter ofte i helgene.

Vi har nesten aldri barnevakt. Svigers bor 50 mil herfra, og når de kommer vil de være sammen med oss alle. Min mor og far bor 7 minutter herfra med bil, men der er det lite interesse å spore. MInsten som er 4 år har ikke sovet borte ennå han, faktisk.

Vi har relativt ofte "korte" barnevakter, dvs at snuppen er hos foreldrene mine noen timer en ettermiddag mens vi f.eks skal til Sverige å handle. Overnatting skjer sjeldnere. Jeg har en lillesøster som er mye mer "ute på livet" enn meg og sambo så jeg føler litt at hun bruker opp foreldrene våre som barnevakt, og jeg har derfor lite lyst å spørre annet enn når vi skal noe helt spesielt. Det blir kanskje 3-4 ganger i året vi spør.
Svigerfamilien hadde sikkert passet snuppen om de hadde bodd nærmere. Vi reiser på besøk til dem så ofte vi kan (60 mil en vei), og da har de snuppen hos seg stort sett hele tiden unntatt nettene.

Ja, det har vi.
Jeg vet at vi er priviligerte, ettersom mine foreldre bor drøye kilometeren fra oss, og som mer enn gjerne tar med seg Knotten til fjells.
Det hjelper selvsagt på at han er eneste barnebarnet, det er litt lettere da.
Som regel er det de som ber om å få ha ham med seg, og så lenge poden selv vil, så får de det.
Han er på fjellet nå, koser seg i snøen og i det hele tatt, mens jeg sitter igjen alene hjemme. Mannen er nemlig på guttetur.

I wish.

Alt for lite i følge noen av vennene våre. Jeg synes til tider at det kan bli litt for mye.
Har svigerforeldre som gjerne tar han når som helst. Mamma passer gjerne og om hun ikke har planer.

Mange av våre "venner" er på et helt annet sted i livet enn oss. De som har barn og burde vert litt mer på samme sted har nok bare veldig forskjellig personlighet. Med andre ord er det mange fester. Og de fleste "forventes" det at vi møter. Jeg velger AKKURAT de jeg vil gå på. Jeg har blitt den vanskelig konen som vil være hjemme med ungen 😉. Ellers går mannen av og til innom noen på kvelden. Men blir vel 1 helg i mnd som oftest vi har barnevakt.

Setter veldig pris på å ha barnevakt men kunne ønske vi kansje hadde brukt tiden på litt mer på hverandre.

Ikke ofte, men noen ganger i løpet av året blir det.
Svigers bor i samme by og passet barna (spesielt da vi bare hadde én) mer før. Nå er svigermor uføretrygdet blitt og har dessuten blitt mormor... Da drypper det noe mindre på oss. Mine foreldre bor 70 mil unna.

Jeg har vært barnevakt for nevøen vår en gang og kan gjerne være det igjen hvis vi kan bytte tjenester.

Nei, det er sjelden. Det skjer at mamma og pappa passer når jeg er hjemme på ferie, men da er det mer sånn at jeg legger først og er tilgjengelig dersom en av dem våkner. Nå er storebror så stor at dersom han våkner så hadde nok mamma fått han til å sove igjen, men lillebror er enda så liten og vil helst sovne ved puppen at jeg blir tilkalt hjem om han våkner.

Her hvor vi bor har vi aldri barnevakt, hadde ordnet med ei som skulle passe storebror når vi skulle ha lillebror, hun ble syk, så jeg var alene fram til storebror var levert i barnehagen, også var jeg ferdigfødt før barnehagen stengte 😉

Vi får stort sett ordnet med barnevakt når vi har behov for det. Vi har begge besteforeldreparene ca. 10 mil unna, og de er velvillige når det gjelder å booke helgeopplegg, enten hos oss eller hjemme hos dem. Barna setter stor pris på slike opplegg, men det blir av ulike grunner ikke så ofte allikevel. Men hvis vi trenger og ønsker det, så får vi fikset det. Behovet på hverdager kan være mer prekært (hjelp med syke barn feks). Da hadde det vært praktisk med en pensjonert besteforelder i nærheten. Men vi har også dobbelt med onkel og tante som kan trå til og venner med barn på samme alder som også kan ta med barna hjem fra barnehage og skole, så mens jeg skriver dette tenker jeg at vi egentlig er ganske heldige. Men barnevakt ofte? Nei. Det blir ikke til det. Behovet er ikke så stort lenger, i helgene har vi aller mest lyst til å kose oss sammen.