"Å bli kalt søt er visst ikke greit, det var jeg ikke klar over"

Madicken skrev:

Denne journalisten kan jo spørre seg selv om det hadde føltes greit om hun la til et "og du er forresten veldig kjekk og søt!" i samtale med sjefen sin, tannlegen sin eller fyren i forsikringsselskapet.

Ha! Den var god! Man kan jo også spørre seg om høhø-menn synes det er toppers om masse homofile menn inviterer dem med på soverommet osv. når de er og utfører arbeidet sitt. Noe sier meg at en god del ville funnet det en smule irriterende.

Pelle skrev:

Ha! Den var god! Man kan jo også spørre seg om høhø-menn synes det er toppers om masse homofile menn inviterer dem med på soverommet osv. når de er og utfører arbeidet sitt. Noe sier meg at en god del ville funnet det en smule irriterende.

Nettopp. Og hvis dette i tillegg var en mann som er betraktelig større og sterkere, som du er alene med i dennes hjem, og vedkommende mente det litt sånn på joda-neida-ekte, så kan de begynne å kjenne litt på moroa.

For meg er en tilfeldig høhø-mann omtrent like seksuelt tiltrekkende som en humpende hannbikkje, og en fremmed mann omtrent like skummel som en fremmed hund. Det er vanskelig å se for seg at høhø-menn skjønner dette.

På tidlig 1980-tall var drittstøveloppførsel og påtrengende, uønsket oppmerksomhet adskillig vanligere enn nå. Jeg husker godt da en kunde på diskoteket jeg jobbet på (rydding, ikke DJ, hvor mye jeg enn skulle ønsket det ) kom med veldig detaljert oppfordring til å bli med ham hjem. Da jeg kontakten dørvakten og forklarte, gikk han rett bort til personen, løftet ham opp på strak arm (han var faktisk veldig sterk, vi snakker NM-titler) og bar ham opp trappen, satte ham utenfor og sa "Du viser deg aldri her mer". Det var ikke selvsagt at slikt ble ordentlig håndtert den gangen. Eieren av stedet ville, slik jeg kjente hen, sagt at sånt hørte till jobben. Likevel var jeg skjelven i flere timer, jeg sov ikke godt den natta.

Strå skrev:

På tidlig 1980-tall var drittstøveloppførsel og påtrengende, uønsket oppmerksomhet adskillig vanligere enn nå. Jeg husker godt da en kunde på diskoteket jeg jobbet på (rydding, ikke DJ, hvor mye jeg enn skulle ønsket det ) kom med veldig detaljert oppfordring til å bli med ham hjem. Da jeg kontakten dørvakten og forklarte, gikk han rett bort til personen, løftet ham opp på strak arm (han var faktisk veldig sterk, vi snakker NM-titler) og bar ham opp trappen, satte ham utenfor og sa "Du viser deg aldri her mer". Det var ikke selvsagt at slikt ble ordentlig håndtert den gangen. Eieren av stedet ville, slik jeg kjente hen, sagt at sånt hørte till jobben. Likevel var jeg skjelven i flere timer, jeg sov ikke godt den natta.

Åhh, den bransjen der på den tida.😡
Jeg skulle få ut et helt julebord av menn i Viktig Bransje ved stengetid, de var svært motvillig og dro i skjørtet mitt, var slibrige og ekle i kjeften. Jeg ble litt streng, og da tok faen en av de hendene på brystene mine og ba meg slappalitta.
Jeg klikket fullstendig og hev de fysisk ut, og sa nok akkurat hva jeg mente om de, på nordnorsk vis.
Dette var en stor kunde hos bedriften, og det kom selvfølgelig en klage på meg dagen etter.
Heldigvis var mine ledere ordentlige folk og støttet meg, og advarte om at slik oppførsel ikke ville bli tolerert ifremtiden, og at ved neste tilfelle ville de bli erklært uønsket.

Jeg husker hvor overrasket mannen min ble da han forsto at jeg helt på ekte ikke kunne bruke svømmebassenget på hotellet uten at han var med. For han var det et skjellsettende øyeblikk med innsikt i en verden som var helt fremmed for han.
Han har etter hvert også sett selv hvor utrolig ubehagelig det er for meg å få oppmerksomhet rundt kjønn/kropp/utseende og hvor utbredt det er. Og at det kan være farlig for meg å håndtere det feil.
Jeg bruker en del tid på å formidle dette videre til mine sønner også, slik at de også forstår omfanget av energi kvinner legger i sin egen sikkerhet. Ufrivillig.

Høvdingen fortalte meg at han aldri har vært redd (for å være i fare) i voksen alder. Det tror jeg er ganske utopisk for de fleste kvinner.

Luftslottet seier det veldig bra!

Høst, til det lange innlegget ditt: Eg opplever ikkje at #metoo definerer slibrige kommentarar som overgrep og forminsker overgrepet. Tvert i mot, eg opplever at #metoo tar eit oppgjer med det som i alle år har ligge i ei gråsone mellom overgrep og akseptabel oppførsel.

Det handler om å vere høflige og hyggelege og trygge i profesjonelle relasjoner, om å ikkje blande saman profesjonelt og privat og om å ikkje sette kollegaer i ubehagelege situasjonar.

Og til menn som gjer seg sjølv til offer med å seie "Kan vi ikkje seie nokonting lenger?" tenker eg ein kan svare at ein kan seie og gjere ganske mykje, men ein skal behandle arbeidsfolk som arbeidsfolk og ikkje som kjønnet sitt.

Dette argumentet fekk eg nettopp servert av eit tiåring eg deler heim og gener med, då eg korrigerte adferd. Det er ein sånn ansvarsfråskrivande måte å håndtere kritikk på.

Jeg har ikke opplevd uakseptabel oppførsel fra kolleger, men det har kommet en del fra pasienter, både fysisk og verbalt, i årenes løp uten at det nødvendigvis har rettet seg mot kjønnet mitt. På utesteder har det forkommet ymse forslag, men sjelden frekke eller ubehagelige, mer av det direkte slaget. Jeg har ikke kjent på ubehag eller frykt, men jeg blir selv veldig utålmodig, irritert og krass hvis et nei ikke blir tatt på alvor.

Tror ikke jeg har kjent på redsel i den grad at jeg har tenkt ut noen sikkerhetsmessige nødutganger i potensielt farlige situasjoner, men blir desto mer fokusert i situasjoner som virkelig er farlige. Da går tankene på høygir på hvordan jeg kan komme meg unna.

Jeg likte ikke innlegget. Det er selvsagt ulike grader av grenseoverskridelser, noe som veldig ofte blir vurdert ut fra kontekst, men også av popularitet/utseende til den som begår overskridelsen. Enkelte slipper unna med alt. Der synes jeg kvinner kan bli mer bevisste rundt hva som faktisk utøves. En handling begått av en superkjekk fyr på jobb er en like alvorlig handling som den som utøves av en man ikke tenner på. For å skape god kultur må det reageres på selve utsagn/handlinger som begås, ikke bare på hvordan disse oppleves.

Jeg synes denne er veldig god: https://www.journalisten.no/ta-journalisten-blir-glad-av-a-bli-kalt-sot-nar-hun-jobber-da-ma-det-vel-vaere-greit-for-alle-oss-andre-ogsa/584004

Her kunne jeg quotet mange, for mye bra har blitt sagt. Jeg ble både småsur og himlete over kronikken - dama er dessverre ikke veldig reflektert.

nokon skrev:

Poenget med #metoo er ikkje å utvatne overgrepsomgrepet, slik du Høst og denne kronikkforfattaran hevder. Poenget med #metoo er at menn må slutte å objektivisere kvinner. Ein journalist eller rørleggjar eller kommunikasjonsrådgiver eller whatnot skal bli møtt som journalist, rørleggjar eller kommunikasjonsrådgiver. Ikkje som kvinne og sexobjekt.


Det handler jo ikkje om at det ikkje er greit å kalle nokon søt - på ein date, eller i ein setting der alle involverte er innforstått med at dette er ein relasjon der det er ok å kommentere utsjånaden til den ein snakkar med. Det handlar om at det er ugreit å komme med slike kommentarar i ein profesjonell relasjon!

Dette skulle vel ikke være så vanskelig å forstå?!

Skilpadda skrev:

Mesteparten av poenget mitt var at alt IKKE skal sees på under kategorien «overgrep». Så jeg klarer visst ikke å forklare meg selv godt nok, jeg heller.

Man skal ha lov til å si fra og bli hørt når man forteller at noe oppleves ubehagelig og at ens egne grenser er blitt tråkket over. Og når man får en sånn beskjed fra en annen person, skal man respektere det og ta ansvar for egen oppførsel.

Og når man hører andre fortelle om slike opplevelser, bør man ha nok respekt for dem til at man i alle fall ikke sier høyt at man synes de sutrer eller burde lære seg å ta en spøk.

Akkurat.

safran skrev:

- dama er dessverre ikke veldig reflektert.

Dette.

I følge hennes logikk skulle Trond Giske bare ha fått holde på, siden han tross alt ikke voldtok noen.

Og sjefer kan bare forsøke å kysse ansatte, siden de tross alt ikke gnikker den erigerte penisen mot deg.

Herlig arbeidsliv, dette.

Pøblis skrev:

Jeg synes denne er veldig god: https://www.journalisten.no/ta-journalisten-blir-glad-av-a-bli-kalt-sot-nar-hun-jobber-da-ma-det-vel-vaere-greit-for-alle-oss-andre-ogsa/584004

Quote fra artikkelen:

« Men i stedet for å gå løs på kvinner som våger å være åpen om ubehagelige opplevelser, kan vi forsøke å forstå hvorfor ukulturen fortsetter.»

Det har jeg merket meg i en del slike sammenhenger, sist denne feskar’n som var ufin mot to kvinnelige inspektører på kaia. Hvor kommer dette fra? Hvorfor er det slik at noen menn f… ikke klarer å oppføre seg ute blant folk? Og så leser jeg i kommentarfeltene Berit og Gerd som mener at det her får jo bare de ungjentene tåle og ta det som en kompliment. Og da skjønner jeg hvorfor noen oppfører seg sånn. Det er de som har både mor og far som

HÆH! HÆH! HÆH! JA, GUTTER ER GUTTER!!

Og nå også en ung journalist med dådyrblikk og lebestift. Så vi blir vel ikke kvitt det i denne generasjonen heller.

Fanker'n Chablis, jeg blir litt deprimert av sånne tanker.

Unnskyld.

Strå skrev:

Fanker'n Chablis, jeg blir litt deprimert av sånne tanker.

Var ikke jeg som skrev det, men Charlie.

Chablis skrev:

Var ikke jeg som skrev det, men Charlie.

Unnskyld. Jeg sjekka ikke godt nok.