Kino-anbefaling - Juno

Eg vil anbefale denne filmen til alle som likar kjappe og sarkastiske dialogar, sære rollefigurar og estetisk god filming. Sjølve historia er så som så, men det spelar inga rolle så lenge dialogen og humoren er så fantastisk.

Den er nydelig! Liker faktisk historien også, jeg.

Palmen skrev:

Den er nydelig! Liker faktisk historien også, jeg.

Ja, den er ikkje grusom, men temmeleg forutsigbar.

Joda, det er sant, det er ikke de stoerste overraskelsene.

Hva synes du om Oscar-nominasjonen til Ellen Paige? Det jeg likte best med hennes karakter var kanskje evnen til å spille sin egen alder, til å ikke spille for voksent eller heller ikke for barnslig.

Palmen skrev:

Joda, det er sant, det er ikke de stoerste overraskelsene.

Hva synes du om Oscar-nominasjonen til Ellen Paige? Det jeg likte best med hennes karakter var kanskje evnen til å spille sin egen alder, til å ikke spille for voksent eller heller ikke for barnslig.

Eg synest det var eit artig og modig valg. Ikkje heilt forventa, men absolutt fortjent.

Norske filmjournalister ser også ut til å like sjarmerende, morsomme og sære Juno:

http://oslopuls.no/film/article2241813.ece
http://www.dagbladet.no/kultur/2008/02/07/526209.html

Jeg skal se den i helga. Gleder meg!

Palmen skrev:

Norske filmjournalister ser også ut til å like sjarmerende, morsomme og sære Juno:

http://oslopuls.no/film/article2241813.ece
http://www.dagbladet.no/kultur/2008/02/07/526209.html

Den fikk bra omtale her inne også, må nok se den ja! 😉

http://www.filmfeber.no/juno-kino.4455762-78369.html

Jeg så den i dag, men ble ikke overimponert. Litt sær, ikke helt min humor kanskje, men for all del, en bra film.

Ms.Lee skrev:

ikke helt min humor kanskje

Men helt min, derimot. Jeg så den i går og syntes den var helt fantastisk.

Jeg likte den veldig godt. 🙂 Veldig søt og sjarmerende, uten å bli klissete, og kjempemorsom innimellom, og ingen av hovedpersonene endte opp med å bli de karikaturene man kunne fryktet tidlig i filmen, og den var lettbent uten å være lettvint, liksom. Den lot ikke som om alt var veldig enkelt og fint, men viste kompliserte voksenliv og ikke-perfekte-men-likevel-veldig-flotte foreldrefigurer, samtidig som selve 16-års-forelskelsen var fryktelig søtt og fint fremstilt. Jeg bare smilte og smilte hele den siste halvtimen og minst en time etter at filmen var slutt.

Jeg smiler fremdeles, jeg. Det var en utrolig sjarmerende film, i all sin enkelhet. Jeg synes dessuten historien var god, den kunne gått i en hel rekke forskjellige grøfter som den ikke gikk i, og var forfriskende pekefingerfri. Men først og fremst var det jo persongalleriet som gjorde filmen, det var godt å se en film som hadde så mye varme for så å si alle personer med replikker, ingen ble redusert til karikaturer.

Vis spoiler

Abortmotstanderjenta, f.eks., eller han tøffe kjekkasen som egentlig hadde en greie for Juno. (Hadde han noen replikker i det hele tatt?) Og så er jeg full av beundring for hvordan barnefaren klarte å framstå som så tiltalende, tross at han var fullstendig lammet av tafatthet hele filmen.

Tinetoff skrev:

Vis spoiler

Abortmotstanderjenta, f.eks., eller han tøffe kjekkasen som egentlig hadde en greie for Juno. (Hadde han noen replikker i det hele tatt?)

Han hadde vel én?

Vis spoiler

"Hey, your book fell apart! It must've looked at your face!".

Tinetoff skrev:

Vis spoiler

Og så er jeg full av beundring for hvordan barnefaren klarte å framstå som så tiltalende, tross at han var fullstendig lammet av tafatthet hele filmen.

Enig. Og både stemoren og Vanessa, som jeg først følte kunne virke litt karikert (med hundeinteressen og dessertfargede vegger) viste seg som sympatiske og tøffe "til tross for" at de ikke helt forstod Juno eller satte pris på alt hun sa og gjorde.

Skilpadda skrev:

Han hadde vel én?

Vis spoiler

"Hey, your book fell apart! It must've looked at your face!".

Det er ikke verst å klare å framstille noen som en nokså sympatisk karakter når det er hans eneste replikk!

Jeg så filmen i går og likte den svært godt. Er enig med dere andre at karakterene hadde mange sider og at det ikke var noen gode eller onde personer i filmen. Bare vanlige folk. Det eneste jeg reagerte negativt på var forklaringen av hvem Juno var i gresk/romersk mytologi. Kona til Zevs er Hera, ikke Juno (som jeg leste på Wikipedia er kona til Jupiter). En litt rar glipp egentlig.

Men Jupiter er Zevs. 🙂

Jeg så filmen i går, og likte den veldig godt. Jeg lurte til å begynne med på om den var kanadisk, ettersom alle karakterene var så frika. Men så dukket Jennifer Garner opp, og da ble jeg i tvil. Filmen var veldig utypisk amerikansk, ihvertfall.

maggypop skrev:

Filmen var veldig utypisk amerikansk, ihvertfall.

Det er jeg ikke helt enig i - den minnet meg om opptil flere andre amerikanske filmer (de første som slo meg mens jeg så på var Drop Dead Gorgeous - antagelig mye pga. Allison Janney - og The Opposite of Sex) og forsåvidt også TV-serier (som Arrested Development, der far-og-sønn-hovedpersonene spilles av de som spiller Mark og Paulie i Juno 🙂).

Den må visst sees, skjønner jeg.

alfaCharlie skrev:

Den må visst sees, skjønner jeg.

Ja-a! Er to uker siden jeg så den og blir fremdeles varm i hjertet av å tenke på den.