Skulle du ønske du var religiøs?

At du hadde noe "høyere" å tro på?

Nei, jeg er glad jeg slipper den avhengigheten.

Sitron skrev:

Nei, jeg er glad jeg slipper den avhengigheten.

Jeg tror på en gud, men jeg føler det ikke som en avhengighet. Jeg kan ikke si at det plager meg det spøtt.

Ja, noen ganger har jeg ønsket å kunne tro på noe.
Det høres så "enkelt" og trygt" ut noen ganger.
Enkelt fordi man på en måte kan legge "ansvaret" over på noen andre for hvordan ting skal gå.
Trygt fordi man nok sikker tføler noen passer på en uansett.

Samtidig føler jeg meg veldig sterk som klarer å finne den styrken jeg trenger inni meg selv, og fra de rundt meg, uten å måtte ty til noe jeg selv ikke tror finnes.

Nei. Jeg var kristen som barn og ungdom og da det gikk opp for meg at det bare ikke kan stemme at det finnes en gud så opplevde jeg det som en enorm frihet. Derfor er jeg også imot å prøve å få barn til å ha "barnetro". Mange synes det er fint, men det er ikke min opplevelse.

Mjau skrev:

Ja, noen ganger har jeg ønsket å kunne tro på noe.
Det høres så "enkelt" og trygt" ut noen ganger.
Enkelt fordi man på en måte kan legge "ansvaret" over på noen andre for hvordan ting skal gå.
Trygt fordi man nok sikker tføler noen passer på en uansett.

Tja, det spørs hva slags tro man har. Jeg legger ikke ansvaret på noen andre, og jeg går ikke rundt og tror at Gud passer på meg. Jeg tror Gud lar oss styre vårt eget liv.

Esme skrev:

Derfor er jeg også imot å prøve å få barn til å ha "barnetro".

Jeg legger ikke opp til det selv om jeg selv tror. Jeg sier at jeg tror på Gud, men legger ingen føringer. Og femtenåringen er i alle fall ateist så det holder.

Nei takk.

Divine skrev:

Jeg legger ikke opp til det selv om jeg selv tror. Jeg sier at jeg tror på Gud, men legger ingen føringer. Og femtenåringen er i alle fall ateist så det holder.

Jeg har inntrykk av at det er vel så mange agnostikere som troende som synes det er hyggelig med litt barnetro egentlig. "Så koselig for barna å tro litt på Jesus og engler". Og som tenker at det gjør barna tryggere, at noen passer på dem eller noe.

Uansett: Jeg skjønte jo i veldig ung alder at hverken gud eller jesus eller engler eller noen har så mye som berget et barn fra så mye som et skrubbsår noensinne, så det ga meg ingenting bortsett fra den lett paranoide følelsen av at "noen ser deg" hele tiden.

Nei.

Divine skrev:

Jeg tror på en gud, men jeg føler det ikke som en avhengighet. Jeg kan ikke si at det plager meg det spøtt.

Nei, det er sikkert mange avhengigheter som aldri plager noen. Men med mindre du kan bestemme deg for ikke å tro, som å slå av en bryter, så er du faktisk avhengig.

Jeg er kristen og fornøyd med det. Men jeg tenker ikke på meg selv som "religiøs".

Nei.

Jeg er ikke religiøs, men jeg tror jo på noe høyere i den forstand at jeg har verdier, som jeg ikke sitter og argumenterer rasjonelt og vitenskapelig for i den empiriske forstand. Jeg er humanist.

Nei... synes jeg har det greit uten :-) Har vel noe med hvordan man blir oppdratt også, det var i grunnen ikke så mye religiøst over min familie.

Rasjonelt sett ikke. Men avogtil, når jeg hører/leser om grufulle hendelser, skulle jeg nok ønske å kunne ha noe tilsvarende å finne trøst i, av typen 'de har det ihvertfall godt der de er nå'.

Sitron skrev:

Nei, det er sikkert mange avhengigheter som aldri plager noen. Men med mindre du kan bestemme deg for ikke å tro, som å slå av en bryter, så er du faktisk avhengig.

Tja, du kan neppe slå av din ikke-tro heller. Så jeg ser ikke helt forskjellen, må jeg innrømme.

Divine skrev:

Tja, du kan neppe slå av din ikke-tro heller. Så jeg ser ikke helt forskjellen, må jeg innrømme.

Så alt som ikke eksisterer er en avhengighet? Din spesifikke greie er altså det samme som noe som ikke finnes?

Sitron skrev:

Så alt som ikke eksisterer er en avhengighet? Din spesifikke greie er altså det samme som noe som ikke finnes?

Jeg tror at noe finnes. Du tror at noe ikke finnes. Same shit.

Divine skrev:

Jeg tror at noe finnes. Du tror at noe ikke finnes. Same shit.

Det er jo ikke det. Det er det samme som å si at du spiser pepperkaker og at jeg også spiser noe, når kjeften min er helt tom.