Hva er velskapt?

Fra tid til annen dukker dette begrepet opp og jeg er oppriktig nysgjerrig på hva som menes. Noen ønsker seg "kun et velskapt barn", menes det da friskt? Noen roper i spaltene at "en velskapt gutt ble født". Samme definisjon? Hva er det motsatte? Og hvor går grensen? Er et barn med downs eller ryggmargsbrokk f.eks velskapt?

Jeg klarer ikke å finne noe generell definisjon, hva legger du i begrepet?

Jeg forstår det som frisk ved fødselen, uten fysiske mangler. Men innser at det er et begrep som blir ubrukelig for de som er lykkelige over sin nyfødte, om den så skulle mangle en finger eller få med en diagnose i fødselsgave.

Men det må være lov å være letta og glad over å få et friskt barn til verden, uten at andre får vondt i tåa.

tink skrev:

Men det må være lov å være letta og glad over å få et friskt barn til verden, uten at andre får vondt i tåa.

Selvsagt. Jeg er bare nysgjerrig på hva som er alternativet, liksom. Vanskapt? Man bruker jo ikke det som begrep? Jeg ser for meg at de aller fleste foreldre vil anse barnet sitt som velskapt, helt uavhengig av fysisk tilstand. Men jeg tar kanskje feil?

Jeg tenker vel mer sånn at det er ett ord som blir brukt, uten tanke på hva det motsatte er.

Jeg tenker at "velskapt" på en måte er et ord uten så mye innhold, for de fleste.

Jeg er mamma til ei lita jente som ikke var fysisk "velskapt" og som derfor er død.
At hun ikke var "velskapt" etter de flestes definisjoner, gjør henne ikke mindre verdifull. Derfor er det ikke et problem for meg at noen vil mene at hun ikke var "velskapt". Hun var som hun skulle være. Det er ikke alle forunt å være "velskapt".

(Følte for å sette "velskapt" i hermetegn, av en eller annen grunn.)

For å presisere; jeg lurte på dette også før jeg ble mamma til en som medisinsk ikke var som han skulle.

Jeg grøsser litt av uttrykket. Skal jeg forstå det riktig, så har jeg en velskapt, og en som ikke er det. Jeg ønsket meg bare barn, så jeg ble like glad for begge.

Jeg tror mange bruker begrepet når barnet er født friskt. Men jeg kan skrive under på at mitt barn med ryggmargsbrokk var like velskapt som alle andre barn.

Ivars_mamma skrev:

Jeg tenker vel mer sånn at det er ett ord som blir brukt, uten tanke på hva det motsatte er.

Det mener jeg også. Men det er ikke første gangen hvor jeg har sett at man reagerer på det, så jeg ville kanskje ha latt være å bruke det begrepet. (da jeg ikke kan greie å sette meg inn i en situasjon, der en har fått et barn som ikke passer inn i den definisjonen)

Jeg tolker velskapt som frisk, og tror ikke det ligger noe vondt bak begrepsbruken.

Det er et begrep som har det innhold en selv vil det skal ha, tenker jeg. Ingen tror jeg tenker på barn som vanskapt, uansett forutsetninger.


Dessuten minnet dette meg om en annen tråd, og jaggu var det din Fryd.

Fnis, se der ja. Jeg har som sagt lurt på dette lenge (og blir stadig eksponert for bruken).

Selvfølgelig er det helt normalt å ønske seg et barn som er friskt. Det gjør vel alle. Men, det er jo ikke sikkert man er så heldig. Livet er så skjørt, og det skal ikke så mye til før noe går bittelitt eller mye galt når et menneske blir til. For meg er det verste setningen som svigermor kom med "ørten" ganger før vi fikk poden. "Det er det samme hva det er (gutt eller jente) bare det er velskapt." Selvfølgelig håpet vi på et friskt barn, og var så heldige å få det, men vi hadde ingen garanti for det. Og barnet i magen var like mye elsket, og like velkomment, uansett. Nå har vi slitt lenge, og hatt utallige aborter, i jakten på lillebrøster. Alderen øker og jeg er klar over at vi ikke er garantert et velskapt barn om vi skulle være så heldige å få en til. Selvfølgelig håper vi på det, men et barn med en eller annen skavank vil også bli ønsket velkommen.

For meg er det bare et ord, på samme måte som alle for tiden får en prins(esse) eller en keiser(inne). Men jeg kunne ikke ha brukt noen av ordene i det hele tatt, fordi det ligger et eller annet i ordene jeg ikke liker.

For meg betyr det at barnet er friskt og uten fysiske feil eller mangler.

Har aldri tenkt særlig over det og bruker det ikke selv. Min eldste er født med hjertefeil, og helt subjektivt selvsagt vil jeg jo påstå han er velskapt allikevel. Men han er neppe det i ordets rette forstand. Tror jeg.

Jeg såg uttrykket brukt i en fødslesannonse engang, der det i etterkant viste seg at barnet var født med funksjonshemming, som man såg/visste ved fødsel. Jeg tenker at dette barnet var like velskapt for sine foreldre som andre "helt friske" barn. Reagerte ikke på bruken av ordet egentlig. Men vet andre gjorde det.

Når jeg tenker velskapt, så tenker jeg på en måte godt skapt.
Man har laget noe godt, noe vel, noe fullstendig, noe vakkert, noe flott, noe helt på en måte.

I mitt hode har ikke ordet velskapt noe med funksjonshemninger eller mangler å gjøre, man får et velskapt barn, uansett. For barna er skapt vel, de er skapt godt, de er fullstendige uansett hvordan du vrir på det. Fullstendige på sin helt egen måte.

Det er vel et sånt ord folk sier uten å tenke på hvor grensene går for når det ikke er velskapt lenger eller hva man skal kalle det hvis det er noe galt. Ikke helt det samme som frisk, for man kan vel være velskapt og syk også slik jeg tenker på ordet, for eksempel om man er født med en infeksjon og må behandles rett etter fødsel. Jeg tenker på "velskapt" som synonymt med "ikke noe galt avdekket" ved fødselen. Men et snodig ord er det. En av de mange meningsløse, men likevel følelsesladde frasene med evne til å såre som folk lirer av seg i forbindelse med svangerskap og fødsel.

Jeg regner ikke med at folk tenker så mye over det når de bruker dette ordet, men det var litt sårt da jeg ventet Aurora. Spesielt dersom de slang på "med ti fingre og ti tær". Jeg fikk liksom behov for å si at vi ventet to med til sammen 20 tær og 15 fingre, men at de var like velskapte begge to for oss.

Jeg kjenner at jeg i mitt stille sinn heier på dem som legger ut fødselsannonser der de skriver at de har fått "en velskapt gutt med Downs syndrom" eller "ei velskapt jente" og så er det bilde av en baby med dobbelsidig leppe-kjeve-ganespalte.

Det ville aldri falt meg inn å bruke ordet velskapt i en fødselsannonse. Så vidt jeg husker var gutta våre flotte og jenta nydelig, men ingen av dem var velskapte i annonsen. De var selvfølgelig de mest velskapte barna jeg noensinne hadde sett, men det hadde de vært om de hadde blitt født uten hode også - de var jo mine!