Er du eventyrlysten?

Jeg har tenkt en del på dette det siste halve året, om jeg setter pris på eventyr eller ikke. Så nå tenkte jeg å høre hva dere andre tenker om det. Liker du å reise og se nye steder og severdigheter, oppleve rare og kanskje også skumle ting? Eller å smake på ny mat? Prøve nye sporter? Blir du begeistret med tanke på å ankomme et nytt sted uten å vite hva du drar til? Er det gøy å bli kjent med nye mennesker? Å være eventyrlysten innebærer ikke å like alt dette, og det kan også være andre ting jeg ikke har nevnt. Men tenker du på deg som eventyrlysten? Eller er du mer av den trygghetssøkende typen, som helst liker å gjøre det du har gjort før, eller som virker ukomplisert og greit?

Og hva slags type du nå enn er - tar du hensyn til det?

Poll på vei!

Jah! Alt nytt er gøy. Jeg prøver å lære meg å tøyle en ekstrem rastløshet, men en vakker dag...

Jeg kan svare nei på det meste av det du spør om, bortsett fra smake på ny mat. Det elsker jeg!

JA!
Jeg skulle veldig gjerne ha opplevd alt det går an å oppleve omtrent, bortsett fra kanskje enkelte ekstremsporter som basehopping og lignende.

Maverick skrev:

Jah! Alt nytt er gøy. Jeg prøver å lære meg å tøyle en ekstrem rastløshet, men en vakker dag...

Maverick sier det ganske treffende.

Jeg er veldig lite eventyrlysten, og vil helst bare ha hverdag hele tida. Triste greier.

Jeg er en drømmer.
Men ser at jeg ikke får gjort det jeg drømmer om.

Jeg tenker vel aldri på meg selv som eventyrlysten, men innser at jeg er det i forhold til de tingene du nevner. Jeg tenker i retning av mer ekstrem utfoldelse når jeg tenker eventyrlysten, mine egne aktiviteter ser jeg på som ganske normale og nesten mainstream. Hadde jeg klatret K2 eller Ama Dablam så hadde jeg kanskje tenkt på meg selv som eventyrlysten, men mulig min oppfatning av begrepet er noe snever.

Ja, det er jeg i forhold til HIs denifinisjon (bortsett fra det med sport ), men jeg har vel blitt relativt satt etter at jeg fikk barn. Nå fikk jeg ikke barn før jeg var 37, så jeg hadde mange år med mye reising og lange utenlandsopphold før det. Jeg føler meg dog nokså ferdig med den mest ekstreme eventyrlysten (av typen bo et år på en stillehavsøy), men ser ikke bort fra at en mer omfattende reiselyst melder seg igjen, forutsatt at jeg klarer å få bukt med en temmelig begrensende flyskrekk.

Annet. På noen områder, absolutt. På andre er jeg en skikkelig trygghetsjunkie.

På noen områder utfordrer jeg meg selv, på andre tillater jeg meg selv å bli i komfortsonen.

Jeg er det kjedeligste mennesket jeg kjenner i så måte, jeg liker hverdager og det vante. Jeg kan gjerne tenne på en spennende idé, men etter hvert som den synker inn, finner jeg på alt av unnskyldninger for å slippe. Jeg får dekket eventyrlysten gjennom bøker og film.

Jeg er litt både og.
Jeg liker å reise nye steder og se nye ting, men trives også veldig godt med å reise tilbake til kjente steder, noe som ofte er enkelt når ungene er med. Jeg liker å smake på ny sammensetning av mat jeg liker (kjøttretter/kyllingretter), men jeg liker ikke å smake på ny mat. (Som div. sjømat, gåselever, frosk og snegler.) Jeg liker å treffe nye mennesker, men bare de jeg har interesse av å bli kjent med. Jeg liker noen nye sporter, jeg kunne tenkt meg å lære å danse, men ikke å kaste kule. Jeg liker ikke farlige ting (som å være usikret i store høyder eller sove der det er farlige småkryp), men jeg liker spenning.

Jeg har lyst til å være eventyrlysten men tør ikke 🙂 Er litt for pysete av meg. Jeg har lyst å reise rundt, å oppleve nye steder men jeg liker ikke for mye spenning 🙂

Jeg kan godt smake på nye matretter og slikt, det gjør meg ikke noe.

Er ikke sånn at jeg liker meg best hjemme, jeg er litt rastløs av meg og liker å oppleve nye ting. Men kan nok være en liten bremser også hvis det er noe som virker skummelt.

Så det er vel både og. Drømmer mer kanskje om ting men tør ikke prøve 🙂

Ja til alt, men ønsker å få praktisert mer enn jeg gjør nå.

Jeg føler at jeg er eventyrlysten, men på vent for tiden.

Definitivt veldig eventyrlysten pre-barn, og har tro på at jeg skal bli det igjen når ungene bare blir litt større. Både jeg og mannen gleder oss veldig til safari i Afrika, men venter til minstemann er .... 8-10 år kanskje?

Jeg ble oppriktig lei meg da jeg ikke kunne møte på den "idrettsdagen" på jobb da inderne våre skulle lære oss crikett. Og jeg spiste snegler for første gang i forrigårs ( det var alldeles nydelig ... hvis noen lurte).

Ja!

Jeg har riktignok ikke planer om å ete snegler eller hoppe i fallskjerm, men eventyrlysten er jeg. Rastløsheten gir seg visst aldri, men den lar seg stogge.

Ja, veldig!
Elsker å reise, nye smaker, nye opplevelser, annerledes mennesker(enn meg selv) osv.,
synd mannen min ikke er der, er vel det som er en del av vår forskjell....

Sammenlignet med de fleste andre er jeg nok trygghetssøkende i større grad enn eventyrlysten.

Jeg har en del ting jeg drømmer om å gjøre, men det blir ofte litt etterfulgt av ...når jeg blir eldre/barna blir større.
Jeg er ikke særlig redd og engstelig av meg, så det har ingenting med saken å gjøre.

Jeg har gjort ting som enkelte blir overrasket over, men det er i veldig liten skala og kanskje blir folk overrasket fordi de vet hvor .. kjedelig/trygghetssøkende jeg er.
Foreldrene mine ble f.eks. overrasket over yrkesvalget mitt, og over at jeg dro alene på backpackertur for noen år siden.

Jeg drømmer om å reise mer. Jeg liker å bli kjent med flere mennesker, se nye steder, observere kulturer jeg ikke kjenner. Mat er jeg kanskje litt redd for - mest av redsel for å møte noe jeg ikke klarer å spise, og dermed framstå som uhøflig/utakknemlig. Det er ganske mange sportsgreier jeg kunne ha tenkt meg å prøve - stort sett av friluftskarakter som klatring, brevandring, rafting, padling, og paragliding.

Jeg er ganske eventyrlysten ja. Opplever gjerne nye ting. Men ikke så eventyrlysten at jeg oppsøker fare.

Definitivt trygghetssøkende. Og etter barn i enda sterkere grad enn tidligere.
Jeg har vert både i østen og i USA og opplevd å bli redd og utrygg. De opplevelsene gjør at jeg ikke har det minste lyst å reise tilbake med barna.